Stikkordarkiv: statistikk

En følelse av solnedgang

Rafael Nadal har trukket seg fra alle turneringer resten av sesongen. Han er ranket 7 i verden for øyeblikket. Roger Federer kommer heller ikke til å spille mer i år. Denne uka var de samlet på Mallorca, hvor Nadal åpnet tennisskole.

De to spillerne som har definert de siste ti årene i herretennis nærmer seg slutten av karrieren. Novak Djokovic er fortsatt verdensener, men har vist tegn til slitasje – ikke minst mentalt – etter seieren i French Open på forsommeren.

Fem spillere har allerede kvalifisert seg til ATP-sluttspillet i London, hvor verdens åtte beste får delta: Djokovic, Murray, Wawrinka, Raonic og Nishikori. Raonic er yngst av disse, 25 år gammel. Av yngre spillere har Dominic Thiem (23) best sjanse på London-billett, og det hadde vært bra for sporten om han klarte det. Hvor mange der ute kan med hånden på hjertet si at de brenner etter å se Tomas Berdych enda en gang?

Rafael Nadal vant to grusturneringer i april, men har ellers vært plaget av skader. Han ble 30 i år, og en kikk på karrieren hans viser at de beste årene ligger et stykke tilbake.

2005-sesongen hans er noe av det tøffeste jeg har sett. Nadal var 19 år og pløyde gjennom grussesongen, hans vant åtte titler på det underlaget. Med piratbukser, glinsende biceps og en rått overskrudd forehand var Nadal noe for seg selv.

Like imponerende var 2013-sesongen. Her er Nadals karriere, år for år:

Rafael Nadals titler gjennom karrieren

Nadal denne uka:

“Neither Roger or I have forgotten the way to play tennis,” said Nadal, “and we are working to get back to the highest level.”

Nadal har gjort gode comeback før. Klarer han det igjen – i form av Grand Slam-triumfer – vil det kanskje være hans største prestasjon. Pilene har pekt jevnt nedover de tre siste årene, men samtidig vil en skadefri Nadal alltid være en vinnerkandidat i French Open.

Men å tro at han skal passere Roger Federers 17 Grand Slam-titler (Nadal har 14), virker urealistisk nå.

To veier til 22 Grand Slam-titler

Steffi Graf

Steffi Graf i Wimbledon 2009 (Wikimedia Commons).

OL-tennisen er slutt, og spillerne havner inn i den faste rytmen igjen. Når US Open begynner om noen uker, handler mye om Serena Williams, og hennes jakt på nye rekorder. Hun har allerede tangert Steffi Grafs 22 Grand Slam-titler, som er mest i moderne tid.

Serena er ikke like utilnærmelig som før, men slik det ser ut nå, blir jeg mer overrasket om hun ikke bryter 22-grensen enn om hun klarer det.

Steffi Graf vant sin siste slam i 1999, mot Martina Hingis i en meget minneverdig finale i Paris (YouTube). Rett etter at hun hadde vunnet nummer 22, kom spørsmålene om Margaret Court Smiths rekord på 24 singletitler var neste mål. Før den melodien kom skikkelig i gang, la i stedet Graf opp, midt på sommeren 1999, sluttkjørt og uten mer å bevise.

Både Serena Williams og Steffi Graf vant sine første Grand Slam-titler året de fylte 18. Begge var barnestjerner som tidlig kom i medienes søkelys. Likevel tok karrierene deres forskjellige retninger. Graf tok de fleste av sine Grand Slam-titler i årene 1988-96, mens Serena har vunnet ni Grand Slam-titler i 30-årene.

Da Graf la opp, skrev mange om prøvelsene hun ble satt på utenfor banen, og hvordan de slet på henne. Det har aldri vært stille rundt Serena Williams heller, uten at det ser ut til å gnage henne ned.

I dokumentaren om Serena som ble vist på NRK i sommer, er det en scene hvor hun venter på å motta en pris. Kameraet følger henne backstage. Et sted i introduksjonen sier speakeren (og dette tar jeg fra hukommelsen) noe sånt som at hun endte året som nummer 1 i verden i 2002, og igjen i 2009. Til dette himler Serena med øynene og spør ut i lufta «hva gjorde jeg i alle årene mellom»? I de statistisk sett beste årene for tennisspillere flatet Serenas karriere ut av ulike grunner, men hun omskriver fortsatt reglene for hva spillere i 30-årene kan få til.

Her er Williams og Graf sine veier til 22 Grand Slam-titler:

Serena Williams og Steffi Graf
Og ja, her er Serena mot Graf i 1999. Serena skriker mindre i 2016.

Grand Slam-tittel nummer 12 for Djokovic

Novak Djokovic i 2011 (Wikimedia Commons).

Etter helgens seier i French Open kan vi ta fram et nytt sett med begreper når vi snakker om serbiske Novak Djokovic. Han er ikke tidenes største herrespiller, men er på god vei til å bli det.

For hvem kan stanse ham? Federer synger på siste verset, og Nadal traller på den samme visa. Andy Murray taper alle viktige kamper mot Djokovic og de to neste generasjoneene har hittil ikke klart å hoste opp noen skikkelige motstandere for Djokovic.

Igjen: Vi lever i tennisens gullalder. Vi har tre aktive spillere med mer enn ti Grand Slam-titler hver. Det kommer neppe til å skje igjen på en god stund den dagen Djokovic, Nadal og Federer legger opp.

Oversikten inneholder bare navn på spillere med titler siden 1968, da delingen mellom proff- og amatørspillere ble opphevet. Aktive spillere i rødt. Gi beskjed om du ser noen feil.
A = Australian Open
F = French Open (Roland Garros)
W = Wimbledon
U = US Open
Titler Navn Nasj. Vinnerår A F W U
17 Roger Federer Sveits 2003-12 4 1 7 5
14 Rafael Nadal Spania 2005-14 1 9 2 2
Pete Sampras USA 1990-02 2 7 5
12 Novak Djokovic Serbia 2008-16 6 1 3 2
11 Björn Borg Sverige 1974-81 6 5
Rod Laver* Australia 1960-69 3 2 4 2
8 Andre Agassi USA 1992-03 4 1 1 2
Jimmy Connors USA 1974-83 1 2 5
Ivan Lendl USA 1984-90 2 3 3
Ken Rosewall** Australia 1953-72 4 2 2
7 John McEnroe USA 1979-84 3 4
John Newcombe*** Australia 1967-75 2 3 2
Mats Wilander Sverige 1982-88 3 3 1
6 Boris Becker Tyskland 1985-96 2 3 1
Stefan Edberg Sverige 1985-92 2 2 2
4 Jim Courier USA 1991-93 2 2
Guillermo Vilas Argentina 1977-79 2 1 1
3 Arthur Ashe USA 1968-75 1 1 1
Gustavo Kuerten Brasil 1997-01 3
2 Andy Murray Storbritannia 2012-13 1 1
Stan Wawrinka Sveits 2014-15 1 1
Sergi Bruguera Spania 1993-94 2
Lleyton Hewitt Australia 2001-02 1 1
Yevgeny Kafelnikov Russland 1996-99 1 1
Johan Kriek USA 1981-82 2
Ilie Nastase Romania 1972-73 1 1
Patrick Rafter Australia 1997-98 2
Marat Safin Russland 2000-05 1 1
Stan Smith USA 1971-72 1 1
1 Marin Cilic Kroatia 2014 1
Juan M. Del Potro Argentina 2009 1
Pat Cash Australia 1987 1
Michael Chang USA 1989 1
Albert Costa Spania 2002 1
Mark Edmondson Australia 1976 1
Juan Carlos Ferrero Spania 2003 1
Vitas Gerulaitis USA 1977 1
Gaston Gaudio Argentina 2004 1
Andres Gimeno Spania 1972 1
Andrez Gomez Ecuador 1990 1
Goran Ivanisevic Kroatia 2001 1
Thomas Johansson Sverige 2002 1
Petr Korda Tsjekkia 1998 1
Richard Krajicek Nederland 1996 1
Carlos Moya Spania 1998 1
Thomas Muster Østerrike 1995 1
Yannick Noah Frankrike 1983 1
Manuel Orantes Spania 1975 1
Adriano Panatta Italia 1976 1
Andy Roddick USA 2003 1
Michael Stich Tyskland 1991 1
Roscoe Tanner USA 1977 1
Brian Teacher USA 1980 1
*Rod Laver vant seks av sine titler før 1968, fem etter – totalt 11.**Ken Rosewall vant fire av sine titler før 1968, fire etter – totalt 8.***John Newcombe vant to av sine titler før 1968, fem etter – totalt 7.

Rekordene som gjenstår, og sjansen for at Djokovic bryter dem

En del av meg synes spådommer er tull. Selv folk som lever tett på en bransje kan spå fullstendig feil. Og mange av verdenshistoriens definerende hendelser klarte ikke ekspertene å forutse (Berlinmurens fall, 11.september-angrepene). En annen del av meg liker å slenge ut halvgodt begrunnede gjetninger.

Novak Djokovic (Wikimedia).

Novak Djokovic (Wikimedia).

For noen år siden skrev jeg en sak om rekordene i tennis som gjensto, og sjansen for at Roger Federer skulle slå dem. I 2016 kan den samme saken skrives om Novak Djokovic. Litt dristig er det selvsagt. Djokovic ligger et godt stykke bak tidenes beste i de viktige kategoriene. Men:

  • I motsetning til tidligere års dominerende spillere, har ikke Djokovic noe å være redd for:
    • Han har taket på alle andre på ATP-touren.
    • Fus i alt: Best på grus, best på gras, best på hardcourt.
    • Ingen av de unge spillerne har vist noe som kan true Djokovic.
    • Hans gamle rivaler viser alle tegn til rust, eller blir jevnlig smadret av Djokovic (Federer, Nadal, Murray).
    • Fortsatt er han bare 28 år.

