Stikkordarkiv: Tursunov

Blake og Roddick henter hjem cupen

USA vant de to første oppgjørene i Davis Cup-finalen mot Russland. Roddick slo Tursunov og Blake slo Youzhny. Amerikanerne spiller på hjemmebane i Portland (som var sentral i mitt Ticket to ride-nederlag i går kveld), og trenger bare vinner en av de tre siste kampene for å ta hjem pokalen. De har ikke hatt den siden 1995, da Pete Sampras sto for en av tidenes bragder borte mot nettopp Russland.

Dersom amerikanerne klarer å rote vekk dette, skal jeg personlig krysse russergrensen på ski og dra sørover til Moskva for å gratulere dem. Russerne stiller med et lag i oppløsning. Davydenko er deres beste spiller, men ble droppet av treneren like før første kamp. Safin er som alltid en løs kanon. I sin beste form kunne han slått både Roddick og Blake, og ingen vet helt når Safin er i form og ikke. Det spiller uansett ingen rolle her, for Safin er ikke med på turen til Portland.

Akkurat spiller brødrene Bryan mot Andreev og Davydenko.

Les ellers de gode rapportene fra hedersmennene Steve Tignor og Peter Bodo hos Tennis.com.

Stopp pressen: Tommy Haas har et hjerte!

Denne saken handler om herretennisTommy Haas vant finalen i Los Angeles mot Tursunov, 4-6, 7-5, 6-3. Det var hans tiende tittel i karrieren. Ikke så mye, med tanke på kapasiteten Haas har, spesielt på hardcourt.

Haas sin spillestil og personlighet virker ganske like: Rett på sak, uten noen dypere mening. Det har vært mitt inntrykk etter å ha levd med Haas på skjermen i noen år. Kanskje er det på tide å skifte mening nå. Etter finaleseieren i L.A. dediserte han triumfen til sin nyfødte niese, og til columbianske Raul Ordonez.

Ordonez trente med Haas da Haas kom til USA for å trene som 14-åring. Han var reisepartner på Haas sine første turer som profesjonell. Nå har han fått Lou Gehrigs sykdom, og har to-tre måneder igjen å leve.

Tommy Haas, French Open 2006
Så Haas har selvsagt et varmt hjerte han også, selv om lidenskap ikke er det jeg forbinder med spillestilen hans. Kanskje er det i ferd med å endre seg, og forplante seg til Haas også på banen. Jeg husker ikke hvor mange ganger jeg har sett Haas sutre og slurve seg bort fra kamper han var i full stand til å vinne.

28 år gammel har ikke Haas så mange år igjen på toppnivå. Årets US Open er en perfekt anledning til å skrive seg inn i tennishistorien med store bokstaver.

Jeg bruker bildet mitt av Haas fra årets French Open en gang til. Tilgi meg, men jeg ble så godt fornøyd med det.

Hvor er alle tenåringene?

Denne saken handler om herretennisFlere store karrierer har begynt med seier i US Open, blant annet den største av dem alle, Pete Sampras’. Han vant turneringen i 1990, og det overrasket de fleste. Marat Safin sa et lignende hallo da han vant ti år seinere (mot Sampras i finalen, ironisk nok.)

Marat SafinI år? Så langt jeg kan se, er det ingen tenåringer i vannskorpa. Dimitri Tursunov ser ut til å få et gjennombrudd nå, og i kveld spiller han finale i Los Angeles mot Tommy Haas. Tursunov er født i 1982, på ingen måte noen fersk fole. Tennisspillere på 24 år er tvert i mot som regel på toppen av karrieren.

I det hele tatt er topp 10 preget av mange grå spillere. Mario Ancic, Tommy Robredo, Nikolai Davydenko og Radek Stepanek – er det noen som får frysninger på ryggen av å se disse folkene spille tennis? ATP skal være sjeleglade for at Federer og Nadal har en duell gående, for ellers hadde det vært mange konturløse seierherrer på touren.

