Sju grunner til at tennis ikke er mer populært

Jeg har ruget på denne artikkelen en stund, og her kommer den. Tennis er som kjent verdens beste sport, men verden i sin allminnelighet har ikke oppdaget det. Her er grunnene til at tennis har begrenset appell, slik jeg ser det.

  1. Sesongen er lang og forvirrende. Fotballsesongen varer året rundt, men er såpass enkel at folk kjenner gangen i det: Kontinentale serier begynner i august, norsk sesong fra april og EM/VM om sommeren. Tennissesongen begynner rundt nyttår og holder på til slutten av november. Året begynner med en Grand Slam-turnering (Australian Open), fortsetter med mange småturneringer, går over i grus, så gress, så hardcourt (og hva er nå det?), så innendørs og så videre.
  2. Tennis mangler et VM eller noe tilsvarende. Alle har hørt om Wimbledon, og mange mener det er verdens viktigste tennisturnering. Andre mener at US Open eller French Open er vanskeligere å vinne. Igjen en forvirrende faktor.
  3. Det er så stor bredde i toppen at folk ikke rekker å bli kjent med spillerne skikkelig. De beste spillerne er ikke garantert å komme langt, og hvor mange tilfeldige zappere gidder egentlig sitte klistret til Verdasco-Kohlschreiber?
  4. Tennis er en vanskelig tv-sport. Selv om formatet på en tennisbane er perfekt for tv, er tennis en vanskeligere sport å forstå når du ser på tv. Du klarer ikke å se mønstrene i en kamp bare du svitsjer innom, du er nødt til å se på en god stund for å skjønne kampbildet. Tennis har færre «øyeblikk» enn andre sporter, som boksing (knockouten), fotball (scoringene) eller langrenn (målpasseringen i fellesstart). Tennis har ikke scoringer, resultatet er summen av en lang rekke poeng hvor det er vanskelig å peke ut det ene øyeblikket som kan vises igjen og igjen. Det er ikke tilfeldig at de mest viste tennisklippene på tv gjennom tidene (her bare spekulerer jeg) er McEnroes utbrudd og diverse mestere som synker til bakken etter matchballen. Selve spillet er vanskelig å koke ned til et 15 sekunders innslag.
  5. Reglene i tennis er vanskelige å forstå. Ser du en kamp sammen med noen som aldri har sett tennis før, er det mye å forklare. Hva betyr de og de linjene? Og de linjene utenfor, hva er de til? Hva betyr 15-0 og 15-30, og hvorfor får de serve en gang til hvis de bommer? Hva er tie-break og hva er backhand og forehand? Andre idretter har en lavere terskel: Det handler om å sparke ballen i det ene eller andre målet, eller å komme først over en målstrek.
  6. Norge mangler en ener. Enkelt og greit. Kommer det en stjerne, eksploderer interessen i media og resten av samfunnet. NRK Rogaland hadde i går et innslag om at det er kø for å spille tennis i Stavanger. Du ser det i de norske avisene når det spilles Wimbledon, da skriver de ganske mye om sporten. Det ligger en stor latent tennisinteresse i Norge, og en norsk spiller i verdensklasse ville gitt en åpenbar dominoeffekt.
  7. Tennis sliter med sossestempel. Sporten er lenket sammen med golf i Norge, selv om det er en masseidrett i alle andre land.

Av Åsmund Ådnøy

Skriver tennisbloggen. Bor i Stavanger. Tennisspiller med præriestore rom for forbedring.

5 kommentarer

  1. Punkt 6 er det eneste avgjørende på denne listen, spør du meg. Ingen idretter kan nå opp til fotball i popularitet, men det har med tradisjoner å gjøre. Ser du bort ifra fotball, så er antall nordmenn med i toppen det eneste kriteriet for popularitet i dette landet. En eller to toppspillere i tennis fra Norge, så er tennis en populær idrett, garantert.

  2. Ser av pkt. 6 at du mener å forklare hvorfor tennis har liten appell i Norge. Internasjonalt er vel tennis en av de mest populære individuelle idretter?

    Hva med å sammenligne tennis med bla. Formel 1 og golf?

    Pkt. 1
    «Lang og forvirrende» sesong. Gjelder ikke det Formel 1 og golf også?

