Tennis er en sport for unge menn. Nesten alle de beste spillerne, i alle fall på herresiden, hadde sine beste år i første halvdel av 20-årene. De største stjernene glitret allerede i tenårene: Bjørn Borg, Mats Wilander, Stefan Edberg, Boris Becker, Pete Sampras, John McEnroe og så videre: De var stjerner før de kunne kjøpe sprit.
Akkurat nå er Rafael Nadal den beste tenåringen, jeg tror han blir 20 i løpet av sesongen. Amerikanerne har stor tro på at Donald Young kan bli det neste store. Han blir 17 i juli. Så langt har Young spilt ni kamper på ATP-nivå. Han får såkalte wild cards til turneringene han har deltatt i.
Young får bare sjansen i amerikanske turneringer. Jeg skjønner godt at ingen er interesserte i å slippe Young til i andre land, og jeg forstår ærlig talt ikke hvorfor amerikanske turneringsledere fortsetter å sende unggutten på banen på ATP-nivå.
Donald Young blir på siden til det internasjonale tennisforbundet oppgitt å være 66 kilo. Han er sped, liten og ikke fullt fysisk utviklet. Han har tapt alle ni kamper han har fått sjansen i. Motstanderne er ikke av typen du ser spille Grand Slam-finaler: Carlos Berloq slo Young 6-0, 6-0, og Giorgio Galimberti vant i tre strake sett i US Open i fjor. Alex Calatrava, Jean-Rene Lisnard og Paul Goldstein er andre som har knust Young.
Amerikanske turneringer må slutte å gi Young sjansen i turneringer han åpenbart ikke er voksen nok til å spille. La gutten utvikle seg i fred, i stedet for å smadre alle ambisjonene hans ved å sende ham inn i åttende klasse når han burde fått gå på barneskolen en stund til.