Stikkordarkiv: US Open

Mikhail Youzhny

Federer langt unna pokalnivå

Tennis på tv:
Roger Federer – Mikhail Youzhny 6-1, 6-7, 4-6, 6-4, 6-2
2. runde, US Open 2017

Sein kveld! Ny TV! Eurosport Player-app! Alene i stua!

Det eneste dumme med å se Roger Federer på TV, er at jeg blir veldig nervøs. Og at Federer taper. Det er i alle fall min følelse, og den var sjelden mer levende enn da jeg skrudde på i kveld. Jeg hadde fulgt halvveis med på usopen.orgs score tidligere, og registrerte at Federer overkjørte Youzhny i første sett. Det pleier å være sånn, Youzhny har vanligvis ingenting som skal uroe Federer. Les videre

To veier til 22 Grand Slam-titler

Steffi Graf

Steffi Graf i Wimbledon 2009 (Wikimedia Commons).

OL-tennisen er slutt, og spillerne havner inn i den faste rytmen igjen. Når US Open begynner om noen uker, handler mye om Serena Williams, og hennes jakt på nye rekorder. Hun har allerede tangert Steffi Grafs 22 Grand Slam-titler, som er mest i moderne tid.

Serena er ikke like utilnærmelig som før, men slik det ser ut nå, blir jeg mer overrasket om hun ikke bryter 22-grensen enn om hun klarer det.

Steffi Graf vant sin siste slam i 1999, mot Martina Hingis i en meget minneverdig finale i Paris (YouTube). Rett etter at hun hadde vunnet nummer 22, kom spørsmålene om Margaret Court Smiths rekord på 24 singletitler var neste mål. Før den melodien kom skikkelig i gang, la i stedet Graf opp, midt på sommeren 1999, sluttkjørt og uten mer å bevise.

Både Serena Williams og Steffi Graf vant sine første Grand Slam-titler året de fylte 18. Begge var barnestjerner som tidlig kom i medienes søkelys. Likevel tok karrierene deres forskjellige retninger. Graf tok de fleste av sine Grand Slam-titler i årene 1988-96, mens Serena har vunnet ni Grand Slam-titler i 30-årene.

Da Graf la opp, skrev mange om prøvelsene hun ble satt på utenfor banen, og hvordan de slet på henne. Det har aldri vært stille rundt Serena Williams heller, uten at det ser ut til å gnage henne ned.

I dokumentaren om Serena som ble vist på NRK i sommer, er det en scene hvor hun venter på å motta en pris. Kameraet følger henne backstage. Et sted i introduksjonen sier speakeren (og dette tar jeg fra hukommelsen) noe sånt som at hun endte året som nummer 1 i verden i 2002, og igjen i 2009. Til dette himler Serena med øynene og spør ut i lufta «hva gjorde jeg i alle årene mellom»? I de statistisk sett beste årene for tennisspillere flatet Serenas karriere ut av ulike grunner, men hun omskriver fortsatt reglene for hva spillere i 30-årene kan få til.

Her er Williams og Graf sine veier til 22 Grand Slam-titler:

Serena Williams og Steffi Graf
Og ja, her er Serena mot Graf i 1999. Serena skriker mindre i 2016.

Djokovic er kongen og har ingen utfordrere

Novak Djokovic (Wikimedia).

Finalen i US Open mellom Novak Djokovic og Roger Federer begynte tre timer for seint, altså klokken 01.

Jeg gikk og la meg, og har ikke sett noe av kampen. (Jeg fikk sjansen til å skru på tv-en et par ganger i løpet av natta, vekket av verdens verste vekkerklokke: Et spyende barn som ikke rakk fram til toalettet.)

Tennisverden for menn akkurat nå:

  • Novak Djokovic vant i New York, og det var hans tiende Grand Slam-tittel.
  • Han kommer til å vinne flere. Djokovic er best på alle underlag, han er best trent og har bygd opp en mental styrke som ingen kan matche. Djokovic er tennisspilleren for vårt århundre, helt uten svakheter.
  • Roger Federer vil alltid slite i en femsettskamp mot de beste. Jeg kan ikke huske sist Djokovic eller Nadal spilte en dårlig Grand Slam-kamp mot Federer, som derfor alltid må pushe litt mer enn han er komfortabel med når han møter dem. Greit at Djokovic er verdens beste returspiller, men Federers serving blir automatisk litt mer anstrengt når han møter Novak. Ellers Nadals toppspinn.
  • Federer måtte tatt denne finalen (og Wimbledon) i tre sett, eller i det minste vunnet de to første. Djokovic bare kverner på, og har fordelen jo lenger kampen blir. Mats Wilander om Wimbledon-finalen: Federer sluttet å spille tennis etter de to første settene (stillingen i kampen var 1-1).
  • Hvem skal slå Djokovic i Grand Slam-turneringene framover? Den eneste som klarte det i 2015 var Stan Wawrinka. Det gjorde han med en helt vill oppvisning av høyrisiko-tennis, og jeg ser ikke hvilke andre resepter som nytter. Ingen andre kan matche Djokovics nivå over fem sett.
  • Den neste generasjonen er allerede middelaldrende, i alle fall i tennissammenheng. Jeg ser ingen utfordrere til Djokovic de neste årene. Murray er rett og slett ikke god nok, Nadal er utbrent/skadet/grublende, Federer er 34 år og kommer ikke til å være her for alltid. Dessverre. DET kommer til å bli et tomrom.

Finale US Open: Vinci mot Pennetta

Tennis på tv:
Flavia Pennetta – Roberta Vinci 7-6 (4), 6-2
Finale, US Open 2015

Serena Williams? Long gone. Roberta Vinci (32) og Flavia Pennetta (33) varmer hjertene til alle oss tennisspillere i 30-årene som føler at vi har mer å gi.

Her er kampen game for game (med fare for familie-infiserte avbrekk):

Flavia Pennetta (Wikimedia).

1. sett: Pennetta – Vinci 7-6 (4)

1-0 Vinci: Ingen nedtur fra forrige kamp mot Serena. Vinci holder serve helt uten dramatikk.

1-1: Steffi Graf sitter et sted i Las Vegas og smiler. Roberta Vinci slicer og slicer backhanden slik Graf skapte en karriere, og tvinger Pennetta til å grave opp grunnslagene sine fra bakken. Pennetta holder likevel greit til 15. (Altså at Vinci bare tok ett poeng i servegamet til Pennetta.)

2-1 Vinci: Lett game for Vinci igjen. Ingen breaksjanser til nå, mest en mental kamp mellom viljer. Pennetta godtar Vincis tempovekslinger, uten at hun prøver å ta initiativet.

2-2: Pennetta kommer fram i banen og avgjør på smash og volley, og presser Vinci slik hun må for å kunne vinne dette. Vinci får deuce etter et par feil fra Pennetta, men sliter litt med å slå vekk med forehanden når hun får sjansen. Pennetta holder serve etter litt rusk i forgasseren.

2-3 til Pennetta: Pennetta får 0-30 da Vinci lomper en forehand midt i nettet, og deretter to breaksjanser på 15-40. Pennetta kaster bort begge med svake backhander. Ikke all verdens kvalitet i denne kampen til nå. Pennetta får en tredje breaksjanse, som Vinci også redder. Pennetta leser seg inn på Vincis slicede backhander, som ikke blir like farlige når hun slår dem igjen og igjen. Breakball nummer fem i dette gamet for Pennetta, og en ny andreserve å angripe: Pennetta sender den også over grunnlinjen. Breaksjanse nummer seks, er det for mye å forlange litt variasjon? Vinci tar initiativet og setter en forehand på sidelinjen og redder seg til deuce igjen. Pennetta bryter ENDELIG etter et game som varte like lenge som en proglåt fra 70-tallet.

2-4 til Pennetta: Blankt game, og Vinci virker litt tom for ideer. Pennetta er forberedt på det som kommer, hun blir ikke frustrert av Vincis lave tempo og underskrudde slag.

3-4 til Pennetta: Vinci tar 30-0, og tempoet har økt. Vinci våger mer, og kommer til nettet for å avgjøre poengene. Vinci bør begynne å spille litt overskrudde backhander for å gi Pennetta litt å tenke på, synes jeg. Vinci holder serven sin, og henger med i settet fortsatt.

4-4: Pennetta tar de to første poengene, og da er mye gjort. Vinci slår en fin forehand ned linjen til 15-30, men Pennetta har begynt å slå backhanden rett ned langs linjen i Vincis ofte tomme forehandhjørne. Ingen av spillerne har klart å utnytte alle andreservene de får sjansen til å returnere. (Lyder fra andre etasje. Jeg går opp.)

5-5: What!? 5-4 til Vinci! Pennetta holder til 5-5, og settet nærmer seg en avgjørelse.

6-5 til Vinci: Vinci tar de tre første poengene enkelt. Søndag morgen kommer en generasjon unge tennisjenter til å gå ut og øve på enhåndsbackhand og slice takket være henne. Pennetta gnager seg tilbake til deuce. Eviglange dueller fra backhand til backhand nå. Jeg håper Pennetta har sterke lår, for det må være slitsomt å bøye seg så langt ned for hver gang. Vinci holder til slutt til 6-5.

6-6: Pennetta avslutter et velspilt game med en følsom halv-volley. Tie-break, folkens! (Først til sju poeng.)

7-6 Pennetta: Jeg vet om mange spillere som ville elsket å mose andreservene som disse to serverer hverandre, men Pennetta og Vinci klarer det ikke. Pennetta får settball da Vinci slår en andreserveretur langt ut, og tar settet 7-4 i tiebreak.

Roberta Vinci (Wikimedia).

2. sett: Pennetta – Vinci 6-2

1-0 til Pennetta: Pennetta begynner med serven. Trenger ett sett for å være US Open-mester. Hey! Vinci slår en overskrudd backhand og vinner dagens beste poeng med en fin halvvolley. Pennetta vinner de to siste poengene i gamet med høy satsing, og leder 1-0.

2-0 til Pennetta: Vinci mer offensiv og nettorientert nå (høres ut som noe Bård Tufte Johansens parodi på John G. Bernander kunne sagt). Kritisk punkt i det Pennetta får to breaksjanser. En hard forehand ned i Vincis forehandhjørne presser fram en feil, og nå er det enkelt her: Hvis Flavia Pennetta holder serve resten av kampen, er hun årets vinner.

