Problem: Det er for mange turneringer i året, og spillerne er slitne og skadde.
ATP sin løsning: Flere kamper!
Herlig. Det såkalte Round Robin-formatet har til nå bare vært brukt i ATP-sluttspillet. Det tilsvarer gruppespillet som alle kjenner fra fotballmesterskap. Bakgrunnen er at publikum skal være sikret å se mer enn én kamp med sin favorittspiller.
Jeg tror nok også at arrangørene er fornøyd med det nye opplegget. Tidligere har mange toppspillere fått store summer for å stille i en turnering, for så å tape ynkelig i første kamp, med en enorm sjekk i bagasjen. Kafelnikov var særlig beryktet for den strategien.
En annen morsom ting med Kafelnikov er at han nærmest egenhendig sørget for å innføre det utskjelte ATP-racet. Da Kafelnikov ble verdensener våren 1999, tapte han deretter sju kamper på rad. ATP mente det gikk på tvers av folks logiske sans at en fyr i så dårlig form kunne være verdens nummer én, og innførte fra 2000 ATP-racet, en fjollete ranking som baserer seg på resultatene fra 1.januar, ikke en rullerende 52-ukers kalender. Mer om Kafelnikov på Wikipedia.
Det var en lang digresjon, tilbake til turneringen i Adelaide og Round Robin: Det var turneringen hvor Lleyton Hewitt (bildet) slo gjennom i 1998. Han er med i år også. Det er åtte grupper med tre spillere, og vinneren av hver gruppe går til kvartfinale.