Stikkordarkiv: spådommer

Den tvilsomme verdien av spådommer

Geir Lundestad (Wikimedia Commons)

Geir Lundestad (Wikimedia Commons)

Da jeg studerte historie grunnfag i 1995, hadde Geir Lundestad en forelesningsrekke om historiefagets DNA for oss ferskinger. Det meste gikk over hodet på meg. Men en ting som sitter fastspikret, er Lundestads insistering på at historien ikke kan brukes til å si noe sikkert om framtiden. «Det e umuuuuulig!» gjentok Lundestad.

Trump og Brexit

Det er ikke nødvendig å lete lenge for å finne eksempler på at han har rett. Ta for eksempel Brexit-avstemningen og valget av Donald Trump som president. Ingen trodde det ville skje, men det skjedde likevel. Gamle modeller var ikke gyldige lenger, den forventede menneskelige oppførselen fulgte ikke det oppsatte skjemaet, selv om alle medier gikk ut fra det. Svarte svaner, har dette blitt kalt.

Likevel fortsetter mediene å forutsi framtiden basert på nåtiden. Hvorfor det?

Acer-saken

Hukser du Acer-saken? Hvis ikke, er det forståelig. En politisk sak kan leve i noen dager og kanskje uker. Noen ganske få holder seg i folks bevissthet i lang tid, og får vidtrekkende konsekvenser. Kanskje Acer-saken blir en slik. Det mente i alle fall Ap-ordførere som Klassekampen snakket med etter avgjørelsen i Stortinget:

Til informasjon: Det er halvannet år til neste valg.

Det spås mest om penger og sport

Da jeg jobbet som journalist, skrev nok også jeg min kvote med saker hvor jeg ringte til eksperter på det ene eller det andre og ba dem spå. Om hva som kom til å skje i Sandnes-politikken den kommende høsten. Om hvordan internett ville utvikle seg det neste året. (Og det finnes en hel del slike artikler på tennisbloggen også.)

I det siste har jeg begynt å tenke på denne formen for framtidsjournalistikk.

Spådommer er en egen journalistisk sjanger (les Knut Nærums kommentar fra høsten 2017, som er litt på siden av dette). Det spås særlig mye innen økonomi, mer spesifikt bolig og bankvesen, renter og sånt. Og ikke minst sport. Om hvem som kommer til å vinne nobelpriser, Oscar-statuetter og annen heder.

Som underholdning er det morsomt nok, men ofte har disse artiklene et så alvorlig preg at man kan få inntrykk av at de skriver om kjensgjerninger, ikke kvalifiserte spekulasjoner.

Hva er en nyhet?

Hva som er en nyhet, forklares gjerne med VISAK-modellen, Vesentlighet, Identifikasjon, Sensasjon, Aktualitet og Konflikt. (Acer-saken treffer blink på alle disse fem punktene). «En nyhet er noe som nettopp har skjedd, eller noe vi nettopp har fått vite om», skriver NDLA.

Hva Acer-saken vil føre til, vet vi litt om: Vi kan si noe om det rent formelle, hvilke følger Acer-vedtaket vil få for lover og regler.

Så snart vi beveger oss videre ut fra dette (eksempelvis Acer-sakens betydning for velgeratferden i 2019), er vi over i spekulasjon om ting som kan bli potensielle nyheter, men ikke er det i dag. Det kan argumenteres med at Ap-ordførernes antakelser om valget skal tillegges vekt fordi de kjenner sine velgere, men de besitter neppe så klarsynte evner at de kan se halvannet år inn i framtiden av den grunn. En uke er lang tid i politikken, halvannet år er en evighet.

Tough call. Ja, selvfølgelig, det har ikke skjedd ennå.

Dette er en tennisblogg, ja. Her kommer tennis: Tennis.com har begynt med en artikkelserie de kaller «Tough call», som presenteres på denne måten:

Every week Tennis Channel and Tennis.com will be introducing a Tough Call around a thought provoking topic – and our panel of experts will chime in both on-air and online. Be sure to join the discussion, weigh in on our polls, or comment on Facebook and Twitter using #TennisToughCall.

Dette høres ikke så dumt ut, hadde de bare diskutert hendelser, ikke forutsigelser. En tidligere «tough call» var om Juan Martin del Potro kunne vinne i Miami etter at han vant i Indian Wells. Eksperter uttalte seg med stor tyngde om saken (de fleste mente nei). Jeg ble sittende og lure på hvorfor dette var verd spalteplassen på tennis.com. Å spå om Del Potro vinner en turnering som akkurat har begynt? Selvfølgelig er det en tough call! Fordi det er helt umulig å vite!

Tidligere diskuterte de om Roger Federer burde spille French Open. Som lå to måneder fram i tid! Premisset om at Federer bør spille fordi det er så mange skadde toppspillere, vil kanskje ikke ha noen gyldighet om to måneder. Om Federer bør spille French Open blir en fremtidsdebatt med så mange x-faktorer at det knapt nok har noen verdi å diskutere.

Frykt, håp og spådommer

Da jeg begynte å tenke på disse tingene, mistenkte jeg at spådommer har bredt om seg i norske medier.

For å teste hypotesen gjorde jeg et søk i Retriever, tidligere kjent som Atekst. Hvordan måle mengden av spådommer? Jeg tok for meg Aftenposten, VG og NTB i perioden 1995-2017. Jeg søkte opp forekomsten av spå*, frykt* og håp*, som betyr at alle ord som har disse begynnelsene (spå, spår, spådde, spådd osv.) ville gi treff. Håp og frykt er indikasjon på spådommer – det er verb som brukes for å beskrive noe som kan komme til å skje, basert på eksisterende fakta.

Tallene viste at mengden spådomsartikler har holdt seg stabilt gjennom perioden, faktisk med en liten nedgang de siste årene. Jeg har ikke gått til helt til bunns i kildegrunnlaget, så kurvenes svingninger kan skyldes at antall artikler varierer litt fra år til år. Hvis dette betyr at mediene skriver færre slike saker, er gode ting i ferd med å skje.

Sikre faktorer + kort tidshorisont = relevant framtidsartikkel

All skriving om framtida er selvsagt ikke bortkasta. Som service til landets redaksjoner har jeg prøvd å snekre sammen en formel som kan være til hjelp. Den er sånn: Viktigheten av et utsagn om framtida synker proporsjonalt med antall usikre faktorer og hvor langt fram i tid det strekker seg.

Noen eksempler: Hvis jeg holder en pinne i hånda, kan jeg med nesten 100 prosent sikkerhet at den vil treffe bakken dersom jeg slipper den. Tyngdekraften er grei sånn, den er til å stole på. Når høytrykk og lavtrykk fordeler seg en tirsdag kveld, kan meteorologene si med stor sannsynlighet hvordan været blir på onsdag. Værvarselet blir mindre pålitelig desto lenger fram i tid det strekker seg.

Naturkrefter og -lover er en ting. Relevansen for alle spådommer synker så snart menneskelig atferd blir en del av bildet. Klassekampens oppslag om følgene av Acer-saken tar for seg hva 4 millioner norske velgere kommer til å foreta seg ved urnene om halvannet år. Hadde den dreid seg om hvordan Aps representanter kom til å stemme dagen etterpå i Stortinget, vil artikkelen ha stor verdi, fordi den hadde omfattet et lite antall mennesker som skulle gjøre noe innen kort tid.

Lunsjbordet, spekulasjonsgleden og ønsket om kausalitet

For å oppsummere, hvorfor fortsetter mediene å skrive saker om folks antakelser om framtida? Jeg tror det er tre hovedgrunner til det:

  • Den første er at det skaper bånd til oss lesere. Spådommer kobler seg på folkestrømningene. Alle fotballfans diskuterer hvordan sesongen kommer til å bli. Vi lurer på om vi vil få mer eller mindre penger mellom hendene det neste året. Avisenes «slik blir ditt 2018»-artikler er deres måte å si «vi vet ikke heller, men er like spent som deg, og har funnet noen eksperter som også har det på samme måten – de gleder seg også! (Og se her, de tok like feil som deg)
  • Den andre er at mediene synes Geir Lundestads ord, om at fortiden ikke kan brukes til å spå framtiden, er kjedelige. Å skrive om ting som har skjedd, er ikke så pirrende som å skrive om hva de kan føre til.
  • Det siste er ønsket om å skape en illusjon av lovmessighet i tilværelsen. Vi mennesker elsker kausalitet, troen på at den ene hendelsen fører til den andre. Men man trenger ikke ekstreme kontrafaktiske tilbøyeligheter for å se at verdenshistorien, og ikke minst våre egne liv, langt på vei er resultatet av tilfeldigheter. Å spå framtiden, er langt på vei en protest mot denne vissheten.

 

Spå tennisåret 2018

Serena WilliamsHvordan blir tennisåret 2018? Svar på disse fem spørsmålene, så gjør jeg opp status om ett år og hoster opp en premie.

Å spå viser seg stadig vekk å være en meningsløs øvelse. Verden nekter å følge manus. Eller klarer du å prikke inn riktig svar på disse?

  1. Hvem kommer til å være høyest ranket av Novak Djokovic og Andy Murray ved årsslutt 2018?
  2. Kommer både Rafael Nadal og Roger Federer til å vinne Grand Slam-turnering neste år?
  3. Kommer Serena Williams til å vinne mer enn én Grand Slam-turnering?
  4. Kommer Simona Halep, Karolina Pliskova eller Simona Halep til å vinne en Grand Slam-turnering? (ja, jeg var bevisstløs i skrive-øyeblikket: Det var ikke noe poeng i å skrive Halep to ganger, bare slurv.)

Tie-breaker:

5. Hva kommer Casper Ruuds ranking til å være ved årsslutt 2018?

Det har kommet inn en hel del tips på Facebook. Jeg samler dem her, så sorterer jeg dem når 2018-sesongen er ferdig.

Deltaker Djokovic vs Murray best ranking? Både Nadal og Federer vinner Grand Slam-turnering i 2018? Serena Williams vinner mer enn én Grand Slam-turnering? Halep eller Pliskova: vinner noen av dem Grand Slam-turnering? Tie-breaker: Casper Ruuds ranking ved årsslutt 2018?
Fasit:
Åsmund Murray Nei Nei Ja 135
Marius Djokovic Nei Nei Nei 75
Terje Murray Ja Ja Ja 143
Sondre Djokovic Ja Rimelig sikker Fullstendig lotto – (ikke oppgitt)
Hans Djokovic Nei Nei Ja 97
Svein Inge Djokovic Nei Nei Ja 110
Thomas Djokovic Nei Nei Nei 150
Tor Arne Djokovic Nei Ja Ja 90
Torleif Djokovic Ja Ja Ja 99
Bjørn Djokovic Nei Nei Nei 99
Kjartan Djokovic Nei Nei Nei 320
Jostein Djokovic Ja Nei Ja 200
Jon Ståle Djokovic Nei Ja Ja 68
Peer Murray Nei Nei Ja 215

I guess I just wasn´t made for these times

Denne saken handler om Australian OpenMandag begynner Australian Open. Det er noe å glede seg til. Mest av alt fordi det skal bli en sann lettelse når verdens tennisjournalister får noe håndfast å skrive om, i stedet for alt dette forhåndsstoffet.

Jeg tror det var Knut Nærum som sa i forrige «Nytt på nytt» noe om at avisene har gått fra å skrive om det som HAR skjedd til å skrive om det som SKAL skje. Siden det er ubegrenset med plass på nettet, skrives det veldig mye om ting som kanskje skal skje. Ekspertene ser i kaffegruten (trekningene) for Australian Open og prøver å resonnere seg fram til hvem som vinner. Jeg har gjort det selv, og kommer sikkert til å gjøre det igjen, så jeg er ikke helligere enn andre. (I fjor var det ingen av skribentene på tennis.com som traff med en eneste finalist da de spådde utfallet. Likevel spås det med stort alvor år etter år. Finalister i Australia i fjor var Wawrinka, Nadal, Li Na og Cibulkova.)

Likevel har årets forsesong gjort meg matt mer enn før. Hvor mye suppe kan kokes på få de få spikrene (resultatene) som er tilgjengelig midtveis i januar? En hel del, viser det seg. Tennis.com (fortsatt verdens beste nettsted om sporten) har hatt en artikkelserie gående med «brennende spørsmål» før årets turnering. Kommer en spiller til å vinne sin første Grand Slam-turnering i Australia i år, slik Wawrinka gjorde det i fjor? Kanskje, kanskje ikke. Spørsmålet kommer ikke noe nærmere sin løsning før om et par uker. Hva skal Roger Federer gjøre for å vinne igjen? Bla bla bla.

