Stikkordarkiv: ThomasJohansson

Johansson gir seg

Thomas Johansson

Thomas Johansson, French Open 2001.

ATPThomas Johansson legger opp. Svensken vant Australian Open i 2002, hadde en kjempegod backhand og en av ATP-tourens beste server i forhold til egen kroppshøyde. Og som alle tennisspillende svensker var han en kjernekar.

Dermed gir sistemann i den gylne svenske generasjonen seg; Enqvist, Norman og Björkman er allerede ute. Enqvist slo hardere, Norman datet Martina Hingis og Björkman gjorde parodier og vant mye i double, men Johansson var den eneste av dem som vant en Grand Slam-tittel.

Det er godt å se at det går an å komme gjennom en karriere i toppen av tennisen uten å ta nevneverdige skader på sjelen av det. Johanssons egne avslutningsord gir meg lyst til å gi fyren en skikkelig klem:

Nu är denna resa slut och det är dags för mig och min underbara familj att resa vidare mot nya mål. Jag brinner för svensk tennis och hoppas kunna få ge något tillbaka i framtiden. Till sist vill jag tacka alla de människor som har hjälpt och stöttat mig under alla år. Utan er hade jag aldrig klarat resan så bra.

Vi hørs

Thomas

På vei til tidenes beste sesong

Rafael Nadal er klar for OL-finalen mot Fernando Gonzalez, etter at han slo Novak Djokovic 6-4, 1-6, 6-4. Jeg har trodd at Nadal ville få en nedtur etter Wimbledon, men han har vært den beste spilleren siden spillerne forlot graset i begynnelsen av juli. Jeg kan ikke se hvordan han skal tape mot Gonzalez.

Jeg vil rangere et OL-gull bak en Grand Slam-tittel, men foran en Masters-seier. Dersom Nadal vinner OL, vil han ha French Open, Wimbledon og OL på merittlisten for 2008. Fortsatt gjenstår US Open, et par Masters-turneringer og ATP-sluttspillet. I Nadals nåværende form regner jeg ham som storfavoritt til US Open og ATP-sluttspillet, og han har en aura rundt seg som gir ham to-tre game per sett. I år har Nadal begravet alle store og små hardcourtspøkelser, og dessuten pulverisert Roger Federers selvtillit og tatt over førsteplassen på rankingen.

Dette er en gullalder for herretennis. Først dominerer Federer i fire år, så kommer Nadal leverer en sesong som kanskje er sterkere enn noen av Federers. Ironisk dette: Federer er desperat etter å vinne OL og French Open. I stedet er det Nadal som vinner på Federers «hjemmebane» Wimbledon, og sannsynligvis kommer til å ta OL-gull i single også. Respekt.

PS: Federer kan ta OL-gull i double. Han representerer Sveits sammen med Stanislas Wawrinka. De møter svenskene Aspelin og Johansson. Sveitserne har imponert stort, med seire over de toppseedede Bryan-brødrene og de indiske double-legendene Paes/Bhupathi. Svenskene hadde en lang semifinale mot Clement/Llodra, og jeg tror sveitserne vinner.

Underdogen har dårlige kår

Hvor ofte vinner en outsider en Grand Slam-finale mot en klar favoritt? Spørsmålet dukket opp i hodet da jeg støvsuget, og det forlot ikke hodet gjennom den påfølgende dusjen.

Jo-Wilfried Tsonga er en av tidenes underdoger i finalen mot Novak Djokovic i dag. Ingen av dem har vunnet noe så stort før, men Djokovic er nummer tre i verden og en etablert toppspiller. Tsonga er ranket 38 i verden.

Den siste overraskelsen jeg kommer på, er Thomas Johanssons seier mot Marat Safin i Australian Open for seks år siden. Men okei, Johansson var riktig nok en dårligere spiller enn Safin på papiret, men mer rutinert. Og Safin er ingen mental klippe. Nei, kanskje Gustavo Kuertens første Grand Slam-tittel i 1997 er den mest overraskende de siste årene. Han var ranket et sted på 60-tallet (66?) da han vant, og finalemotstander Sergi Bruguera hadde vunnet turneringen to ganger før. Outsidernes skytshelgen er Boris Becker, som vant Wimbledon som 17-åring i 1985.