Djokovic kan holde seg på topp i tre-fire år til, hvis motivasjonen er der. Derfor kan saken om Djokovic skrives allerede nå:

Rekord Vurdering
Antall Grand Slam-titler i single: 17 (Federer) Djokovic har 11 i dag. Hvis han vinner to hvert år framover, skal dette være innen rekkevidde.
Antall singletitler: 109 (Connors) Djokovic har 62 titler i single akkurat nå. Uansett hvor godt han spiller nå kan jeg ikke se at han skal toppe Connors – og det står neppe høyt på prioriteringslista hans, heller.
Antall Wimbledon-titler: 7 (Federer/Sampras) Djokovic har vunnet tre ganger. Kan ikke se for meg at han vinner fire titler til i Wimbledon, samme hvor god han er blitt på underlaget.
Antall US Open-titler: 5 (Federer/Connors/Sampras) Dette er den delen av Djokovics CV som forundrer meg mest. Han er den beste hardcourt-spilleren de siste ti årene, men har bare to titler i New York. Tre titler til? Han er god nok, men historien taler imot.
Antall French Open-titler: 9 (Nadal) Djokovic har ennå ikke vunnet i Paris, og denne rekorden er selvsagt helt utenfor rekkevidde.
Flest uker som nummer 1 i verden: 302 (Federer) Denne er interessant. Lendl hadde rekorden, men ble forbigått av Sampras, og deretter Federer. Djokovic har i skrivende stund vært nummer 1 i 192 uker. Hvis han skal passerer Federer, må han holde førsteplassen i to år til. Det er absolutt mulig.
Flest sammenhengende uker som nummer 1 i verden: 237 (Federer) Mer tvilsom, men ikke utenkelig. Djokovic har i dag 91 strake uker på førsteplass. For å ta igjen Federers tall, må han holde førsteplassen i mer enn to og et halvt år fra nå av. Det kan gå, men er mindre sannsynlig enn at han klarer å toppe Federers sammenlagttall.
Flest sammenhengende år som nummer 1 i verden ved årsslutt: 5 (Sampras) Djokovic kan tangere Sampras, men sjansen er ikke mer enn 50/50, etter min mening. Djokovic sluttet på førsteplass i 2014 og 2015, og ser uslåelig ut nå. Om han er det i 2018, er et annet spørsmål.
Titler i ATP-sluttspillet: 6 (Federer) Djokovic har 5 i dag. Han er verdens beste innendørs, og kommer til å ta Federers rekord.

Ellers? Djokovic kommer hvert øyeblikk til å passerer Federers i antall vunnede premiepenger. Han kommer i løpet av året til å bli spilleren med flest Masters-turneringer. Han er allerede den som har vunnet Australian Open flest ganger.

Heng med, serberen skriver tennishistorie rett foran øynene våre.

Verdens beste tennisnasjoner for menn i 2015

USA er verdens beste land på kvinnesiden. De har den suverene eneren (Serena Williams) og en solid samling spillere i topp 100. (Sjekk oversikten fra et par dager tilbake.)

For menn er det vanskeligere å svare like entydig, tipper jeg før jeg går løs på samme øvelse som for kvinnene: Fordele de hundre beste spillerne etter nasjon, og se hva som kan konkluderes etterpå.