3-0 til Pennetta: Pennetta begynner å kikke mot boksen sin og gjøre grimaser («ta en Andy Murray», som vi kaller det), og Vinci kommer seg til deuce. Hun fortsetter å spille tøft på de viktige poengene, og vinner til slutt gamet da hun plukker opp en desperat redningsaksjon fra Vinci og dytter ballen i en tom bane. Hvis Pennetta taper dette, kommer det til å forfølge henne resten av livet.

4-0 til Pennetta: Liten matchball kommer på 15-40, etter at Pennetta har smelt av nok en backhand ned linjen. Vinci redder den første, men den neste (en andreserve fra Vinci, og det vil alltid bety problemer for henne), dundrer Pennetta rett tilbake midt i banen, og presser fram en feil.

4-1 til Pennetta: Vinci får en breakball med en god forehandretur, og må snart bryte for å henge med i kampen. Hun slår bort en overkommelig volley (hun er kanongod i double), men Pennetta gir henne enda en sjanse til å bryte da hun bommer enkelt ved nettet selv. Vinci bryter etter en dårlig stoppball av Pennetta. Kampen har fortsatt puls.

4-2 til Pennetta: Elegant spill av Vinci nå. Lettbeint, med full kontroll over smasher og volleyer. Hun kommer oftere til med forehanden, som hun slår i en flytende, rask bevegelse.

5-2 til Pennetta: Pennetta er to game unna tittelen. Vincis forehand har funnet formen, og de underskrudde backhandene hennes går ikke bare diagonalt nå. Vinci får 30-30, men gjør en enkel feil som gir Pennetta gameball. Hun slår enda en dårlig stoppball, men klarer med gode reflekser å sende en lobb over Vinci. Hun er ett game unna tittelen.

6-2 til Pennetta: Pennetta kommer ikke til å gi fra seg dette gamet gratis for å vente til hun kan serve det hjem. Først bommer Vinci, så slår Pennetta en perfekt backhand, så løper hun opp en elendig stoppball. Tre matchballer: Hun tar den første med en forehand ut av Vincis backhandhjørne. Flavia Pennetta vinner US Open 2015, og hadde du satt penger på det før turneringen begynte, kunne du kjøpt deg noe fint på mandag.

Ingen slår Marin Cilic 14 ganger på rad?

Denne saken handler om US OpenMarin Cilic fikk mye pes (eller hån, som norske nettaviser ville kalt det) før US Open. Han vant i fjor, men klarte ikke å følge det opp. Derfor ble jeg, også til min egen overraskelse, ganske gledelig overrasket over hvordan han har spilt i årets turnering. Solid, kneblende grunnlinjetennis uten svakheter. Semifinaleplassen legitimerer fjorårets tittel som mer enn et blaff.

Jeg har sett glimt av Cilic tidligere denne uka, og halvannet sett av kvartfinalen mot Tsonga seint i går kveld. Cilic tapte tredje og fjerde sett, men jeg synes han var den stabilt beste av de to. Han har en enorm rekkevidde, og det smeller fra både forehand og backhand. Cilics følelse ved nettet er også brukbar, og med serven kommer han langt opp i treffet.

Marin Cilic (Wikimedia).

Cilic møter verdensener Novak Djokovic i semifinalen. Vinner han den kampen, er det en triumf helt på høyde med fjorårets tittel. Djokovic har vunnet alle de 13 kampene de har spilt mot hverandre. Cilic holder det gående fra grunnlinjen, akkurat som Djokovic, men gjør alt litt dårligere enn Djokovic. Jeg så deler av Djokovics kamp mot Lopez i kvartfinalen, og spanjolen var selvsagt ikke interessert i å veksle grunnslag med Djokovic fra grunnlinjen. Cilic må spille med tilsvarende risiko i semifinalen, selv om jeg ikke tror det er nok.

Kommer Cilic seg gjennom semifinalen, vil jeg si han har en brukbar sjanse i finalen, enten det blir Anderson, Wawrinka, Federer eller Gasquet som venter der.

Live-oppdatering: Bouchard mot Cibulkova

Denne saken handler om US OpenFredagskveld, ikke en lyd i stua utenom oppvaskmaskinen. Ingen sosiale forpliktelser. Eurosport 1 viser Djokovic mot Seppi. Jeg velger Eurosport 2. Eugenie Bouchard mot Dominika Cibulkova. Jeg aner at det blir mer drama der enn i enda en «Djokovic kverner i stykker habil spiller»-kamp.

Første sett

1-0 til Cibulkova i det jeg kommer inn.

Bouchard tar de tre første poengene i eget game og holder greit til 1-1. Cibulkova er en vanskelig spiller å møte for Bouchard. Hun er rask, stabil, temmelig hardtslående og lukter blod. Bouchards 2015-sesong har vært elendig.

Dominika Cibulkova

Bouchard tar poeng i Cibulkovas game, men ikke nok til å vinne det. 2-1 til Cibulkova.

Enda et overbevisende game av Bouchard, som utligner til 2-2. Når hun har tapt så mange kamper i år som hun har, sitter jeg og venter på at denne kampen skal gå i dass. Det skjer ikke ennå.

To feil av Bouchard gir Cibulkova en ledelse i det neste servegamet, men Bouchard tar det tredje poenget med en godt vinklet forehandretur. Hun har sjansen i det neste poenget også, men slår den avgjørende forehanden for langt. Det er spor av gammel form i noe av det Bouchard gjør. Hun tar ballen tidlig og slår dem lavt over nettet ut av banen. Hun presser fram deuce etter enda en ballveksling hvor hun tar initiativet. Dagens beste ball kommer på gameballen til Cibulkova, hvor Bouchard til slutt setter en volley i nettet. 3-2 til Cibulkova.

