Det er en eldgammel kunst å finne formen til rett tid. Så langt tror jeg ingen har klart å treffe med toppformen hver gang, bortsett fra dop-hjulpede tullinger.
Oppkjøringen til US Open er den lengste i sesongen. Det spilles hardcourt-turneringer over hele Nord-Amerika. De som spiller uke etter uke, kan få en god følelse med underlaget. Samtidig risikerer de å være dauslitne når alvoret begynner. De som spiller lite, eller på grus i Europa (idioter!), risikerer å mangle nødvendig kamptrening. Samtidig har de mer energi igjen enn dem som har spilt kamp etter kamp siden Wimbledon.
Det er et evig dilemma, og presset på spillerne for å få dem til å spille mest mulig er stort. Men det er latterlig at de beste herrespillerne må spille Masters-turnering i Toronto den ene uka, og ny Masters i Cincinnati uka etter. Roger Federers tap for Andy Murray blir ikke fullt så sjokkerende sett mot den bakgrunnen.
På samme måte bør Hamburg Masters raskest mulig tuppes ut av kalenderen. Den spilles uka etter Roma, og når Federer og Nadal i år spilte finale i Roma på søndagen (5 sett), forstår jo alle at de ikke gidder å spille uka etter i nordtysk duskregn.