Land Antall  Hvem (spillernes ranking i parentes)
Spania  15 Nadal (5), Ferrer (7), Lopez (17), Bautista Agut (25), Garcia-Lopez (27), Robredo (42), Verdasco (49), Ramos-Vinalos (54), Andujar (64), Carreno Busta (67), Cervantes (72), Almagro (73), Munoz de la Nava (75), Granollers (84), Gimeno-Traver (98)
Frankrike  10 Gasquet (9), Tsonga (10), Simon (15), Paire (19), Monfils (24), Chardy (31), Mannarino (47), Mahut (71), Pouille (78), Mathieu (95)
USA 7 Isner (11), Sock (26), Johnson (32), Young (48), Querrey (59), Kudla (69), Ram (89)
Australia 5 Tomic (18), Kyrgios (30), Groth (60), Kokkinakis (80), Millman (92)
Italia 5 Fognini (21), Seppi (29), Bolelli (58), Lorenzi (68), Cecchinato (90)
Argentina 5 Mayer (35), Delbonis (52), Monaco (53), Pella (74), Schwartzman (88)
Kroatia 4 Cilic (13), Karlovic (23), Borna (44), Dodig (87)
Serbia 3 Djokovic (1), Trocki (22), Lajovic (76)
Tsjekkia 3 Berdych (6), Vesely (41), Rosol (55)
Tyskland 3 Kohlschreiber (34), Zverev (83), Becker (97)
Ukraina 3 Dolgopolov (36), Stakhovsky (62), Marchenko (94)
Russland 3 Gabashvili (50), Kuznetsov (79), Donskoy (91)
Storbritannia 2 Murray (2), Bedene (45)
Sveits 2 Federer (3), Wawrinka (4)
Japan 2 Nishikori (8), Daniel (96)
Canada 2 Raonic (14), Pospisil (39)
Belgia 2 Goffin (16), Darcis (86)
Østerrike 2 Thiem (20), Haider-Maurer (63)
Nederland 2 Haase (66), de Bakker (99)
Sør-Afrika 1 Anderson (12)
Bulgaria 1 Dimitrov (28)
Portugal 1 Sousa (33)
Brasil 1 Bellucci (37)
Luxembourg 1 Muller (38)
Uruguay 1 Cuevas (40)
Slovakia 1 Klizan (43)
Kypros 1 Baghdatis (46)
Sør-Korea 1 Chung (51)
Den domin. republikk 1 Estrella Burgos (56)
Polen 1 Janowizc (57)
Usbekistan 1 Istomin (61)
Kasakhstan 1 Kukushkin (65)
Colombia 1 Giraldo (70)
Taiwan 1 Lu (77)
Latvia 1 Gulbis (81)
Bosnia-Hercegovina 1 Dzumhur (82)
Litauen 1 Berankis (85)
India 1 Bhambri (93)
Israel 1 Sela (100)

Hva kan vi lære av dette?

  • Den store a-ha-opplevelsen her er hvor sterkt toppene preger nyhetsdekningen. I hele år har jeg lest om Rafael Nadals problemer, og Spania spilte ikke engang i toppdivisjonen i Davis Cup (nasjonsturneringen for menn). Med 15 (!) spillere i topp 100 kan vi likevel neppe snakke om en krise i spansk tennis. Mange kjente navn, og snittalder rundt 30 forteller om en litt aldrende generasjon. 24 år gamle Carreno Busta er yngst, og resultatene hans i 2015 tyder ikke på en framtid langt oppe på rankingen. Under tvil er Spania fortsatt verdens beste, om enn noe forgubbede, tennisnasjon for menn. Uforståelig at de ikke klarte å spille seg opp til toppdivisjonen i Davis Cup for 2016 heller, med så mye kvalitet i rekkene.
  • Rafael Nadal.

    Rafael Nadal (Wikimedia Commons).

  • Frankrike: Samme som alltid, mange flashy, morsomme spillere som vaker mellom 10 og 50 på rankingen uten å kjempe om Grand Slam-titler. En viss forgubbing her også.
  • Topp og bredde trenger ikke høre sammen. Ta en kikk på toppen av listen. Verken Spania, Frankrike, USA, Australia, Argentina eller Kroatia vant Grand Slam-tittel i 2015. De hadde heller ingen finalister i Grand Slam-single. Sveits og Serbia har mindre bredde, men noen ekstreme topper.
  • Belgia og Storbritannia spilte seg fram til finalen i Davis Cup. De har til sammen fire spillere i topp 100.
  • Heller ikke på herresiden er Afrika inne i år på topp 100. Kevin Anderson er inne på 12. plass, som beste afrikaner.
  • Russland og Tyskland sliter.

Verdens beste tennisnasjoner for kvinner i 2015

I den korte tennispausen passer det å gjøre opp status for sesongen som er slutt. Hvordan fordeler de 100 beste spillerne i verden seg på nasjoner, og går det an å utrope et land til verdens beste med dette som utgangspunkt? Jeg gjorde samme øvelse i fjor, og ting har ikke endret seg så mye i toppen siden 2014.

Serena Williams (Wikimedia Commons).

Serena Williams (Wikimedia Commons).

Her er topp 100 for kvinner ved årsslutt 2015, fordelt på land:

Land Antall Hvem (spillernes ranking i parentes)
USA 12 S. Williams (1), V. Williams (7), Keys (18), Stephens (30), Vandeweghe (37), Brengle (40), Lepchenko (47), Mattek-Sands (60), McHale (63), Falconi (76), Davis (88), Riske (97)
Tyskland 10 Kerber (10), Petkovic (24), Lisicki (32), Barthel (45), Goerges (50), Beck (58), Witthoeft (64), Maria (74), Friedsam (95), Siegemund (98)
Russland 7 Sharapova (4), Makarova (23), Kuznetsova (25), Pavlyuchenkova (28), Gasparyan (61), Kasatkina (75), Rodina (87)
Tsjekkia 7 Kvitova (6), Safarova (9), Pliskova (11), Strycova (42), Hradecka (53), Allertova (62), Koukalova (99)
Romania 5 Halep (2), Begu (31), Niculescu (39), Dulgheru (69), Mitu (96)
Italia 5 Pennetta (8), Vinci (15), Errani (20), Giorgi (35), Knapp (51)
Spania 4 Muguruza (3), Suarez Navarro (13), Arrabarrena (86), Dominguez Lino (100)
Slovakia 4  Schmiedlova (26), Cibulkova (38), Rybarikova (80), Hantuchova (83)
Polen 3 A. Radwanska (5), Linette (90), U.Radwanska (94)
Serbia  3 Ivanovic (16), Jankovic (21), Jovanovski (79)
Ukrania  3  Svitolina (19), Tsurenko (33), Bondarenko (89)
Frankrike 3 Mladenovic (29), Garcia (34), Cornet (43)
Belgia 3 Wickmayer (41),  Van Uytvanck (44), Flipkens (85)
Kasakhstan 3 Diyas (52), Shvedova (67), Putintseva (77)
Japan 3 Doi (54), Hibino (66), Nara (81)
Kroatia 3 Tomljanovic (65), Lucic-Baroni (68), Konjuh (82)
Sveits 2 Bacsinzsky (12), Bencic (14)
Hviterussland 2 Azarenka (22), Govortsova (71)
Australia  2 Stosur (27), Gavrilova (36)
Storbritannia 2 Konta (48), Watson (55)
Danmark 1 Wozniacki (17)
Brasil 1 Pereira (46)
Canda 1 Bouchard (49)
Sverige 1 Larsson (56)
Montenegro 1 Kovinic (57)
Bulgaria 1 Pironkova (59)
Ungarn 1 Babos (70)
Kina 1 Zheng (72)
Slovenia 1 Hercog (73)
Colombia 1 Duque-Marino (78)
Latvia 1 Ostapenko (84)
Estland 1 Kontaveit (91)
Puerto Rico 1 Puig (92)
Taiwan 1 Hsieh (93)

Hva forteller oversikten?

  • USA har både topp og bredde. Det er lett å glemme når Serena Williams dominerer slik hun gjør. En av 2015s mest underkommuniserte historier er den om Venus Williams, som nekter å gi seg og leverte en sterk sesong. Sloane Stephens og Madison Keys sørger for etterveksten, selv om karrierepilene deres ikke peker så bratt oppover som man spådde for noen år siden. USA er fortsatt verdens beste tennisnasjon for kvinner.
  • Tennis er fortsatt en utpreget europeisk dominert idrett. Sjekk hvor mange småland fra Europa som er representert. Latvia, Estland, Sverige, Montenegro, for ikke å snakke om alle fra Øst-Europa. Norge er selvsagt ikke her. (Vår beste var Ulrikke Eikeri på 360. plass.) Ingen afrikanske spillere på listen for 2015.
  • Tsjekkia er eneste land med to spillere i topp 10 bortsett fra USA. Jeg regner med at Safarova faller ut av topp 10 i 2016, mye av poengene henne skyldes finaleplassen i French Open. 1300 av hennes 3590 rankingpoeng kommer fra den turneringen.
  • Frankrike sliter. For 10-20 år siden var de franske jentene overalt. I 1999 var seks av 25 spillere i topp 25 fra Frankrike. I dag? Ingen maktfaktor.
  • Tyskland? Bredde, men ingen topp. Det hender at spillere går fra å være solide topp 30-folk til den ypperste eliten (Stan Wawrinka på herresiden er et ferskt eksempel). Likevel har jeg vanskelig for å se at noen av de tyske jentene i topp 30 skal ta spranget helt opp. Wimbledon-vinner Wimbledon-finalist Lisicki har det største potensialet, men er ikke stabil nok til å etablere seg i topp 5.

Finner du feil? Skriv i kommentarfeltet.

De mest leste sakene på tennisbloggen i 2015

Nina slår hjul

Hvor mye kan den voksne kroppen lære?

Året har mange dage, men få av dem gjenstår i 2015. Som i fjor har jeg sjekket statistikken, og presenterer her de ti mest leste sakene på bloggen i året som gikk. Trofaste lesere vil huske at jeg gjorde det samme i fjor. Aller først må jeg understreke at de fleste treffene til tennisbloggen.net går rett til forsiden, altså ikke til enkeltartikler. Slik er det for alle nettsteder, vil jeg tro.

De ti mest leste sakene på tennisbloggen.net i 2015, fra 10 til 1:

10. Det må feie en sandvolleyvind over landet. Skrevet i påskeferien 2015. Hvorfor bygges det så mange sandvolleybaner i dette nedregnede, iskalde, forblåste landet? Et av bloggens få idrettspolitiske innspill.

9. «I bane rundt en gul ball». Jeg omtalte diktsamlingen om tennis tidlig i 2015, en bok skrevet av Jon Ståle Ritland. Artikkelen finnes også på Olympiastadion.no.

