En slags seiltur på Mjøsa

Det fins så mange drømmer om en gong å bli fri,
det fins så mange lengsler å spekulere i.
Mallorca, Rouen med rødvin og sang.
Men støtt når vi får lyst og utferdstrang –

Så seile vi på Mjøsa i en sprøkkin holk…

Bilmusikken blir en annen enn før når en toåring har et avgjørende ord med i laget. En av feriens mest spilte plater i vår Skoda, er fjorårets Onger er rare med Maj Britt Andersen. Den inneholder Prøysen-sanger i hennes versjoner. Komikeren Gustav Nilsen dukker opp som Alf-imitator på to av sangene, blant annet Mjøsa-hymnen.

Bytt ut Mallorca, Rouen med Wimbledon, Roland Garros, og Prøysens tekst kan handle om en sterkt tennisinteressert nordmann som lengter bort. (Det ville ikke passet like godt til melodien, men det er en annen sak.)

Tennisanlegget på Frogner er et slags Mjøsa i Oslo. Med toåringen på slep besøkte jeg tennisbanene på en sjelden solfylt august-dag. Hun fant en tennisball i graset bak den ene banen, og det var grunn nok for henne til å bli der en liten halvtime. Så vidt jeg kunne se, er det 12 baner der, nesten alle grus. Tennisanlegget ligger rett til høyre for inngangen til Vigelandsparken. Vi spiste matpakke og appelsin, og det var en fin og passe lang strekning hvor Nina kunne løpe fram og tilbake mens hun sa «aaa».

Denne formiddagen var det temmelig tynt på banene. Men de få som var der, så ut til å ha peiling. To tenåringsgutter utvekslet grunnslag med stor presisjon. Høyt over nettet, mye overskru, nedfallspunkt nær grunnlinjen. Solide greier, om enn litt monotont.

På en annen bane spilte ei 12 år gammel jente mot en eldre trener. Jeg vet hun er 12 fordi moren sa det. Hun satt på en benk like ved og fulgte hvert slag. Dattera begynte ved en tilfeldighet som 9-åring, og trente nå hardt for å bli bedre. Forbildet er Justine Henin. Ut fra spillestilen minner hun mer om Kim Clijsters, med hard jobbing på grunnlinja og jevn, men litt upersonlig stil.

I det vi gikk, kom også stortalentet Johan Skattum for å spille.

(En annen ting: Prøysen trekker fram Mallorca og Rouen som to eksempler på folks lengsler. Mallorca kan jeg forstå, for på 60-tallet – da sangen ble skrevet – begynte folk så smått å dra til Syden. Men Rouen? Mulig at byen ble valgt fordi han måtte ha noe som rimet på sang-trang, men likevel. Rouen er en liten (ca. 100.000) by i Normandie, som har noen berømte kirker, men ikke mye annet, ifølge Wikipedia. At noen skal ha et brennende ønske om å reise dit, virker usannsynlig.)

En kommentar til “En slags seiltur på Mjøsa

  1. Petter

    Hehe, pleier selv å spille på Frogner. Greie baner. Og bare 100 kroner for en time. De har også en hardcourt-bane.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *