Jeg fikk hakeslepp da jeg leste at Martina Hingis er innblandet i en mulig kokainsak, etter en test tatt i årets Wimbledon-turnering. Hingis er den siste jeg ville lenket til bruk av kokain. WTA sier de ikke kjenner til saken, så alt er litt uklart akkurat nå.
Hun har alltid virket et hakk smartere enn resten av jentene på WTA-touren, og hun har ikke lagt skjul på at hun mener det selv også. Så kokain? Det er for partyfolket, hipsterne og de mindre glupe. Hingis har vært det motsatte gjennom hele karrieren. Kontroversene hun har vært innblandet i, har kommet som følge av enkelte idiotiske handlinger på banen, og Hingis sin store kjeft.
Så jeg har litt vanskelig for å se for meg Martina Hingis med nesa i en stripe kokain. Nå legger hun opp for andre gang, og denne gang kommer hun ikke tilbake. Dette er hva hun selv sa torsdag:
«They say that cocaine increases self-confidence and creates a type of euphoria,» she said in a statement. «I don’t know. I only know that if I were to try to hit the ball while in any state of euphoria, it simply wouldn’t work.
«I would think that it would be impossible for anyone to maintain the coordination required to play top class tennis while under the influence of drugs. And I know one other thing — I would personally be terrified of taking drugs.»
Skyldig eller ikke, så er dette en trist slutt på en fin tenniskarriere. Hingis var bare 17 år da hun vant tre av sine fem Grand Slam-titler. Alle spådde store ting. Så kom kraftspillerne (Davenport, Williams) for fullt, og Hingis ble for lett. Comebacket for to år siden var et kjærkomment pust av nytt liv for Hingis og dametennisen, uten at Hingis klarte å vinne flere Grand Slam-titler.
Jeg så Hingis spille live to ganger, French Open 2000 og 2006. Begge ganger var det en fornøyelse. Få andre ser ut til å elske selve spillet så mye som Hingis når de er på banen.