Er det nå Bouchard skal implodere? Gjør noen enkle feil til 30-40, breakball for Cibulkova. Det blir 4-2 for Cibulkova etter en monoton ballveksling i midten av banen, som Bouchard til slutt avslutter med et slag i nettet.

Bouchard slår to gode poeng i det neste gamet, og får 15-30 i Cibulkovas serve. En lang forehand gir Bouchard breaksjanse, og hun må ta dem for å holde seg inne i settet, tror jeg. En dobbeltfeil av Cibulkova, og det er 4-3 til henne.

Bouchard utligner til 4-4 i et spennende game som avsluttes med en forehand som Cibulkova ikke rekker.

Klisjeen sier at det er kjedelig å se på spillere med lik stil. Det har disse, men det stemmer ikke i denne kampen. Det handler om hvem av dem som klarer å presse best i den enkelte duellen. Cibulkova får 5-4 når enda et grunnslag fra Bouchard treffer nettet.

Det blir 30-30 i Bouchards neste servegame, og Cibulkova er to poeng fra settet. Bouchard får i stedet gameball, som Cibulkova setter utenfor. Begge spiller på små marginer. Det betyr at begge slår mye feil, fordi de ikke er i sin beste form. 5-5.

Bouchard får en breakball i neste game, men Cibulkova slår den bort. Tøff kamp til nå. Bouchard bommer på neste slag, men får deuce igjen. Begge spillerne har hevet seg nå. Cibulkova tar ledelsen 6-5. Bouchard må vinne neste game for å forlenge settet.

Cibulkovas forehand har begynt å treffe. Hun får 15-30 med den, og 15-40 – to settballer – etter en forehand som treffer ytterkanten av grunnlinjen. Den første settballen er en drive-volley som hun måker rett i nettet. Den andre settballen slår hun i nettet med backhanden, men det er Cibulkova som styrer duellene nå. Bouchard får game-ball med en serve ut av banen, og Cibulkova slår enda en forehand ut. Veldig variabelt fra poeng til poeng i denne kampen. 6-6, klart for tie-break (først til 7 poeng, må vinne med to).

Bouchard tar det første poenget i tie-break, Cibulkova slår enkelt ut på det neste, det står 2-0 til kandieren (kanadierinnen?). Bouchard slår et ess (!) til 3-0. Stor forehand-bom til 3-1 for Bouchard. Bouchard slår en dårlig volley ut til 3-2, og Cibulkova er med igjen. Bouchard slår en dobbeltfeil til 3-3, og spillerne bytter side. Bouchard tar det neste til 4-3, men slår enda en backhand i nettet til 4-4. (Hva med å legge inn litt mer overskru??? Hilsen sofa-amatør.) Bouchard dundrer en forehand langt ut, og Cibulkova har 5-4 i spilleforlengelsen. Bouchard presser på i neste poeng, og tvinger fram en feil til 5-5. Det blir Cibulkova som får settball etter enda en upresset feil fra Bouchard, men den forsvinner med en dobbeltfeil. Nivået varierer og feilene kommer tett, men et tie-break er alltid spennende. Cibulkova bommer sin tredje serve på rad, og Bouchard får settball etter en volley-bom fra Cibulkova. Den reddes av en kanon ned på grunnlinjen, og Cibulkova får settball da Bouchard setter en backhand i nettet (hørt den før?). Bouchard svarer med en ren retur-vinner ned på linjen, og det står 8-8. Ny settball til Cibulkova etter at hun denne gang vinner et poeng ved nettet. Bouchard redder den med en forehand som Cibulkova leser, men EB plukker opp volleyen ved nettet og vinkler den fint ut i det tomme backhandhjørnet. Det står 9-9. Bouchard plukker opp Cibulkovas stoppball i neste poeng, og får ny settball. Den som taper dette settet kommer til å kakke seg selv i hodet, i det minste innvendig. Det blir Bouchard som vinner, når Cibulkova slår i nettet. 7-6 (9) i første sett til Eugenie Bouchard.

Første sett var spennende, men kvaliteten var ganske varierende. Andre ble mer henført:

Andre sett

Bouchard holder enkelt til 1-0. Jeg kommer aldri til å forstå hvorfor noen skal kaste ballen to meter opp før de server. Er det en tsjekkisk/slovakisk greie? Ivan Lendl gjorde det. (Men ikke Navratilova, så vidt jeg husker.) Cibulkova er blant høydekasterne. Hun holder til 1-1.

Enkelt for Bouchard igjen til 2-1. Denne kampen kan hun definitivt vinne. Cibulkova inne i en minikrise når Bouchard får 0-40. Den første setter Bouchard i – det stemmer – nettet. Bouchard vinner den neste i det Cibulkova prøver på en forehandvinner mens hun beveger seg bekover i banen i backhandhjørnet sitt.

