Jeg har sett tennisens framtid, og dens navn er Andy Murray

Tennis på tv:
Andy Murray – Rafael Nadal 6-2, 7-6, 4-6, 6-4
Semifinale, US Open

Fantastiske greier. Avslutningen av denne kampen er det beste som er spilt i dette US Open. Nadal er tydelig sliten etter hardkjøret de siste månedene, men klarte likevel å tvinge seg selv til en heroisk innsats. Andy Murray er en mer naturlig hardcourtspiller, og viste hele registeret. Han vant poeng ved nettet og fra grunnlinjen, han servet en haug med ess og holdt hodet kaldt når det måtte holdes kaldt.

Murray har en nydelig touch ved nettet, og jeg er svak for den tilsynelatende uanstrengte backhanden hans. Og framfor alt straffet han Nadals korte, overskrudd slag, noe som er lettere på hardcourt enn på grus.

Jeg trodde kampen glapp for Murray i begynnelsen av fjerde sett. Murray holdt til 1-0 i sin egen serve. I neste game avverget Nadal sju breakballer før han holdt serven, og brøt Murray blankt i det påfølgende gamet. Murray ble ikke knekt av den grunn, men brøt tilbake like etterpå.

Det stiligste med denne seieren er hvordan Murray lot Nadal smake litt av sin egen medisin. Vanligvis er Nadal den som går seirende ut av lange dueller. I denne kampen syntes Murray det var helt greit med lange dueller, og forbløffende ofte var det han som klarte å skifte retning på ballen og øke tempoet. Nadal gjorde en del ting som jeg ikke har sett fra ham på hardcourt før, blant annet den desperate stoppballen på matchball. Det var den første matchballen til Murray, og hvis Nadal hadde holdt til 5-5, kunne han fort tatt kampen. Det var noe desperat over den siste ballen fra Nadal, som om han bare ville bli ferdig med kampen.

Murray – Federer er finalen. Jeg holder Federer som svak favoritt. Den som server best, vinner.

BBC: Murray stuns Nadal to reach final

Av Åsmund Ådnøy

Skriver tennisbloggen. Bor i Stavanger. Tennisspiller med præriestore rom for forbedring.

Legg igjen en kommentar