Denne uka spilte jeg tennis igjen. Jeg tapte 2-6, 4-5, tror jeg det var. På 4-5 i andre sett var timen slutt. Resultatet betyr ikke så mye. Det er viktigere at jeg føler at jeg får til noen ting, enn at jeg vinner. Etterpå tenkte jeg: Er linken mellom bordtennis og tennis egentlig så åpenbar?
På mange måter er bordtennis en fin inngangsport til tennis. Du lærer å slå en ball fram og tilbake, litt om geometrien som idrettene deler, koordinasjon hånd-øye og så videre.
Men samtidig er bordtennis gift for tennisen din. Jeg begynte å spille bordtennis som sju-åtte-åring, og spilte ganske jevnt og trutt fram til jeg var ca 17. Stort sett til hobbybruk, men nok til at jeg etter hvert spilte det uten å tenke. Kroppen gjorde ting automatisk.
Bordtennis er en enklere sport enn tennis på den måten at du slipper unna med mye mer, i alle fall på amatørnivå. Hva er det første rådet du får når du spiller tennis? «Se på ballen». Jeg regner med at det samme rådet gjelder for bordtennis, men her er en hemmelighet: Du trenger ikke se på ballen i samme grad som du må i tennis. Tennisracketen straffer deg dersom du ikke får et rent treff. Dersom du ikke treffer midt i bordtennisracketflaten, gjør det ikke så mye.
Konsekvensen av den tilgivende bordtennisracketen ble at jeg aldri så på bordtennisballen helt til den hadde forlatt racketen. Jeg så på bordet, og hvor ballen skulle gå. Selv om jeg ikke vil, merker jeg at jeg gjør det samme på tennisbanen, selvsagt med elendige resultater.
Som sagt; bordtennis straffer deg ikke så hardt. I begge idrettene oppnår du slagkraft ved å få fart på rackethodet i trefføyeblikket. I tennis må hele kroppen i aksjon for å få det til, fra bein til overkropp og armer. I bordtennis kan du slippe unna med dårlige forberedelser, fordi alt avgjøres av svingarmen. I alle fall på det nivået jeg spilte.
I tennis skal du helst ta mange små steg for å komme i perfekt posisjon til ballen før slaget. I bordtennis slipper du unna med mye dersom du har en god arm. Jeg merker at dette henger igjen når jeg spiller tennis. I stedet for å jobbe for å komme i god posisjon, tror jeg at jeg kan reparere alt med underarmen i slagøyeblikket. Hvilket selvsagt er bare tull.
Det bringer oss til en siste forskjell mellom tennis og bordtennis: Håndleddet. Etter det jeg har sett av instruksjon, skal håndleddet være avslappet gjennom slagene i tennis. I bordtennis er det helt omvendt, det er håndleddet som avgjør mengden skru og retning på ballen. Å slå en ball med et håndledd som knapt deltar, er vanskelig når man kommer fra bordtennis-bakgrunn. Se f.eks denne forehanden fra Federer:
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=b8f2dPzVWnU]
Andre som har erfaringer med bordtennis kontra tennis?
du er helt på jordet…
Kan godt hende. Hva tenkte du på konkret?
Jeg begynte selv å spille bordtennis i det små, før jeg entret tennis-banen første gang som liten gutt. De første årene på tennisbanen husker jeg at jeg fikk høre av en trener at jeg hadde overdreven håndleddbruk samt at jeg ikke slo ordentlig igjennom ballen. Dette kan jeg nok ha tatt med meg fra bordtennisen. En lettvint løsning som det er lett å ty til i begynnelsen. I bordtennis er jo slagteknikken veldig eksplosiv, og posisjonering ikke i nærheten så viktig som i tennis – derfor er det et godt poeng at dette kan være en konsekvens av bordtennisspilling. Selvom jeg ikke spilte dette så mye, tok det tid før grunntekknikken satt og at jeg kom på et temmelig høyt nivå – men dette kunne forsåvidt skjedd selv uten tidligere bordtennisspilling. Tennis er en vanskelig iddrett, så at de første stadiene preges av ting som dette er på ingen måte uvanlig. At bordtennisen er med på å forsterke dette er jeg overbevist om. Synes artikkelen belyser forholdet godt.
Dette var god lesning. Selv har jeg ikke særlig erfaring fra bordtennis men kan godt tenke meg elementer fra en sport kan være hemmende i en annen.
Tennis er gøy, men for meg som relativt nybegynner kan det være utrolig frustrerende å sette alt sammen. Jeg vet i teorien hva som er viktig og rett å gjøre, men når fotarbeid, blikk, tyngdeforskyving, skulderrotasjon, kontaktpunkt osv skal gjøres noenlunde rett i eksakt rett øyeblikk går det ofte galt. Timing is everything og her henger jeg langt etter siden jeg begynte i voksen alder.
Jeg leste i en gammel dansk tennisbok fra 80 tallet at 70 prosent av feilslag skyldes dårlig øye/ball koordinasjon.
Foreløping lever jeg på de ytterst få gangene jeg treffer noenlunde rent og ballen havner omtrent der jeg vil ha den. Det er det ultimate rushet.
En ting med tennis og bordtennis er at hvis du spiller mye tennis før du spiller bordtennis, vil det hjelpe deg, men hvis du spiller bordtennis før tennis vil det bli så uvant å slå på tennismåten at du trenger lang tid for å bli vant med det igjen.