3-1 til Bouchard, som ser konsentrert og solid ut nå. I det minste mer solid enn Cibulkova, som ikke har noen plan B eller C, virker det som. Cibulkova får sine breaksjanser i neste game. Bouchard redder den første med en god serve. Den neste redder Bouchard med en forehand ned i Cibulkovas backhandhjørne. Jeg synes EB har en interessant teknikk, med stor kraft i slagene selv om hun har ganske kompakte bevegelser. Cibulkova får sin tredje breaksjanse med en offensiv retur, men den neste slår hun ut – hun spiller på små marginer, akkurat som Bouchard. Cibulkova har begynt å overfalle Bouchards andreserver nå. Hei, Twitter: Bouchard spiller ikke great, hun spiller helt okei, det samme gjør Cibulkova. Masse breaksjanser i dette gamet for DC. Cibulkova bryter til slutt, det står 3-2 til Bouchard i andre sett.

Cibulkova holder til 3-3 etter litt trøbbel mot slutten av gamet. I siget nå. Bouchard, hvor blir det av deg? Taper de to første poengene og deretter det tredje til 0-40. Tre breakballer til Cibulkova, og EB redder den første med et ess. DC gjør en enkel returfeil i det neste poenget, men får 4-3 da Bouchard slår en forehand midt i nettet. Har det vært en slice i denne kampen? Jeg tror ikke det.

Cibulkova spiller kanonbra nå, og kaster seg over alle middelmådige baller som kommer hennes vei. 5-3 for henne nå. Bouchard trenger et game om ikke den dårlige perioden skal fortsette inn i tredje sett. Bouchard reduserer til 5-4 etter litt flaks.

Cibulkova server for kampen, men EB lar henne ikke få det gratis. Hun får 15-30, men slår neste poeng i nettet (overskru!!!). Cibulkova dikterer den neste ballen også, men den avgjørende forehanden treffer toppen av nettet og faller ned på hennes side. Bouchard slår returen på breaksjansen laaangt ut. Hun får settball da EB slår en retur i toppen av nettet, EB redder den med en god retur. Cibulkova tar settet til slutt, etter litt nerver og feil fra begge. 6-4.

Tredje sett

Bouchard sliter fra første poeng, og kommer under 0-30. DC kan bryte, og EB bommer en førsteserve. DC bryter, og nå ser jeg ikke hvordan Bouchard skal snu dette. Hun reagerer bare på DC nå, klarer ikke å styre. 1-0 til Cibulkova.

Det skulle jeg ikka ha sagt, for her får EB tre breaksjanser i  Cibulkovas serve. Den første slår hun – SLUTT MED DET NÅ! – i nettet. DC tøffer seg på nett i neste poeng og tar det, og jeg tror neste poeng er en liten matchball. EB slår den langt ut, og de tre breaksjansene er borte. Hun får enda en sjanse når DC slår i nettet. Det smarte for DC ville vært nå å ta foten litt av gasspedalen og kontrollere det inn, for EB spiller ikke så bra. Men Bouchard bryter til 1-1, og jeg vet ikke om DC har andre spillemåter enn den hun viser nå.

Kampen er slett ikke slutt. EB holder til 2-1.

Jevnt game følger. Bouchard gnager seg fast og får sjansen til å bryte. Igjen bommer hun med en backhand som var vanskelig, men ikke umulig (2014-Bouchard ville ha passert DC og tatt det poenget og gamet). Bouchard vinner til slutt gamet, og tar ledelsen 3-1.

Bouchard holder greit til 4-1. Er dette vendepunktet i sesongen for henne?

Cibulkova melder seg på igjen med 4-2. Mye av det samme nå i gamene nå, høy risiko og mange slag som treffer rundt linjene.

Bouchard må holde serve to ganger til, så er dette i boks. Hun får 40-0. Cibulkova har mistet presisjonen hun hadde for 20 minutter siden nå, og Bouchard tar ledelsen 5-2. Ett game unna seier.

Cibulkova har ikke gitt seg. Hun avgjør servegamet sitt med en fin drive-volley ned i hjørnet. Bouchard skal serve for kampen. 5-3.

Første poeng er en forehand EB slår ut, 0-15. Hun følger opp med en serve ut av banen, 15-15. Enda en god serve, 30-15, to poeng fra seier. Cibulkova satser stort på neste serveretur, men dunker den i nettet. DC redder den første matchballen med aggressivt spill. EB vinner kampen da DC slår den neste returen i nettet. Bouchard vinner 7-6 (9), 4-6, 6-3. Hun møter Roberta Vinci i neste runde, og det skal være en grei oppgave hvis hun spiller som i dag. Ikke perfekt, men med glimt av det hun kan.

Hvor er det lettest å vinne sin første Grand Slam-tittel?

Høsten er over oss, og herre- og dametourene har spredt seg over hele kloden. Jeg kommer tilbake til høstens turneringer i senere bloggposter, ikke minst Davis Cup-finalen mellom Frankrike og Sveits. ATP- og WTA-sluttspillene er også på radaren min.

Stanislas Wawrinka (Wikimedia).

Først skal det handle litt mer om Grand Slam-turneringene. Noen vil kanskje beskylde denne bloggen for å være i overkant opp­tatt av de fire største turner­ingene. Det er nok riktig, akkurat som fotballskribenter bryr seg mer om Champions League og VM enn resten.

I år fikk vi to nye Grand Slam-vinnere på herresiden; Stanislas Wawrinka i Australian Open og Marin Cilic i US Open. Dette fikk meg til å tenke. I hvilken Grand Slam-turnering er det lettest å slå gjennom?