Så, har Tsonga noen sjanse? Jeg tror ikke det. Djokovic er god til å forsvare seg, og en god taktiker som klarer å finne motstanderens svake punkter. Jeg tror Tsonga må sjokke Djokovic fra start dersom han skal ha en sjanse. Ta første sett. Han må knocke Djokovic ut, på samme måte som han knocket ut Nadal og Youzhny.

Alt avhenger av hvem av Tsonga og Djokovic som håndterer situasjonen best. Tsonga vet at han kanskje aldri får en slik sjanse igjen. Djokovic vet at de fleste forventer at han vinner.

Jeg har sett Djokovic live én gang, i French Open for halvannet år siden.

En tennisnasjon i krise

Thomas JohanssonATPSvenskene sliter. Thomas Johansson og Jonas Björkman får snart honnørbillett på bussen, men er likevel to av deres beste kort. Robin Söderling har etablert seg i topp 50, men for en tennisnasjon som Sverige er det som om den beste norske skiløperen skulle kjempet om topp 10 i klassisk langrenn. Joachim Johansson har aldri blitt helt god etter skader.

Thomas Johansson er den siste som vant en Grand Slam-turnering, Australian Open 2002. En svensk sportskommentator sammenlignet den tittelen med Torgny Mogrens VM-gull på 50 km i 1993: Stort, men samtidig en tittel som bidro til å kamuflere en underliggende krise for svenskene i den sportsgrenen.

Det er snart seks år siden Johanssons tittel. Det kan fort gå seks år til neste svenske Grand Slam-jubel. Bildet er fra French Open 2000, og jeg har tatt det selv. Johansson spilte mot Christian Ruud (og vant), såvidt jeg husker.

Turtips: Sverige

Denne saken handler om French OpenJeg var i Stockholm i pinsen. Det er en bra by. God mat, trivelige folk, fin natur og flotte hus. Vi så Victoria (ja, hun) på Djurgården. Vi lo av gamle og nye poenger. Stockholm er en av de fineste hovedstadene jeg har vært i.

Men dette skulle handle om tennis, og i så måte er Stockholm et stykke unna begivenhetenes sentrum akkurat nå. Det viktige skjer i Paris, hvor French Open spilles. Det meste har gått etter skjema så langt: Regn, enkle kamper for Nadal og Federer, tidlig tap for Safin.

Den største taperen så langt er USA, som mistet alle sine åtte (?) spillere i første runde. Det er helt latterlig at tidenes beste tennisnasjon ikke klarer å lage spillere som er brukbare på grus. Amerikanerne unnskylder det med at de er oppvokst på hardcourt, og dermed ikke har grustennis i blodet. Tja, hvorfor ikke lage noen flere grusbaner, da? Det amerikanske tennisforbundet får inn millioner på US Open hvert år, og landet har best rekruttering av alle. Chang, Courier og Agassi har alle vunnet i Paris, så kanskje handler det bare om at dagens generasjon er for dårlig. Andy Roddick var seedet som nummer tre i turneringen, og det forteller alt om et seedingsystem som trenger oppussing.

En annen stor taper for tiden er – advarsel: rød tråd! – Sverige. Deres beste spiller akkurat nå er Robin Søderling, ranket 28 i verden. Han forsvant i første runde. Gamlingene Björkman (39 og Johansson (79) er de to eneste andre svenskene i topp 100. De største svenske klatrerne på ATP-rankingen er Carl Bergman, Daniel Kumlin og Tim Göransson. De ligger langt nede på listen, og er alle rundt 20 år. Tennis er en sport for de unge. Det hører med til unntakene at spillere blir verdensnavn uten å ha satt sitt preg på sporten i slutten av tenårene. Patrick Rafter er i farten den eneste jeg kommer på.

