Jakten på rettferdighet for Guillermo Vilas

Film: Settling the score
Tilgjengelig på Netflix

Guillermo Vilas sin 1977-sesong er kanskje den mest imponerende noen mannlig spiller har prestert de siste 50 årene:

Vilas vant 16 turneringer.
To av disse var Grand Slams (French Open og US Open). Han tapte finalen i Australian Open.
Han vant 134 kamper, mer enn noen andre har klart i en sesong.
Han vant 46 kamper på rad.

Og likevel: Vilas ble aldri nummer én på ATP-rankingen dette året!

Den sannhetssøkende journalisten er en velkjent figur fra dokumentarfilmer og spillefilmer. I en ny Netflix-dokumentar møter vi en sånn, Eduardo Puppo. Han setter seg som mål å gå gjennom tennisrankingen fra 1970-tallet, for å finne ut hvordan i all verden Vilas aldri ble verdensener. Puppo er argentiner, akkurat som Vilas.

Det blir mumlet litt i munnviken om en konspirasjon for å holde Vilas unna førsteplassen, og heller holde amerikanske Jimmy Connors der. Den teorien blir ikke forfulgt skikkelig, sannsynligvis fordi det ikke er noe der. Dokumentaren Settling the score er mer et bevis på hvor dårlige datamaskinene var i gamle dager (1970-tallet). Når ATP-touren etablerte et rankingsystem basert på poeng, skulle man med våre 2020-hoder tro det var bare å plotte poengene fra uke til uke inn i et regneark, og få en liste fra 1 til uendelig.

Men så gode var ikke datavanene den gang. I 2020 er rankingystemet gjennomsiktig og lager seg selv fra uke til uke. Noe av det spesielle med filmen, er avsløringen av at det på 1970-tallet var en hel del uker hvor det ikke ble kalkulert en verdensranking, så rankingplasseringene ble bare overført fra uka før. Snodige greier. Og hvem som var verdensener ved slutten av et år, virker å ha vært noe et blad, World Tennis, bestemte. Jeg foretrekker 2020-varianten.

Jeg ble sittende og le høyt flere steder i filmen, mest fordi Eduardo Puppos prosjekt blir så altoppslukende. Guillermo Vilas sin karriere overtar livet hans, og etter hvert blir han venner med Vilas og arver alle Vilas sine tennisting og får ordre om å forvalte dem – pokaler, racketer, skitne sokker og svette pannebånd. Kanskje noe av Vilas´ eget fokus på førsteplassen han ikke fikk, ligger her: Han er en samler, en som ikke legger noe bak seg.

I jakten på ranking-sannheten leter Eduardo Puppo opp resultater fra for lengst glemte turneringer, og plotter dem inn i regneark som vokser ham over hodet. Da får han hjelp av en datafyr på andre siden av kloden, og til slutt munner det ut i en rapport på mer enn tusen sider, som viser hvordan Guillermo Vilas ble urettmessig holdt ute fra førsteplassen på rankingen.

Jeg skal ikke avsløre om Vilas får gehør hos tennisforbundet, du kan se filmen selv.

Den andre historien i filmen er Vilas sin karriere, fra Argentina til fire Grand Slam-triumfer. Den delen av filmen kunne vært mer spennende, men greit nok. Det er forholdet mellom journalisten som ble ranking-gransker og storspilleren som aldri synes han fikk det han hadde krav på, som bærer filmen. Avslutningen er nydelig, hvor Vilas rusler rundt i Monte Carlo som en tynn, gammel mann, bare en skygge av tennismaskinen han var på sitt beste.

Anbefalt!

Sjekk denne høykvaliteten!

Denne saken handler om herretennis Jeg har ikke sett så mange klipp av Jimmy Connors og Guillermo Vilas. Dessuten synes jeg at 30 år gamle klipp som regel ser ganske trege ut. Men så fant jeg dette på YouTube, fra finalen i US Open 1977 mellom de to herrene. Eller, herrer er vel feil begrep, Connors var kanskje tidenes største konkurransemann, og Vilas ser ut som en argentinsk midtstopper.

Det er nydelig å se hvordan de driver hverandre rundt, og se alt de fikk til med sine antikvariske racketer. Ja, og at begge ønsker å komme til nettet og avgjøre poengene der. Vilas sin backhand er drepende til tider. Good stuff.