8. De meningsløse og morsomme idrettskåringene. På denne tiden av året pleier jeg å irritere meg over hvem verdens sportsjournalister kårer til årets beste. I 2014 toppet Milos Raonic listen over kanadiske sportsfolk, noe jeg stusset litt på. Hvis jeg skulle irritert meg på feltet 2015, ville jeg kanskje sagt at Novak Djokovic burde vært årets idrettsmann i Sports Illustrated. Men der er det bare amerikanere som vinner, og nesten bare amerikanske menn. At Serena Williams vant i år, var et gledelig unntak. Stan Wawrinka vant årets sveitsiske kåring, fullt fortjent.

7. Hvor mye kan den voksne kroppen lære? Artikkel fra 2012 som også var blant de mest leste i fjor. Jeg sakser omtalen fra i fjor: «Bilder av barn, selvskryt, spekulasjoner og nostalgi – med andre ord et skamløst publikumsfrieri.»

6. Hva jeg tenker på når jeg spiller tennis. Murakarmi-inspirert tittel (begynner ordspill på denne boka å bli en klisjé?) om taktiske valg på tennisbanen. Skrevet i 2015.

5. Om tennisbloggen.net. Tørre fakta om nettstedet. Tydeligvis noen som liker det også (kanskje søkemotorer).

4. Det lille, subjektive tennisleksikonet. Gammel side som stadig vokser. Korte informasjonsbolker om forskjellige tennisrelaterte ting.

3. Prisen på tennisballer. Hm. En sak fra 2009 som leses fortsatt, selv om jeg vil tro informasjonen her er ganske utdatert. Men googler du «prisen på tennisballer», kommer denne opp som nummer tre, det forklarer nok mye.

2. Aiai! En offentlig tennisbane i Stavanger! Sak fra 2008 som nok leses mest fordi den topper Google-søkeresultatene for «offentlig tennisbane Stavanger». Bør nok oppdateres, for den offentlige tennisbanen ved Gamlingen (gamle Gamlingen, som er revet) har blitt bedre siden saken ble skrevet. Men flere baner er det ikke der. Tipset om å heller reise til Sandnes, står jeg ved.

1. Dette er verdens beste tennisnasjoner for kvinner. Min indre statistiker jubler. Jeg brøt ned verdenstoppen ved årsslutt 2014 på nasjoner, og trakk mine slutninger. Håper jeg rekker å skrive en tilsvarende sak for 2015 før det blir nyttår. Dette var den suverent mest leste artikkelen på bloggen i 2015.

Federer, Sampras, Nadal, Borg, Djokovic og hvor gamle de var da de vant (oooh, gleden ved å skrive lange titler)

Novak Djokovic vant Grand Slam-tittel nummer 10 i US Open 2015. Han er dermed nummer fire på listen over mestvinnende i Grand Slam-sammenheng, bak Federer, Sampras, Nadal og Borg. Her er kurvene som viser når de andre vant sine titler. Merk deg at alle begynner å slite når du bikker 30. (Borg var utbrent og ferdig lenge før det. Jeg tar ikke med Rod Laver og Roy Emerson fra 1960-tallet i grafen, av enkelhetsgrunner.) Slik Djokovic spiller for tiden, er det slett ikke umulig at han fortsetter å sanke GS-titler også etter 30-årsdagen.

Herretennisen har skjemt oss bort de siste 12 årene. Først tok Sampras sin 13. tittel (og deretter den 14.), og mange trodde den rekorden ville stå lenge. Så kom Federer og overgikk Sampras, samtidig som Nadal vant mye tidlig i karrieren og truet (truer?) med å passere Federer hvis spanjolen finner seg selv igjen.

Og nå en tredje spiller som kommer til å bli nevnt som en av tidenes beste; Djokovic. For oss som husker de kaotiske årene mellom Sampras og Federer (sånn cirka 2001-03), med alle sine Thomas Johanssoner, Albert Costaer og Lleyton Hewitter som Grand Slam-vinnere, har det vært spektakulære år i det siste.

Trykk på bildet for å se det i større versjon.

image (3)