Arrangør-mareritt i Los Angeles

Denne saken handler om herretennisDet massive puuuuhhhhffffft…..-et som hørtes i Los Angeles i går, var luften som gikk ut av Countrywide Classic-turneringen.

Fire amerikenere var i kvartfinalene, noe som selvsagt er en drømmesituasjon for arrangøren. Nå er det ingen igjen. Fernando Gonzalez (som er overmoden for en god Grand Slam-prestasjon nå) vant i tre sett mot Andre Agassi. Uberegnelige Dominik Hrbaty slo ut en revitalisert Robby Ginepri. Tommy Haas, French Open 2006Tommy Haas (bildet) videreførte den amerikanske nedturen med å slå ut Paul Goldstein.

Andy Roddick ga seg på walkover før en ball var slått mot Dimitri Tursonov.

Amerikansk krise? Nei, ikke akkurat. Det er så mange amerikanere som er gode på hardcourt, at jeg tar det for gitt at minst én av dem finner formen til US Open på hjemmebane. Akkurat nå ser James Blake sprekest ut, selv om han har til gode å ta det siste steget i Grand Slam-sammenheng.

Morsom russer

Denne saken handler om herretennisDimitri Tursunov er et nytt navn for meg. Ikke av de beste spillerne, men trolig den morsomste. Hans blogg fra turneringen er kneggende morsom lesning. Her er et utdrag, fra en biltur før turneringen:

The coach next to me definitely felt differently about our driver and was on the phone trying to upgrade his life insurance! The fun began when we got off the freeway and started driving downhill into the area where the tournament site is located. Apparently she decided to test a brand new brake compound called “ACME InstaStop” and we tested the seatbelts as well. Basically any sign of sleepiness that I had in the morning vanished and we arrived at the courts with a pulse of 175.

Wimbledon, dag fire

Sporadiske oppdateringer fra meg nå, pga sommervarme og ustrukturerte dager. Merkelig nok tar ikke Wimbledon-folket hensyn til småbarnsforeldre i tennismetropolen Stavanger. Lause tanker etter fire dager med Wimbledon:

Maria Sharapova har en behagelig vei til semifinalen. Hennes farligste motstander før den tid er…hm…Martinez? Petrova? Sharapova må skyte seg selv i foten for ikke å nå semifinalen.

Øverste del av Sharapovas side av trekningen er stappet med outsidere. Fortsatt henger Ivanovic, Pierce, Williams x 2, Hantuchova og Danilidou stand. Bare en av dem kan nå semifinale. Mye blir avgjort i den sannsynlige åttendelsfinalen mellom Williams-søstrene.

Safin slo ut Philippoussis i andre runde. Hvis været holder seg varmt og tørt, blir gressbanene som hardcourt-baner med rar sprett. Det øker sjansene for Safin. En eventuell semifinale mot Hewitt blir nydelig.

Tim(e) to hang it up. Tim Henman tapte i andre runde mot den fryktinngytende Dimitri Tursonov. Tim har rundet 30, og det er på tide å innse det triste faktum: Britenes største håp etter krigen kommer aldri til å vinne Wimbledon. På bildet til høyre spiller han grus, et underlag han faktisk har spilt bedre på de siste to årene. Antall gresstitler Tim Henman har vunnet: 0 (null).

Samtidig, på en annen bane: Andrew Murray slår ut stabile Radek Stepanek i strake sett. Se opp for den karismatiske skotten framover. 18 år og verden foran seg. Han får det tøft mot Nalbandian i neste runde, og deretter eventuelt Gasquet.

Roger Federer får faktisk litt å bryne seg på framover. Kiefer i neste runde er brukbar på gress. Ferrero/Mayer bør være grei skuring, men deretter venter trolig Joachim Johansson eller Fernando Gonzalez, to spillere som på sitt beste kan blåse spillere av banen. Inkludert Federer.