Dette kommer i kjølvannet av den jevne strømmen av dusteartikler i tennisferien. Da skrives alle sakene som ikke er saker, om verdensklassespillere som ønsker å vinne Grand Slam-turneringer, spillere som ønsker å serve bedre og folk som håper at de er kvitt skadene. Sukk.

Sosiale medier er viktig, det har i alle fall australianopen.com skjønt. Men jeg er på nippet til å avfølge dem når de fyller opp feeden min med selvfølgeligheter fra Lleyton Hewitts pressekonferanse FØR turneringen i det hele tatt har startet:

Slå Nadal tidlig i Wimbledon eller neppe

Denne saken handler om WimbledonNeste uke begynner Wimbledon. Rafael Nadal er verdensener og seedet nummer…2 (!) i turneringen. Tullball med denne egne seedingen som Wimbledon holder seg med, med en egen formel som skal vektlegge spillernes gresstalenter i tillegg til ATP-rankingen. Våkn opp, det er ikke 80-tallet lenger! Thomas Muster har lagt opp for lengst!

Rafael Nadal tapte sin eneste gresskamp etter French Open 2014, mot Dustin Brown i Halle. Jeg legger lite i det. Men tapet mot Brown viser faren ved å spille på gress: Underlaget er så raskt at en ukjent spiller med karrierens beste dag kan slå ut en langt bedre motstander. Gress gir færre sjanser til å klore seg fast i kampen hvis den først har begynt å forsvinne mellom hendene. Dette med å klore seg fast i kamper er noe Rafael Nadal kan bedre enn alle andre.

Rafael Nadal (flickr.com)

Rafael Nadal (flickr.com)

Peter Bodo kaller Nadal for prinsen av gresset (han er kongen av grusen). Et blikk på Nadals resultater i Wimbledon gir Bodo rett:

År Nadals Wimbledon-prestasjon Tapte mot (ranking)
2003 3. runde Paradorn Srichaphan (11)
2004 Spilte ikke
2005 2. runde Gilles Muller (69)
2006 Finale Roger Federer (1)
2007 Finale Roger Federer (1)
2008 Vant turneringen
2009 Spilte ikke
2010 Vant turneringen
 2011 Finale Novak Djokovic (2)
2012 2. runde Lukas Rosol (100)
2013 1. runde Steve Darcis (135)

Jeg visste ikke at Nadal debuterte i Wimbledon så tidlig som 2003, da han var bare 17 år gammel. I 2005, hans andre opptreden, var han etablert stjerne. Nadal kom rett fra seieren i French Open, og ble slått av 69-rankede Gilles Muller. Muller har en enorm serve og Nadal var ikke blitt allrounder helt ennå, så tapet var ikke sjokkerende.

Men så: Nadal spilte jevne finaler mot Federer i to år, før han vant i 2008. (Han kunne vunnet året før også.) Nadal var ubeseiret fra 2008 til 2011, da han tapte mot Djokovic i serberens beste sesong.

I 2012 trodde jeg tapet mot Lukas Rosol var en enkeltstående episode, men det ble overgått av tapet mot Steve Darcis i fjor. Før årets turnering klager Nadal på litt vondt i ryggen. Trekningen kommer fredag. Hvis statistikken betyr noe, skal Nadal passe seg i de par første rundene. Kommer han seg gjennom dem, begynner banene å bli tregere (noe som passer Nadal godt), samtidig som Nadal finner gress-grooven. Da er det de 127 andre spillerne som bør skjelve i tennisbuksene.

Her er noen bilder fra Nadals tredjerundekamp i 2003. Nettspillet hans er ikke helt patent, og backhanden hans er blitt mye bedre siden den gang.

Livets store sjanse for Sabine Lisicki og Marion Bartoli

Denne saken handler om WimbledonStorhaug, Stavanger, en sein kveld i forrige uke: Himmelen er lys, verandaen passe full av folk og praten går raskt og muntert, slik den gjerne gjør i slike settinger. En kamerat/kollega har fått med seg at jeg er over snittet interessert i tennis. Han har også merket seg de mange rare resultatene i årets Wimbledon.

