I 2001 var jeg på French Open, og så en kamp på Suzanne Lenglen-banen, jeg husker ikke hvilken. Mens spillerne hviler mellom gamene, vises stillingen på de andre banene på resultattavlen.
Det gikk et sus og flerfoldige «oh la la» gjennom forsamlingen da vi så at tittelforsvarer og publikumsfavoritt Gustavo Kuerten var i trøbbel. Motstander var Michael Russell. Etter at kampen på vår bane var slutt, viste de stillingen i Kuerten-kampen. Vi så stillingen gå over i matchball til Russell. Som Kuerten reddet, og snudde kampen.
Seks år senere: Russell gjør det vanskelig for Lleyton Hewitt, men taper i fem sett. Det forteller mest om Hewitt, som virkelig er en skygge av sitt unge, sultne jeg.