    Pkt. 2
    Både tennis og Formel 1 (?) mangler et VM eller tilsvarende? Det samme gjør vel golf?

    Pkt. 3
    For stor bredde i toppen. Er dette spesielt for tennis?

    Til pkt. 4
    Formel 1 har vel heller ingen «øyeblikk» — om vi ser bort fra noen spektakulære kollisjoner.

    Til pkt 5
    Reglene i Formel 1 er enkle i den forstand at det viktigste er å komme først til mål.
    Reglene i tennis er enkle i den forstand at det viktigste er å slå ballen flere ganger enn motstanderen over nettet.

    Til pkt. 6
    Norge har ingen Formel 1-kjørere, men mange tennisspillere, om enn ingen i verdenstoppen. Formel 1 får mye større oppmerksomhet feks i Sportsrevyen på NRK.

    Til pkt 7
    Godt mulig.

    Personlig tror jeg pkt. 6 — som Petter også trekker frem — er avgjørende. Pga. bla lite befolkningsgrunnlag og manglende tradisjoner er det ikke annet å forvente at tennis er lite populært i Norge — hvis det nå er slik? Har vi tall på dette?

    Kommentarer?

  3. Pkt 3: Jeg følger verken med på golf eller Formel 1, men jeg tror dette er en faktor i spesielt herretennis, som har flest underlag-spesialister. Hadde jeg tilfeldigvis sett på Australian Open, og logget meg på tennis nå, ville jeg lurt på hvor den spennende Tsonga er. Han er borte. Så kommer grussesongen med søramerikanere og latinere i viktige roller, men de forsvinner igjen når Wimbledon-turneringen går mot slutten. Kanskje kan ledertroikaen av Federer, Nadal og Djokovic endre på dette, for de er gode på alle dekker. Men i Sampras-æraen og perioden 1998-03, var det så mange ulike Grand Slam-vinnere og -finalister at jeg tror folk ble forvirret.

    Pkt 5: Hva betyr de ulike strekene på tennisbanen? Hva betyr 15, 30, 40 og deuce? Hva er et game og hva er et sett? Hva er et tiebrerak, hva er en andreserve og hva er en ny førsteserve? Noen ganger er det ikke den som vinner flest poeng som vinner en tenniskamp. Ja, noen ganger er det ikke en gang spilleren som vinner flest game, som vinner kampen (7-6, 0-6, 7-6). Tennis har en bratt læringskurve, brattere enn de fleste andre idretter, vil jeg påstå.

    Jeg vet ikke hvor mange som er interessert i Formel 1. At NRK viser det mye, henger vel sammen med at de har rettighetene.

    Befolkningsgrunnlaget har ikke så mye å si, tror jeg. At Norge har tatt OL-gull på 800 meter, forteller at alt er mulig. Kroatia og Serbia er stormakter i tennis, og små land som Slovakia og Tsjekkia har også lange tradisjoner. Jeg tror tradisjoner er et stikkord.

  4. Pkt 3: På den annen side burde det kanskje være et pluss med stor bredde og variasjon i toppen. Det kan kanskje bli kjedelig dersom få dominerer toppen.

    Pkt 4: Faktisk vil jeg si at dagens tennis har mange øyeblikk. Enkelte ballvekslinger er jo enorme øyeblikk, og en trenger kun se ett game for å underholdes.

    Pkt 5: Reglene ja. Du sier noe, men jeg tror ikke reglene har særlig innvirkning på en sports popularitet. Igjen kan kanskje mangfoldet/komplekset av regler gjøre det spennende. Reglene er ikke _vanskelige_, de er kun — som alle regler — konvensjoner selv om de er mange. Sml. med baseball som har et enormt kompleks av regler (for meg i hvert fall.), men er vel den mest populære idretten i USA. Mer populært enn idretter med et mindre kompleks av regler.

    Pkt 6: TV-rettigheter. Men hvorfor har NRK kjøpt rettighetene til Formel 1 og ikke feks Grand Salam (bortsett fra Wimbledon nå igjen)? Pris eller etterspørsel? Jeg vil tippe pris som hovedargument.

    Nei, jeg går for manglende tradisjoner og norske spillere i verdenstoppen. 🙂

Legg igjen en kommentar