Jon Levey hos Tennis.com har testet Björn Borgs gamle Donnay-racket på ny. Les om den erfaringen her.
2 kommentarer
Artikkelen bygger på en artikkel fra Tennis Magazine, der tidenes 10 beste/viktigste racketer kåres. Originalartikkelen finnes visstnok ikke på nett. Jeg synes temaet er interessant og skulle gjerne lest en artikkel som tar for seg teknologiutvikling innen tennis (hovedsaklig racketer og strenger), hvilke «paradigmeskifter» vi har opplevd (ala Bokløw-stil, og klappskøyter), hvilken betydning de har hatt og hvordan. Er det f.eks «middelmådige» tennisspillere som har hatt stor suksess utelukkende pga et teknologisk forsprang?
Vet du om noe er skrevet om dette?
Jeg skal ikke påberope meg noen stor ekspertise her. Det er nok flere lesere som har mer peiling på racketuviklingen, og hva den har betydd for spillet. En grei oversikt over utviklingen finnes her: http://www.tennisnuts.com/ishop/677/shopscr690.html.
Jeg vil tro at de stadig bedre racketene har hatt samme virkning for tennis som autofokus-kameraer og digitalkameraer har hatt for fotografiet: Terskelen er senket, og det er lettere å bli brukbart god. Dagens racketer gir spilleren en større feilmargin.
Selv om dagens kameraer kan gjøre de fleste til ok fotografer, er det ingen som automatisk blir Robert Capa av den grunn. Det trengs kunnskap om komposisjon, lys, lukkertider/blenderåpninger og selvsagt mye hard jobbing og en stor x-faktor for å bli kanongod. På samme måte er det ingen som blir kjempegode i tennis bare med en god racket. Jeg tror det er særlig servereturene som har tjent på de nye racketene og strengene. Jeg tror det var bladet Tennis som for noen år siden fikk Mark Philippoussis til å serve med en gammel treracket, og han klarte over 160 km/t selv med den. Men å returnere slike server med en treracket er verre.
Artikkelen bygger på en artikkel fra Tennis Magazine, der tidenes 10 beste/viktigste racketer kåres. Originalartikkelen finnes visstnok ikke på nett. Jeg synes temaet er interessant og skulle gjerne lest en artikkel som tar for seg teknologiutvikling innen tennis (hovedsaklig racketer og strenger), hvilke «paradigmeskifter» vi har opplevd (ala Bokløw-stil, og klappskøyter), hvilken betydning de har hatt og hvordan. Er det f.eks «middelmådige» tennisspillere som har hatt stor suksess utelukkende pga et teknologisk forsprang?
Vet du om noe er skrevet om dette?
Jeg skal ikke påberope meg noen stor ekspertise her. Det er nok flere lesere som har mer peiling på racketuviklingen, og hva den har betydd for spillet. En grei oversikt over utviklingen finnes her: http://www.tennisnuts.com/ishop/677/shopscr690.html.
Jeg vil tro at de stadig bedre racketene har hatt samme virkning for tennis som autofokus-kameraer og digitalkameraer har hatt for fotografiet: Terskelen er senket, og det er lettere å bli brukbart god. Dagens racketer gir spilleren en større feilmargin.
Selv om dagens kameraer kan gjøre de fleste til ok fotografer, er det ingen som automatisk blir Robert Capa av den grunn. Det trengs kunnskap om komposisjon, lys, lukkertider/blenderåpninger og selvsagt mye hard jobbing og en stor x-faktor for å bli kanongod. På samme måte er det ingen som blir kjempegode i tennis bare med en god racket. Jeg tror det er særlig servereturene som har tjent på de nye racketene og strengene. Jeg tror det var bladet Tennis som for noen år siden fikk Mark Philippoussis til å serve med en gammel treracket, og han klarte over 160 km/t selv med den. Men å returnere slike server med en treracket er verre.