Noen mener Australia på grunn av varmen og årstiden, andre French Open på grunn av grusen og franskmennene, andre Wim­bledon på grunn av prestisjen og det uberegnelige graset. Noen mener det er US Open, fordi den kommer til slutt og spilles på et underlag som alle kan mestre.

For å finne ut av saken, har jeg sett på statistikken over spillere som har vunnet en eller flere Grand Slam-turneringer. Hvilken var den første de vant? Finnes det en tydelig tendens som tilsier at det er lettere å slå gjennom i en eller flere av dem?

Her er oversikten (alle spillerne vant GS-turneringer etter 1968, da delingen mellom proffer og amatører ble opphevet. Noen av dem vant sin første tittel før 1968, da er det årstallet oppgitt):

Australian Open French Open Wimbledon US Open
K. Rosewall (1953)
R. Laver (1960)
A. Ashe (1970)
J. Connors (1974)
M. Edmondson (1976)
V. Gerulaitis (1977)
R. Tanner (1977)
B. Teacher (1978)
J. Kriek (1981)
S. Edberg (1985)
P. Korda (1998)
T. Johansson (2002)
N. Djokovic (2008)
S.Wawrinka (2014)
A. Gimeno (1972)
B. Borg (1974)
A. Panatta (1976)
G. Vilas (1977)
M. Wilander (1982)
Y. Noah (1983)
I. Lendl (1984)
M. Chang (1989)
A. Gomez (1990)
J. Courier (1991)
S. Bruguera (1993)
T. Muster (1995)
Y.Kafelnikov (1996)
G. Kuerten (1997)
C. Moya (1998)
A. Costa (2002)
JC. Ferrero (2003)
G. Gaudio (2004)
R. Nadal (2005)
John Newcombe (1967)
Boris Becker (1985)
Pat Cash (1987)
Michael Stich (1991)
Andre Agassi (1992)
Richard Krajicek (1996)
Goran Ivanisevic (2001)
Roger Federer (2003)
Stan Smith (1971)
Ilie Nastase (1972)
Manuel Orantes (1975)
John McEnroe (1979)
Pete Sampras (1990)
Patrick Rafter (1997)
Marat Safin (2000)
Lleyton Hewitt (2001)
Andy Roddick (2003)
J.M.Del Potro (2009)
Andy Murray (2012)
Marin Cilic (2014)

Svart på hvitt: Det er vanskeligst å vinne sin første Grand Slam-tittel i Wimbledon. At Australian Open og French Open skiller seg ut, er ikke så overraskende. Jeg hadde likevel trodd at flere ville slått gjennom i Australia, særlig i årene hvor turneringen ikke hadde så høy status.

Hvordan klarer spillerne å følge opp sine første GS-triumfer? Hvilken turnering har flest engangsvinnere i sin oversikt? Her er den samme tabellen som over, med en liten forskjell: Spillere som bare vant én Grand Slam-turnering er markert i rødt.

Australian Open French Open Wimbledon US Open
Ken Rosewall (1953)
Rod Laver (1960)
Arthur Ashe (1970)
Jimmy Connors (1974)
M. Edmondson (1976)
Vitas Gerulaitis (1977)
Roscoe Tanner (1977)
Brian Teacher (1978)
Johan Kriek (1981)
Stefan Edberg (1985)
Petr Korda (1998)
T. Johansson (2002)
N. Djokovic (2008)
S.Wawrinka (2014)
A. Gimeno (1972)
Björn Borg (1974)
A. Panatta (1976)
G. Vilas (1977)
Mats Wilander (1982)
Yannick Noah (1983)
Ivan Lendl (1984)
Michael Chang (1989)
Andres Gomez (1990)
Jim Courier (1991)
Sergi Bruguera (1993)
Y.Kafelnikov (1996)
G. Kuerten (1997)
Carlos Moya (1998)
T. Muster (1995)
Albert Costa (2002)
JC. Ferrero (2003)
G. Gaudio (2004)
Rafael Nadal (2005)
John Newcombe (1967)
Boris Becker (1985)
Pat Cash (1987)
Michael Stich (1991)
Andre Agassi (1992)
Richard Krajicek (1996)
Goran Ivanisevic (2001)
Roger Federer (2003)
Stan Smith (1971)
Ilie Nastase (1972)
Manuel Orantes (1975)
John McEnroe (1979)
Patrick Rafter (1997)
Pete Sampras (2000)
Marat Safin (2000)
Lleyton Hewitt (2001)
Andy Roddick (2003)
J.M.Del Potro (2009)
Andy Murray (2012)
Marin Cilic (2014)

Strømmen av engangsvinnere i French Open var enorm helt til Rafael Nadal dukket opp. US Open har også en sterk rekke vinnere. Andy Roddick var en topp 10-spiller i årevis, i motsetning til Albert Costa og Gaston Gaudio, som også vant GS-turneringer for drøyt ti år siden.

Hvis statistikk betyr noe, kommer Marin Cilic og Juan Martin Del Potro til å vinne flere Grand Slam-turneringer. Selv om jeg tviler på det  – Del Potro har for manger skader og Cilic spilte langt over sitt vanlige nivå i årets US Open.

Rettelse 12/10-2014: Årstallet for Pete Sampras´ seier i US Open ble rettet til 1990, ikke 2000 som det opprinnelig sto.