Oversikten inneholder bare navn på spillere med titler siden 1968, da delingen mellom proff- og amatørspillere ble opphevet. Aktive spillere i rødt.
A = Australian Open
F = French Open (Roland Garros)
W = Wimbledon
U = US Open
Titler Navn Nasj. Vinnerår A F W U
17 Roger Federer Sveits 2003-12 4 1 7 5
14 Rafael Nadal Spania 2005-14 1 9 2 2
Pete Sampras USA 1990-02 2 7 5
11 Björn Borg Sverige 1974-81 6 5
Rod Laver* Australia 1960-69 3 2 4 2
10 Novak Djokovic Serbia 2008-15 5 3 2
8 Andre Agassi USA 1992-03 4 1 1 2
Jimmy Connors USA 1974-83 1 2 5
Ivan Lendl USA 1984-90 2 3 3
Ken Rosewall** Australia 1953-72 4 2 2
7 John McEnroe USA 1979-84 3 4
John Newcombe*** Australia 1967-75 2 3 2
Mats Wilander Sverige 1982-88 3 3 1
6 Boris Becker Tyskland 1985-96 2 3 1
Stefan Edberg Sverige 1985-92 2 2 2
4 Jim Courier USA 1991-93 2 2
Guillermo Vilas Argentina 1977-79 2 1 1
3 Arthur Ashe USA 1968-75 1 1 1
Gustavo Kuerten Brasil 1997-01 3
2 Lleyton Hewitt Australia 2001-02 1 1
Andy Murray Storbritannia 2012-13 1 1
Stan Wawrinka Sveits 2014-15 1 1
Sergi Bruguera Spania 1993-94 2
Yevgeny Kafelnikov Russland 1996-99 1 1
Johan Kriek USA 1981-82 2
Ilie Nastase Romania 1972-73 1 1
Patrick Rafter Australia 1997-98 2
Marat Safin Russland 2000-05 1 1
Stan Smith USA 1971-72 1 1
1 Marin Cilic Kroatia 2014 1
Juan M. Del Potro Argentina 2009 1
Pat Cash Australia 1987 1
Michael Chang USA 1989 1
Albert Costa Spania 2002 1
Mark Edmondson Australia 1976 1
Juan Carlos Ferrero Spania 2003 1
Vitas Gerulaitis USA 1977 1
Gaston Gaudio Argentina 2004 1
Andres Gimeno Spania 1972 1
Andrez Gomez Ecuador 1990 1
Goran Ivanisevic Kroatia 2001 1
Thomas Johansson Sverige 2002 1
Petr Korda Tsjekkia 1998 1
Richard Krajicek Nederland 1996 1
Carlos Moya Spania 1998 1
Thomas Muster Østerrike 1995 1
Yannick Noah Frankrike 1983 1
Manuel Orantes Spania 1975 1
Adriano Panatta Italia 1976 1
Andy Roddick USA 2003 1
Michael Stich Tyskland 1991 1
Roscoe Tanner USA 1977 1
Brian Teacher USA 1980 1
*Rod Laver vant seks av sine titler før 1968, fem etter – totalt 11.**Ken Rosewall vant fire av sine titler før 1968, fire etter – totalt 8.***John Newcombe vant to av sine titler før 1968, fem etter – totalt 7.

Prime time for Djokovic

Har vi et godt norsk ord for det engelske prime, et som er like kort og slående? I så fall vil jeg gjerne bli opplyst i kommentarfeltet. Jeg tenker på ordet som substantiv, som Google Translate forklarer slik:

noun
a state or time of greatest strength, vigor, or success in a person’s life.
«you’re in the prime of life»
synonymer: heyday, best days, best years, prime of one’s life, youth, salad days, peak,pinnacle, zenith

Novak Djokovic er en tennisspiller i sin prime, ifølge ham selv. Det kan vanskelig motstrides. Han er den soleklare verdenseneren, vant den forrige Grand Slam-turneringen og den siste Masters-turneringen i Indian Wells.  Da tok han sin tittel nummer 50, som er en milepæl.

Djokovic har mange gode år igjen i karrieren. Han kan selvsagt gjøre utrolige ting og raske med seg to-tre Grand Slam-titler i året, og da snakker vi øverste klasse når status skal gjøres opp etter endt karriere. Men slik som det ligger an nå, kommer han neppe til å overgå Federer og Nadal når det gjelder antall ATP-titler. Her er kurvene som viser det (og som viser at Nadal versus Federer er et close race):

Skjermbilde 2015-03-25 kl. 23.23.48
Hva med Grand Slam-titler? Hvis vi igjen skal lene oss på historien, kommer Djokovic neppe opp på nivå med Rafael Nadals 14 Grand Slam-titler. Det er ganske enkelt for lite tid igjen:
Skjermbilde 2015-03-25 kl. 23.36.37
Denne uka spiller Djokovic i Miami, i likhet med de andre beste (minus Federer).
(En gretten fyr inni meg mener Djokovic må klare å vinne French Open nå som han er på toppen av karrieren. Nadal kan ikke vinne der til evig tid, og virker litt svakt nedadgående. Og hvorfor har hardcourt-spesialist Djokovic bare vunnet US Open én gang?)
Her er høydepunkter fra Djokovics seier i Indian Wells mot Roger Federer:

Grand Slam-oversikten etter Novak Djokovics seier i Australian Open

Novak Djokovic tok sin åttende Grand Slam-tittel da han vant Australian Open 2015. Han har krabbet forbi John McEnroe og Mats Wilander (sju Grand Slams hver) og sin egen trener (Boris Becker, seks Grand Slams).