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=SWpY6Qe0go0]

Federer rundet 40

Denne saken handler om herretennis Roger Federer fylte nylig 25, og han vant sin 40. tittel noen dager siden. Tall som gir grunn til å stoppe litt opp.

Hvor mange titler kan sveitseren ta? La oss si at han spiller til han er 30, et konservativt anslag. Det betyr fem sesonger til. La oss si at han tar i snitt fem titler i året. Han har vunnet mye mer enn det de siste sesongene, men ting kan snu seg. Fem sesonger med fem titler betyr 25 titler i tillegg til de 40 han har fra før.

Hvis Federer holder det skjemaet, begynner det å bli interessant. Han tar snart igjen Stefan Edberg (42 titler) og Thomas Muster (44). Boris Becker har 49 titler (ingen av dem på grus!) og Ilie Nastase har 52. Bjørn Borg vant 57 titler i sin korte karriere.

Men altså, hvis Federer holder skjemaet med fem titler i året til han blir 30, kan han passere Agassi (60), Guilermo Vilas (62) og ikke minst Pete Sampras (64).

Legg merke til at Federer ikke har noen sjans på McEnroe (77), Lendl (94) og Connors (109). Hvis Connors sin rekord noen gang blir slått, skal jeg svømme til det påfølgende Ausralian Open, om jeg så er 80 år når det skjer.

Rekord. Hipp hurra!

Tennis på tv:
Rafael Nadal – Robin Söderling 6-2, 7-5, 6-1
1.runde, French Open

Denne saken handler om French Open 54 grusseire på rad er en imponerende rekord. Nadal satte den mens tidligere rekordholder Guillermo Vilas kikket på fra første rad.

Men jeg vet ikke helt. Samme hvor ofte jeg ser Nadal, klarer jeg ikke å bli glad i ham. Gutten selv er sympatisk, men spillestilen hans er som å dra gaffel over tavla. Nadal holder seg tre meter bak grunnlinjen, hvorfra han fyrer av sine overskrudde bomber. Han er verdens beste til å forsvare seg, og forlenger ballvekslingene så mye at motstanderne til slutt gjør feil.

Hadde kampen mot Söderling vært spilt på noe annet enn grus, ville spanjolen vært i store problemer. Han var fullstendig passiv i de to første settene (det første fikk Nadal pga av navnet fra en nervøs svenske). Søderling styrte som han ville med forehanden, og Nadal fisket tilbake sine vanlige overskrudde lomper fra alle kanter av banen.

Nadals backhand er hans svakeste punkt. Han slår den helt inntil kroppen (og med rompa ut i den slaget går), og hadde en del feilslag mot Söderling. Totalt for kampen ble det 30 upressede feil fra Nadal (Federer hadde 49 i sin førsterundekamp, som varte litt lenger). Men seier ble det, og vi får nok se mye til Nadal framover. De som klarer å holde seg våkne, altså.

Både Federer og Nadal har nå vært i aksjon i Paris. Ingen av dem skremte konkurrentene.

Grunnslag for milloner

Det hører med til sjeldenhetene at tennis kommer på forsiden av landets største avis, med seks siders dekning på innsiden. Men det skjedde altså onsdag (tirsdag?) før påske. Historien om 12 år gamle Sander som bor og trener med Guillermo Vilas i Argentina, var fascinerende lesning. Han skal inn i verdenstoppen i tennis.

Norge trenger absolutt en profil i tennis, og kanskje er Sander mannen (gutten, foreløpig) som skal gjøre det. Men altså, hva er vitsen med å reise halve jorden rundt for å klare det? Europa renner over av eksproffer som trenger pengene til en ivrig far og en sønn med store ambisjoner og treningsvilje.

Guillermo Vilas var en av de store spillerne i årene rundt 1980. I 1977 hadde han en av tidenes beste sesonger ever: 17 titler, inkludert to grand slams (Frankrike, USA). Han har utvilsomt mye å bidra med, men jeg vedder på at det bare i Sverige finnes 10-15 trenere med like mye kunnskap som ham.

Kanskje er det like mye en del av poenget at han skal være borte fra familien, for å bli en hardhaus. Det har jo virket for russerne, som har reist til USA og videre oppover rankingslistene. Lykke til uansett. (Ser ikke ut som VG har lagt den på nett, dessverre)