Finale US Open 2014, Williams-Wozniacki: Klasseforskjell og kjedelig

Tennis på tv:
Serena Williams – Caroline Wozniacki 6-3, 6-3
Finale US Open 2014

Denne saken handler om US OpenFluer. Underveis i kampen mellom Serena Williams og Caroline Wozniacki tenkte jeg på fluer, for det så ut som det var det Wozniacki prøvde å bli kvitt. Serena Williams´ slag kom så fort at Wozniacki bare kunne prøve å dunke dem tilbake på improvisert vis, som om hun viftet med fluesmekkeren. Dansken fikk sjelden sjansen til å gjøre mer enn reagere på det som ble sendt hennes vei. Hun fikk ikke sjansen til å være særlig proaktiv, for å si det med konsulentjålespråk.

Har Serena Williams spilt en bedre kamp? Hun hadde en breakball mot seg tidlig, men flere farligheter slapp hun å hanskes med. Selv om Wozniacki brøt et par ganger, virket ikke Williams stresset av det. Serenas spill er i en egen klasse på damesiden, og i denne finalen slapp hun seg aldri ned fra sitt høye nivå. Når jeg ser på statistikken, er ikke tallene så imponerende, det handlet mer om denne (klisjeadvarsel) nerven i kampen som ikke var der.

Serena Williams vant med dette sin Grand Slam nummer 18, og ble gratulert på banen av Chris Evert og Martina Navratilova, de to andre medlemmene i 18-klubben. Kan hun ta igjen Steffi Graf (22)? Ikke hvis hun fortsetter som i år – Serena er snart 33, og vant «bare» en slam i 2014. Men jeg ser ikke hvem i tennishistorien som skulle klart å henge med på Serenas nivå i denne finalen.

Granollers fikk Federer til å se ekstra god ut

Tennis på tv:
Roger Federer – Marcel Granollers 4-6, 6-1, 6-1, 6-1
3. runde, US Open 2014

Denne saken handler om US OpenMarcel Granollers er en av disse spillerne som får Roger Federer til å se ekstra god ut. Han har ingen klare våpen som kan skade Federer, og utfallet er gitt så lenge Federer ikke slår seg vekk. Det gjorde han ikke: Federer slo Granollers ganske greit.

Jeg så ikke det første settet, hvor Federer startet elendig. Resten av kampen var uproblematisk for Federer, som koblet grepet da han fikk 6-1 i andre og deretter i 3-1 i tredje sett. Granollers serverte Federer en lett meny av moderate grunnslag og server, og Federer fikk terpet både grunnslag og volleyer.

Marcel Granollers (Wikimedia).

Federers fjerderunde mot Roberto Bautista Agut (prøv å skrive det uten å google rettskrivingen) skal også være plankekjøring. Kvartfinalen mot Dimi­trov eller Monfils er derimot mer spenn­ende. Dimitrov krabber nærmere sitt endelige gjennombrudd, og Monfils har slått Federer før. Monfils kommer fra en overbevisende seier mot Richard Gas­quet i sin tredje runde.

David Ferrers exit er den eneste virkelige overraskelsen til nå i herre­klassen. Jeg er spent på Murray mot Tsonga, og Djokovic virker sterkere enn han har gjort i hele sommer.

Ingen får en lett vei til tittelen her:

Kvartfinaler:
Djokovic – Kohlschreiber
Tsonga – Murray
Wawrinka – Robredo
Nishikori – Raonic
Berdych – Thiem
Cilic – Simon
Dimitrov – Monfils
Agut – Federer

US Open, fredagskveld foran tv-en

Denne saken handler om US OpenSkalvise…kone på teater, barn i seng, US Open på skjermen. Her er det som skjedde sett fra en grå stol i Stavanger:

Simona Halep mot Mirjana Lucic-Baroni: Wimbledon-turneringen i 1999 vil alltid være spesiell for meg. Det var Steffi Grafs siste Grand Slam-turnering, det var da Pete Sampras slo Andre Agassi i finalen og der var året med et par tenårsingskometer i kvinneklassens semfinaler: Alexandra Stevenson og Mirjana Lucic.

Sistnevnte heter nå Lucic-Baroni. Hun ble aldri en stabil toppspiller, men holder på fortsatt. (Hvor er Alexandra Stevenson? Gudene vet.) Lucic i 2014 spiller på små marginer, som blir hennes triumf og tap. Hun har 4-3 i første setts tie-break og egen serve, taper det første på en enkel feil, men vinner det neste til ledelse 5-4. Hun får settball på en serveretur som treffer baksiden av Haleps grunnlinje, men følger opp med en feil. Settball nummer to: Lucic-Baroni slår en ny backhand rett i nettet, og det står 6-6. Halep klarer ikke å skape noe selv, og Lucic-Baroni får enda en settball etter frisk satsing. Verdenstoer Simona Halep gir henne settet med en andreserve som så vidt når fram til nettet. Party like it´s 1999!

(Men burde vi ikke fått se Venus Williams mot Sara Errani i stedet? Den går ikke på Eurosport 2, slik kommentatoren på 1 sier.)

Jeg sjekker tilstanden i barneavdelingen, rydder litt halvhjertet og kommer tilbake til en kamp hvor LUCIC LEDER 2-1 I ANDRE SETT MED EGEN SERVE! Leder det gamet 40-0, før Halep før 40-15, men Lucic server godt til ledelse 3-1. Simona Halep ser ikke ut som en verdenstoer, men som ett nummer for liten for Lucic.

