Kvinnenes kvalifiseringsturnering er fattigere på profiler enn herreklassen. Det henger sammen med at damesiden er mer statisk enn herreklassen. Nivåforskjellen på de beste og de ikke fullt så gode er så stor at det er lengre mellom døgnfluene, og lengre mellom de falne storspillerne i kvalifiseringskampene.
Romina Oprandi fikk sitt gjennombrudd i Roma-turneringen tidligere denne måneden. Hun henger fortsatt med i kvalikspillet. Det gjør ikke Henrieta Nagyova, som jeg husker spilte mot Natalie Dechy i en kamp jeg så i Paris for noen år siden.
Veteranen Anne Kremer prøver å komme seg til hovedturneringen. Clarisa Fernandez er spilleren med størst meritter blant kvalikspillerne. Hun var faktisk semifinalist i 2002, og har alle kjennetegn på en one-slam-wonder: Etter 2002 har hun ikke prestert noe av betydning på tennisbanen.