Turtips, ja. Gøteborg er en nesten like fin by som Stockholm. Hvis du vil ha en tennistur i høst, så reis dit. 23-24 september møtes USA og Sverige til semifinalen av Davis Cup, og billettsalget har allerede startet. Selv om både verken Sverige eller USA er noe særlig på grus lenger, bør det innendørs oppgjøret bli severdig.

Gaudio på rask nedtur

Denne saken handler om herretennisNår du kommer fra Argentina og har vunnet French Open i karrieren din, er det beint fram latterlig å tape 1-6, 0-6 for svenske Robin Söderling. Svensken er lang og sterk, men ingen grusspiller. Og et sånt tap, som Gaston Gaudio opplevde i Barcelona denne uka, er pinlig.

Gaston Gaudio på sitt beste er en artistisk grusspiller med en rå backhand. På sitt verste er han en defensiv, uinteressert sosekopp. Det er sistnevnte som har spilt tennis i år. Vi er nå med begge beina i grussesongen, og Gaudio spiller like elendig som han har gjort i hele år. Han begynte sesongen med å tape fem førsterundekamper på rad. På grus har han vunnet noen kamper, men ingen mot spillere med noe særlig kvalitet.

Og nå altså braktapet for Söderling, som i kampen etter tapte for den like grus-svake Thomas Johansson. Trist at det skulle bli sånn, Gaston.

Tomt i toppen

Denne saken handler om herretennisHvis du synes du har hatt uflaks i det siste, kan du trøste deg med at arrangøren av ATP-turneringen i Marseille heller ikke har vært helt heldig.

Verdenstoer Rafael Nadal trakk seg før den begynte, pga skade. I første runde tapte de tre øverst rankede spillerne: Davydenko, Ljubicic og Ancic. Ingen åpenbare publikumsfavoritter noen av dem, men likevel må det føles surt for Marseille-folket. Fra før har hjemmefavoritt Sebastien Grosjean også trukket seg. Nå er det opp til svenskene Robin Söderling og Thomas Johansson å lage litt show.

Og alle vet jo at de to er noen skikkelige karisma-bomber.

Endelig håp for britene

Tennis på tv:
Thomas Johansson – Andrew Murray 7-6, 6-7, 7-5
3.runde, Stella Artois Championships

Tim Henman og Greg Rusedski har begge passert 30, og hvis noen av dem vinner Wimbledon vil det være en liten bombe. Bortsett fra disse to, har britisk tennis vært like trist som maten deres de siste ti årene.

Kanskje Andrew Murray kan rette på det. Når en 18-åring med ranking 357 spiller sin tredje ATP-kamp og er helt på høyde med Thomas Johansson, er det mer enn flaks. Murray viste noen få tegn til nerver i første sett, men i det andre var han fullstendig fryktløs.

På 5-5 i tiebreak, andre sett, fyrte Johansson av en forehand til Murrays forehand-hjørne. Briten kom sprintende og langet ut høyrearmen, og ballen gikk som en rakett tilbake til svenskens forehand-hjørne. Bom ville betydd matchball for Johansson, men ballen traff i hjørnet med passelig margin. Dermed settball til Murray, som Johansson slo umotivert ut.

Det var flere lignende baller hvor Murray var helt kul. Johansson prøvde å holde ballen i gang, men var som regel den som gjorde feilene.

Murray virker som en skikkelig allround-spiller. Han servet hardt og flatt, hadde en slicet backhand som gravde seg ned i graset og virker brukbart rask. Han hadde bra touch ved nettet, og satte vekk mange småvanskelige baller fra Johansson.

Framtidig storspiller? Vanskelig å si. Han har såvidt fylt 18, og kan være glemt om et par år, for alt jeg vet. Men hvis han fortsetter å utvikle spillet, kan han snart bli nevnt i samme setning som Richard Gasquet og Rafael Nadal (heisann, der ble han det allerede).

Dessuten er det noe herlig arbeiderklasse-britisk over han. Han var mer uttrykksfull i en kamp enn Tim Henman har vært i en hel karriere.