Lucic øker til 4-2 ved å drive Halep langt ut på sidene. Dette må vel holde helt inn? Halep virker tom for ideer. Halep kaster for sikkerhets skyld inn enda en dobbeltfeil, og Lucic leder 5-2. (Må sjekke trekningen for å se hvilke hull et tap for Halep medfører. Bare sette på en klesmaskin først.) Oh yes, Lucic vinner dette, og Halep går på årets verste tap.

Rett over på Arthur Ashe-banen, hvor Sara Errani vinner mot Venus Williams i tredje setts tie-break. Får vi se Venus igjen i US Open noen gang? Jeg bare spør. Denne replikkvekslingen var kul, trenerne Brad Gilbert og Darren Cahill ga Errani mikroskopiske sjanser før kampen:

Mats Wilander og Barbara Schett nå, alltid trivelig, de forteller at Angelique Kerber er ute. Høh? Kerber og Halep er spillere som skal kverne i stykker middelmådigheter som Lucic i Grand Slam-sammenheng. For ikke å snakke om Belinda Bencic (17 år), som slo ut Kerber i strake sett.

Nå: Tomas Berdych mot Martin Klizan, en kamp som subber langt nede på karismaskalaen. Berdych kan være fryktelig god på sitt beste, når lave grunnslag treffer linjene i en sammenhengende kanonade. Bare han ikke har sin egen kleskolleksjon på seg. Jo, han har den oransjestripete på seg i dag.

Det er populært å snakke om hvor endimensjonale dagens spillere er, at de ikke skjønner seg på volleyspill. Tomas Berdych liker seg best bak i banen, men på 15-30 i egen serve plukker han opp en ekkel ball rett mot kroppen, i ingenmannsland på banen. Berdych setter en skrudd backhandvolley ned i Klizans forehandhjørne.

Klizan har enormt lange slagbevegelser, ser det ut for meg. Det kan ikke være særlig lurt på raske dekker? Ser ikke for meg at Berdych taper denne kampen. Maks fire sett, sier jeg. Berdych bryter til 5-3, tar første sett 6-3. (Nå må vel Eurosport 2 være ferdig med Bundesliga snart?)

Thiem mot Gulbis: Aldri sett Thiem før, bare hørt mye bra om ham. Gulbis er umulig å forutse, har i det minste mye mer rutine i slike sammenhenger og har vunnet de to første settene. I det første gamet er det Thiem som løper, Gulbis som styrer. (Alle disse som sender inn spørsmål til Eurosport om hvem spillerne skal møte, har de ikke smarttelefon og kan finne det ut selv?).

Gulbis kaster ballen temmelig høyt på serven. Lurer på om det finnes noen statistikk som viser sammenheng mellom høyde på oppkast og antall dobbeltfeil osv.

Thiem holder til 3-2 i fjerde sett. En av ballvekslingene viser hvor enkelt det er å sette fart på ballen i dag: Thiem løper skrått bakover i banen for å hente opp en forehand, som han uten problemer kyler ned i Gulbis´ backhandhjørne, og vinner til slutt poenget. Tennis anno 2014: Det er ikke tvingende nødvendig å spille seg til gode muligheter, det er alltid mulig å trekke av. Selv om et godt gjennomarbeidet poeng alltid gir størst sjanse for suksess.

Tilbake til Berdych-Klizan: For mange år siden skreiv jeg en artikkel om Tomas Berdychs forehand. Den er fortsatt en nytelse å se på. Jeg liker spesielt den lille rykningen i det racketen er helt i opptrekksfasen, et lite flikk med toppen av rammen før den raser mot ballen. Klizan holder til 4-3 i andre sett takket være nesten hasardiøs satsing. Han må spille sånn for å vinne denne kampen, så solid som Berdych er.

Men så! Berdych spiller et elendig siste game, og ser plutselig uflyttbar og stiv ut. Klizan presser en dårlig andreserve fra Berdych, og slipper ut et brøl i det han vinner gamet 6-4. Ett sett til hver nå.

Berdych tar det tredje settet enkelt, 6-2. klizan kan neppe snu dette, og jeg står ved min spådom om fire sett.

Over til Wozniacki mot Petkovic, to festlige jenter som spiller temmelig sjelløs tennis. Ups, der sa Eurosport-Francke at det hadde vært en veldig god kamp så langt. La oss håpe det fortsetter sånn. Wozniacki tar første sett. Danmark!

Wozniacki opp til 3-0 i andre sett.

Kjapt over til den andre kanalen for å se Berdych ta hånd om kampen mot Klizan…som server for det fjerde settet! Berdych kan ikke vikle seg inn i en femsetter allerede i andre runde. Kommer seg til 30-30 på stillingen 5-3 for Klizan, men Berdych sender en forehand fem meter utenfor – det er settball. Klizan blir overivrig og slår en forehand ut, og det er deuce igjen. En god førsteserve gir Klizan settball nummer to. En ny forehand fra Klizan slås ut, og det er deuce igjen. Han følger opp med et ess, og settball nummer tre. Dette er spennende, tross alt. Klizan bommer på enda et grunnslag. Enda en enkel feil fra slovaken, og det er breakball for Berdych. Klizan redder den med en god serve, og vi har deuce igjen. (Er ikke tennis en herlig sport?) Ny god serve, og Klizan får en FJERDE settball. Berdych dunker en forehand noen centimeter ut, og kampen går til et femte sett.