– Så, hvordan er det i Wimbledon, er alle favorittene ute nå?

Nadal og Federer hadde tapt. Det samme hadde Azarenka og Sharapova på kvinnesiden. Jeg hentet likevel fram den faderlige tonen, som for å understreke at tennisverden ikke var gått helt av hengslene:

– Nja, Serena Williams er jo fortsatt med på damesiden.

Sabine Lisicki i Wimbledon 2012 (Wikimedia).

Seier til Serena var like sikkert som regn i november. Et par dager senere forsvant hun også, og dameklassen var offisielt vidåpen. Finalen lørdag går mellom Sabine Lisicki og Marion Bartoli. Det blir karrierens første Grand Slam-tittel for den av dem som vinner. Ingen av dem er stabile toppspillere som kan regne med å få spille mange GS-finaler i karrieren. Den av dem som best klarer å stenge det ute når de entrer banen, kommer til å vinne.

Dette er lørdagens Wimbledon-finalister i tabellform:

Sabine Lisicki Marion Bartoli
Nasjonalitet Tysk Fransk
Født 22.9.1989 2.10.1984
WTA-ranking 24 15
Single-titler 3 7
Beste Wimbledon-resultat Semifinale (2011) Finale (2007)
Spillere slått før finalen Schiavone, Vesnina, Stosur, Serena Williams, Kanepi, Radwanska Svitoline, McHale, Giorgi, Knapp, Stephens, Flipkens

Selv om Sabine Lisicki og Marion Bartoli ikke er kjente navn utenfor tennissirkler, bør det være lett å skille dem fra hverandre selv for tilfeldige seere. Tysk mot fransk (jeg regner meg at de britiske tabloidene har kokt i hop noen tøffe titler i den forbindelse). Blond mot mørk. Serve og kraft mot manisk tohånndsspill fra begge flanker. Både Tyskland og Frankrike er store tennisnasjoner som trenger en oppmuntring. Det begynner å bli noen år siden Steffi Graf og Amelie Mauresmo vant sine Grand Slam-titler.

Marion Bartoli i US Open 2009: Alltid klar for å kaste seg inn i ballen. (Wikimedia)

Bartoli og Lisicki har spilt mot hverandre fire ganger før, to av dem faktisk i Wimbledon. Lisicki leder innbyrdes 3-1. Finalen blir helt opp til Lisicki. Klarer hun å begrense feilene, skal kraften hennes være for mye for Bartoli. Dessuten var det nettopp Lisicki som slo ut Serena Williams fra årets turnering. Det betyr mye for selvtilliten i finalekampen. Men husk at det var Lisicki som hadde den tøffeste semifinalen av de to, i tre tette sett mot Radwanska. Hvor skjerpet klarer Lisicki å være til den aller viktigste kampen?

Min spådom: Sabine Lisiki vinner finalen i tre sett.

Tennisbloggen spår Wimbledon 2013

Denne saken handler om WimbledonWimbledon, venner – Wimbledon! Tennisens største turnering, idrettsarrangementet som får alt annet enn OL til å se ut som døgnfluer, you name it – mandag begynner kampene. Her er min kjappe gjennomgang av klassene.

Alle seiersrekker tar slutt, noen ganger helt uventet. Spørsmålet er om det skjer her, nå, for Serena Williams og Rafael Nadal. Tennisens utvilsomt beste spillere i første halvår kommer rett fra seier i French Open. Begge har vunnet Wimbledon før, Serena med serven, Nadal med grunnslagene og fighterviljen.

Vinner de i år? Serena gjør det. Jeg ser ingen logisk grunn til at hun skal tape i denne turneringen, så sant hun holder seg skadefri. Overtaket hennes er så massivt, og graset gir henne enda bedre kort på hånd enn i Paris.

