Tennis på tv:
Ana Ivanovic – Natalie Dechy 6-7, 7-6, 10-8
2. runde, Wimbledon
Bortsett fra Oslo, er Paris den hovedstaden jeg har vært i flest ganger. En gang på interrail, en gang på klassetur, to ganger på partur og tre ganger på tennistur. Jeg holder alltid litt med de franske spillerne. Særlig fordi de aldri het slår til.
Alle franske spillere mangler et eller annet. Gasquet er for svak mentalt. Tsonga er for mye skadet. Grosjean og Clement er for små. Mauresmo er for mentalt ustabil. Pierce (fransk statsborger) er for ustabil og mye skadet. Pioline manglet det siste ekstra i hodet og kroppen for å slå de beste. Leconte var elegant, men ukonsentrert. Jeg kunne fortsatt.
Natalie Dechy har lite av den franske elegansen. Hun spiller en ganske mekanisk tennis, se for eksempel på serven hennes, som er en stilstudie verdt. Helt fint utført, men ganske uten personlighet. Men Dechy er, i motsetning til mange andre franske spillere, ei jente som har fått maksimalt ut av karrieren. I dag hadde hun fortjent å slå ut verdensener Ana Ivanovic, som så rådvill og rusten ut på banen. Jeg kom inn i kampen i begynnelsen av tredje sett, og Ivanovic vant gamene bare på viljen. I andre sett hadde hun reddet matchball mot seg med en forehand som traff nettkanten og datt ned to centimeter inne på Dechys banehalvdel.
Ivanovic ser absolut ikke ut som en Wimbledon-vinner. Hun kan i alle fall ikke klage på trekningen. Hvis hun kommer opp mot normal standard i de neste kampene, tipper jeg hun kommer til semifinale mot Serena Williams i neste uke.
