Litt mer om Wimbledon-finalen

Jeg blir ikke helt ferdig med Wimbledon-finalen mellom Federer og Nadal. Selv om Federer kalte det sitt tøffeste tap noensinne, kan han ta med seg en viktig ting: Turneringen viste at han lever i beste velgående som toppspiller. Ryktet hans ville fått seg en alvorligere knekk dersom han hadde tapt i strake sett, slik han absolutt kunne gjort. I stedet kom han tilbake i to tiebreaks, og presset Nadal til å ta ut det ytterste, og det på en dag hvor han selv var svak fra grunnlinjen.

Federers tap mot Djokovic i Australian Open og Nadal i Paris, var av den ynkelige sorten. Det var ikke Wimledon-tapet. Nadal kommer ganske sikkert til å overta førsteplassen på rankingen, men jeg tror fortsatt Federer kommer til å vinne 14-15 Grand Slam-titler, og gå forbi Sampras. Legg merke til at selv i en dårlig sesong etter Federer-målestokk, er det bare turneringsvinneren som slår ham i Grand Slam-sammenheng. De tåpelige tapene mot Stepanek, Fish og Roddick kommer i mindre turneringer. Federer har kanskje fått noen ord i øret fra Sampras om verdien av å spare seg til de store anledningene, for å ha en lengst mulig karriere.

Apropos Sampras: Med Nadals seier i French Open og Wimbledon, tror jeg han ender året som nummer én. Federers drøm om å kopiere seks strake år som verdensener ved årsslutt, som Sampras var 1993-98, tror jeg blir knust i år.

Av Åsmund Ådnøy

Skriver tennisbloggen. Bor i Stavanger. Tennisspiller med præriestore rom for forbedring.

Legg igjen en kommentar