Nadal? Han er i den verste halvdelen av trekningen, og må gjennom både Federer og Murray før han får sjansen mot en sannsynligvis uthvilt Djokovic i finalen. Det høres ille ut, men jeg tror Nadal tar seg greit av både Federer og Murray. Husk at Nadal til tider herjet med Federer allerede i 2006-finalen, var helt på høyde i 2007-finalen før han vant mot Federer i 2008. Federer får lite gratis mot Nadal selv på et så raskt dekke som graset. Murray? Hjemme, med litt ekstra forventninger på seg, mot en Nadal som har slått ham på Wimbledon temmelig enkelt før? Jeg holder Nadal som favoritt i en sånn kamp. Husk at Nadal er vant til å spille med temmelig lite støtte fra tribunen, jamfør French Open. Franskmennene har aldri elsket Nadal, selv om han ikke har gjort noe verre enn å vinne turneringen deres åtte ganger.

Djokovic mangler serven som kjennetegner de store Wimbledon-legendene. Fordelen er at Nadal neppe får tilbake så mange baller som i French Open. Jeg stikker hodet fram og spår at Nadal vinner herreklassen.

Damene? Serena kommer til å vinne. Sharapova og Azarenka bør klare å nå semifinale mot hverandre, men jeg blir overrasket om noen av dem klarer å stresse Serena i finalen. Hadde forresten vært gøy om noen av litt glemte spillerne viste seg fram i denne turneringen. Sabine Lisicki, Petra Kvitova eller Caroline Wozniacki, for eksempel.

Her er lenker til herretrekningen (Gentlemen´s, som Wimbledon tradisjonsrikt kaller det) og dameklassen (Ladies). Tennis.com og Sports Illustrated har som vanlig sett på trekningen, de også. Det finner du fram til selv.

NRK viser finalene i år også, ser det ut som. De spilles 6. og 7. juli. Akkurat i det jeg kommer tilbake fra fjelltur. Perfekt.

Federer – outsider i Wimbledon

Denne saken handler om WimbledonRoger Federer har vunnet Wimbledon sju ganger, og er tittelforsvarer. Forrige uke vant han grasturneringen i Halle, Tyskland. Likevel mener jeg han i beste fall er en outsider i årets Wimbledon-turnering.

Hvorfor? Halle-triumfen var den første pokalen Federer tok hjem i år. Sveitserens spill avhenger mer og mer av serven, fra grunnlinjen og ved nettet er han ikke så giftig som før. En seier i Halle er selvsagt fint, men det var ikke akkurat en skremmende rekke spillere han slo på veien dit: Stebe, Zverev, Haas og Youzhny. Federer trengte tre sett mot både Haas og Youzhny, to spillere han dominert over i hele karrieren. Jeg tror ikke Rafael Nadal og Novak Djokovic ble særlig skremt av Federers seiersrekke i Halle.

Roger Federer i Wimbledon 2009. (Wikimedia)

Med denne seieren er Federer oppe i 77 turneringsseire. Det er like mange som John McEnroe, men et godt stykke bak Lendl og Connors. Dem tar han aldri igjen, og det gjør ingenting.

Spiller Land Titler (single) Periode
Jimmy Connors USA 109 1972-89
Ivan Lendl USA/Tsjekkoslovakia 94 1980-93
John McEnroe USA 77 1978-91
Roger Federer Sveits 77 2001-13

Andy Murray vendte tilbake etter skade da han vant turneringen i London. Som Federer trengte han tre sett i de siste to kampene, mot Tsonga og Cilic.

Jeg er usikker på Murrays kapasitet før Wimbledon. En ting er Tsonga og Cilic, men hvordan vil han klare en semifinale mot f.eks Rafael Nadal? Og hvordan vil britene se på Murray i årets turnering? Han vant OL på denne arenaen i fjor, og da er kanskje presset for å vinne selve Wimbledon mindre? Eller blir britene ekstra kravstore og forlanger Wimbledon-seier, siden Murray spilte så godt der i fjor? Time will show.

Denne uka er det relativt rolig på tennisfronten, før Wimbledon om ei uke. Jeg kommer med en post om tennis i et større perspektiv om noen dager. Livsvisdom loves!

Tennisbloggen spår US Open 2012

Denne saken handler om US OpenAh, lumske august. Måneden da jeg tenker at, hm, høsten er jo slett ikke så verst, hva er det vi syter for år etter år? Jeg lever i den villfarelsen til og med Kapittel-festivalen i slutten av september. Da begynner høsten for meg, når regnet kommer vannrett og sekken trekkes ned over døgnene.

Men nok tungsinn og værpjatt, US Open er rett rundt hjørnet. Les videre