Akkurat godt nok

Tennis på tv:
Roger Federer – Marcos Baghdatis 5-7, 7-5, 6-0, 6-2
Finale, Australian Open

Tenniskamper snur på et knips. Marcos Baghdatis kommer til å tenke på det andre settet av finalen når han sovner i natt. Og i noen dager til.

I det første settet hadde han drevet Federer fra side til side, han servet fantastisk og slo vinnere fra alle vinkler. Baghdatis ledet 2-0 i andre sett, og hadde to breakballer til å ta en 3-0-ledelse. Det hadde etter all sannsynlighet betydd en 2-0-ledelse i sett, og da hadde Federer vært ille ute. Federer klarte å bryte tilbake, men det var kyprioten som styrte showet. Han holdt sine egne game enkelt.

I slutten av andre sett klarte Federer såvidt å holde serven sin til 6-5. Baghdatis viste ingen nerver da han skulle serve for å holde seg i settet. Han tok de tre første poengene uten problemer. 40-0 og dermed var tie-break bare et poeng unna. Der ville Baghdatis sin sterke serve blitt et godt kort. I stedet klarte Federer å fiske tilbake de to første servene, og avgjorde på overraskende nettangrep. Han fikk to poeng til på Baghdatis sin lille nervøsitet som kom krypende. Den eneste settballen Federer trengte, slo Baghdatis ut.

Ut? Ja, hoveddommeren overdømte avgjørelsen, og Baghdatis tapte settet ganske kontroversielt. Mange hadde gått i vranglås og skjelt ut dommeren, men Baghdatis så mer ut som en sammensunket sufflé. Det var som han automatisk tenkte at kampen hadde snudd, selv om Federers spill så langt ikke hadde vært imponerende.

Som etter manus vant Federer det tredje settet 6-0, og da var det aldri tvil om seieren. Baghdatis var tydelig preget av mange lange kamper, og kampen ble aldri spennende igjen. Federer traff med returene, og sørget for å la den krampe-plagede Baghdatis løpe mye.

Denne AO-tittelen kommer ikke til å gå inn i rekken av Federers beste turneringer. Til det spilte han for rustent gjennom alle de sju kampene. Likevel er det bare å beundre en fyr som klarer å kjempe seg gjennom kamper hvor han er langt unna toppformen.

Det er dette som kjennetegner toppspillerne: De vet at en motstander som treffer på alt, neppe vil gjøre det gjennom en hel kamp. Selv spillere som Agassi, Sampras og McEnroe hadde bare 2-3 kamper hver hvor alt var perfekt fra A til Å. Baghdatis spilte sannsynligvis sine beste to sett noen gang i begynnelsen av denne finalen. Men Federer klarte å henge passelig med, og når kyprioten hadde fyrt av sitt tyngste skyts, snek Federer seg inn i kampen og filleristet Baghdatis.

Likevel, det var ingen spesielt imponerende kamp av verdenseneren. Jeg tipper Ivan Ljubicic og David Nalbandian skulle likt å spilt i stedet for Baghdatis (som slo ut begge). De er mer rutinerte, og jeg tror begge ville slått Federer i den formen han viste i finalen. Federer fikk bare inn 53% av førsteservene, og hadde 48 upressede feil mot 50 vinnerslag.

Federer har nå sju Grand Slam-titler. Han har passert Edberg og Becker sine seks, og er bare en tittel bak Agassi og Ivan Lendl. Han kommer til å passere begge, kanskje til og med i år.

0 tanker om “Akkurat godt nok

  1. Tilbaketråkk: Nummer 12 for Federer « Tennisbloggen.net

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *