En kamerat av meg kan snakke om Alex Corretja sin crossede backhand til tårene pipler fram. Nå må han gråte av andre grunner: Corretja legger opp.
Med all respekt for min Corretja-elskende kamerat, så har det ikke vært så mange fine backhander fra den kanten de siste årene. Ikke andre slag heller, for Corretja sin karriere har vært i fritt fall i noen år.
Ikke så rart, for med hans spillestil vil selv den mest veltrente kropp gi tapt til slutt. Corretja handlet – ved siden av en fin backhand – om å slite, løpe, krige og svette motstanderen i senk. Som de fleste andre spanjoler var han best på grus.
Hvordan vil Alex Corretja sin karriere bli bedømt? Jeg mener han er den beste av sin generasjons spanjoler. Carlos Moya hadde forehanden og vant French Open, og var en kort stund nummer én i verden. Albert Costa hadde en like god backhand som Corretja, og vant French Open han også.
Corretja vant aldri noen Grand Slam. Men han vant ATP-sluttspillet i 1998, hvor han blant annet slo Sampras innendørs.
Trist nok for Corretja, så er det kampene han tapte som vil bli husket. Han ble verdenskjent i 1996, da han spilte mot Pete Sampras i kvartfinalen av US Open. Det er kanskje 1990-årenes mest omtalte kamp: Sampras tok det første settet, men Corretja tok de to neste. Sampras var helt tom for krefter i det femte settet, hvor han støttet seg på racketen og kastet opp mellom to ballvekslinger. Sampras avverget Corretjas machtball da han kastet seg for å dekke en diagonal forehand ved nettet, og vant da Corretja slo en dobbeltfeil.
Corretja tapte finalen i French Open ´98 mot Moya, og tre år senere mot Gustavo Kuerten. Det var et av Corretjas problemer: Hvis motstanderen spilte sitt beste, var ikke Corretjas toppnivå i samme klasse.
PS: Corretja fikk sin revansje over Sampras i 2002. USA valgte selvsagt å spille på gras i Davis Cup-oppgjøret mot Spania. Sampras tok de to første settene mot Corretja, men tapte mot den gras-hatende Corretja likevel. Auda.
