Roger Federer slo Pete Sampras 7-6, 7-6 i den andre oppvisningskampen mellom dem. De var nok enige om å gjøre det mer spennende enn i det første møtet deres, men jeg tror ikke Federer uansett ønsker å tape mot en ti år eldre motstander. Så to tie-breaks er et perfekt resultat for dem begge. Ikke helt 1-1 i innbyrdes oppgjør (Federer vant også det første), men nesten.
Steve Tignor har som vanlig noe innsiktfullt å si om saken. Han merket seg stilen til Sampras, som er ulik de fleste andre som møter Federer: Sampras tvinger kampen inn i sitt spor, akkurat som han gjorde det i sin aktive karriere. Jeg syntes alltid det var fascinerende å se Sampras spille mot Andre Agassi på raske dekker, for eksempel US Open i 2001 og 2002. Sampras var litt tregere på den tiden enn i sine beste dager, og visste at Agassi kunne passere ham ved nettet. Så Sampras holdt seg til grunnlinjen i mange av sine games, og spilte høyrisiko-tennis derfra. Han hadde dagen i begge de klassiske oppgjørene fra 01 og 02, og nektet å spille med den sikerheten i grunnslagene som ville gitt Agassi en fin rytme på hans grunnslag. Gambling, men det virket.
Tignor hadde følgende gullkorn om Sampras sin spillestil:
Sampras was less a classic serve-and-volleyer in the
Edberg-Rafter vein than he was a server who also volleyed
En server som også slo volleyer. Nydelig formulering.
Flere som holder seg oppdatert, om du har noen spørsmål til Federer eller Sampras, send meg på mail før kl 1145 så skal jeg spørre dem for deg : )
Eh…javel? Hvor er du i verden?
Jeg lurer i så fall på hvilken av Sampras sine rekorder han tror Federer vil ha vanskeligst for å slå. Jeg ville sagt seks år på rad som nummer én i verden, selv om Federer har fire nå.
Macau er stedet og kampen er nettopp over, Sampras «vant»;
«Han trodde Roger vil slå alle rekordene hans tilslutt, kun et spørsmål om tid (noe vi alle tror igrunn), men ja – den hardeste er selvfølgelig antall år, da den ikke åpner for feil, men gjennomsnittlig god form».