Novak Djokovic (Wikimedia).

Djokovic er ett år yngre enn Rafael Nadal, som har 14 GS-titler. Som Nadal er Djokovic en vinnerkandidat i alle de fire Grand Slam-turneringene, og serberen er ATP-tourens klare ener. Likevel skal det godt gjøres å ta igjen Nadal. Jeg tipper Djokovic ender et sted rundt Björn Borgs 11 Grand Slam-titler.

Nylig hørte jeg Australian Open-utgaven av den fine podcasten No challenges remaining. De pekte på et poeng jeg ikke har tenkt på før: Djokovic er verdens udiskutabelt beste spiller på hardcourt, med fem seire i Australian Open. Likevel har han bare én seier i US Open. Det skjedde i mirakel-sesongen 2011, hvor han reddet matchballer mot Federer i semifinalen. Marginene er små, og Djokovic har tapt fire finaler i New York – men det er litt rart at han bare har vunnet der én gang.

Legg merke til at Djokovic var betydelig yngre da han vant sin åttende Grand Slam-tittel enn de andre i åtterklubben. Agassi var nesten 33 da han vant sin åttende og siste. Lendl var nesten 30, Connors var 31. Ken Rosewall var i sitt 38. (!) år da han vant Australian Open i 1972. Det må legges til at motstanden ikke var all verden, med bare åtte ikke-australske spillere i trekningen.

NB! Finner du feil i oversikten under, blir jeg ikke overrasket. Kombinasjonen av tall og (eks)-journalister kan slå uheldig ut. Gi beskjed, så fikser jeg.

Grand Slam-vinnere, menn

Oversikten inneholder bare navn på spillere med titler siden 1968, da delingen mellom proff- og amatørspillere ble opphevet. Aktive spillere i rødt.
AO = Australian Open
FO = French Open (Roland Garros)
W = Wimbledon
USO = US Open
Titler Navn Nasj. Periode AO FO W USO
17 Roger Federer Sveits 2003-12 4 1 7 5
14 Rafael Nadal Spania 2005-14 1 9 2 2
Pete Sampras USA 1990-02 2 7 5
11 Björn Borg Sverige 1974-81 6 5
Rod Laver* Australia 1960-69 3 2 4 2
8 Novak Djokovic Serbia 2008-15 5 2 1
Andre Agassi USA 1992-03 4 1 1 2
Jimmy Connors USA 1974-83 1 2 5
Ivan Lendl USA 1984-90 2 3 3
Ken Rosewall** Australia 1953-72 4 2 2
7 John McEnroe USA 1979-84 3 4
John Newcombe*** Australia 1967-75 2 3 2
Mats Wilander Sverige 1982-88 3 3 1
6 Boris Becker Tyskland 1985-96 2 3 1
Stefan Edberg Sverige 1985-92 2 2 2
4 Jim Courier USA 1991-93 2 2
Guillermo Vilas Argentina 1977-79 2 1 1
3 Arthur Ashe USA 1968-75 1 1 1
Gustavo Kuerten Brasil 1997-01 3
2 Lleyton Hewitt Australia 2001-02 1 1
Andy Murray Storbritannia 2012-13 1 1
Sergi Bruguera Spania 1993-94 2
Yevgeny Kafelnikov Russland 1996-99 1 1
Johan Kriek USA 1981-82 2
Ilie Nastase Romania 1972-73 1 1
Patrick Rafter Australia 1997-98 2
Marat Safin Russland 2000-05 1 1
Stan Smith USA 1971-72 1 1
1 Marin Cilic Kroatia 2014 1
Juan M. Del Potro Argentina 2009 1
S. Wawrinka Sveits 2014 1
Pat Cash Australia 1987 1
Michael Chang USA 1989 1
Albert Costa Spania 2002 1
Mark Edmondson Australia 1976 1
Juan Carlos Ferrero Spania 2003 1
Vitas Gerulaitis USA 1977 1
Gaston Gaudio Argentina 2004 1
Andres Gimeno Spania 1972 1
Andrez Gomez Ecuador 1990 1
Goran Ivanisevic Kroatia 2001 1
Thomas Johansson Sverige 2002 1
Petr Korda Tsjekkia 1998 1
Richard Krajicek Nederland 1996 1
Carlos Moya Spania 1998 1
Thomas Muster Østerrike 1995 1
Yannick Noah Frankrike 1983 1
Manuel Orantes Spania 1975 1
Adriano Panatta Italia 1976 1
Andy Roddick USA 2003 1
Michael Stich Tyskland 1991 1
Roscoe Tanner USA 1977 1
Brian Teacher USA 1980 1
*Rod Laver vant seks av sine titler før 1968, fem etter – totalt 11.**Ken Rosewall vant fire av sine titler før 1968, fire etter – totalt 8.***John Newcombe vant to av sine titler før 1968, fem etter – totalt 7.