Verdens beste taktiker

Talent kan defineres på ulike måter. Det kan være evnen til å prestere under press (Pete Sampras), eller en evne til å gjøre ting som ingen andre klarer. (Federer, McEnroe). Eller det kan være evnen til å få maksimalt ut av eget talent. I siste kategori vil jeg plassere Mats Wilander, Ivan Lendl og ikke minst: Brad Gilbert.

Gilbert hadde ingen naturlige talenter som tennisspiller, men likevel var han i verdenstoppen i årevis. Hans bok Winning Ugly er blitt en internasjonal klassiker, hvor Gilbert gir sine oppskrifter på hvordan du vinner samme hvor dårlige forutsetninger du har.

Du bør lese denne artikkelen fra The Guardian i sommer, hvor Gilbert sine læresetninger blir presentert. De er:

1 Know your strengths and weaknesses.
2 Understand your opponent’s strengths and weaknesses.
3 Spend time thinking about «How can I put my strengths on my opponent’s weaknesses?»

Enkelt og greit. Tenniskamper vinnes ved at man bruker egne styrker mot motstanderens svakheter. Ta for eksempel Nadal mot Federer på grus. Nadals beste slag er forehanden. Federers svakeste, særlig på grus, er backhanden. Nadal vinner fordi han får slå mange forehander mot Federer sin backhand.

Det finnes andre grunnregler for tennistaktikk også. La det med en gang være sagt at jeg er en fryktelig dårlig tennisspiller. Alle ideer jeg har om taktikk blir forlatt til fordel for en mental graut så snart jeg er på banen. Men en god regel er å slå diagonalt når du er på defensiven. Hvis du slår diagonalt (altså mot det lengste hjørnet), slår du over nettet hvor det er lavest. Du har mindre risiko for å slå utenfor banen, både i lengde- og sideretning. Og du gir motstanderen din færre muligheter til å vinkle deg ut av banen.

Slår du ned langs linja, er det større fare for at du slår ut. Det er et såkalt lavprosentslag. Når spillere skal prøve å avgjøre en ballveksling, skjer det gjerne ved at de slår ned langs linjene i stedet for diagonalt. Ikke bare er det større fare for å slå utenfor sidelinjen, nettet er også høyere ute ved kanten, så det krever mer presise slag. Noen spillere prøver seg ned langs linja fra defensive posisjoner, men da er det ofte som siste utvei – et deperat trekk for å prøve å vinne en ballveksling de egentlig er ute av.

Av Åsmund Ådnøy

Skriver tennisbloggen. Bor i Stavanger. Tennisspiller med præriestore rom for forbedring.

Legg igjen en kommentar