Tennis på tv:
James Blake – Tommy Robredo 4-6, 7-5, 6-2, 6-3
4.runde, US Open
Noen kamper har definitive vendepunkt. Ta for eksempel finalen i French Open i fjor, hvor publikum var lei av at Coria lagde hakkemos av Gaudio, og ville skape litt stemning selv: De satte i gang bølgen i en pause, og Gaudio ble med. Der og da snudde kampen, og Gaudio vant.
I denne kampen kom vendepunktet midtveis i andre sett. Robredo ledet 5-2 og skulle serve hjem en 2-0-ledelse, som ville sendt Blake ut i hengemyra. I stedet begynte Blake å treffe på alt. Ikke i form av halsbrekkende vinnere, mer som et jevnt press mot Robredos skjelvende knær. På tribunen skreik amerikanerne.
Robredo klarte aldri å komme over skuffelsen, selv om det bare sto 1-1 i sett. Jeg gråter aldri for Robredo, til det er han for grå og tam. Men han skylder seg selv å skjerpe hodet når slike anledninger byr seg. Det skjer ikke hver uke.
James Blake mot Andre Agassi i kvartfinalen. Must-see-tv, som de sier der borte.
