Stikkordarkiv: Sharapova

Angelique Kerber (Wikimedia Commons)

WTA-touren lengter etter en stabil stjerne

Jeg har skrevet altfor lite om kvinnetennis på denne bloggen de siste månedene. Skeivfordelingen er enorm.

Grunnen er at også jeg griper til det mest nærliggende. De mest interessante historiene de siste årene har vært på herresiden, enten med de internasjonale brillene (Nadal og Federers tilbakekomst) eller de norske (Casper Ruuds klatring på rankingen).

Kvinneklassen har handlet mest om Serena Williams sin jakt på rekorder. Det er selvsagt interessant nok, men alle idretter er avhengige av å etablere nye navn for å holde på interessen. Eventuelt at mer enn én spiller holder seg stabilt i toppen i årevis, slik det har vært på ATP-touren de siste 10-12 årene. Les videre

Tallene 16-2 sier alt om styrkeforholdet i damefinalen

Maria Sharapova (Wikimedia Commons).

Serena Williams og Maria Sharapova er kvinnetennisens viktigste spillere, og det er passende at de spiller finale i Australian Open i år. Det er noen års alderforskjell mellom dem og de kommer fra hver sin verdensdel (selv om Sharapova praktisk talt er amerikansk).

Men den ene forskjellen som betyr noe på lørdag, er at Williams er best. Hun eier, som kidsa sier (eller var det i 2012?). Serena leder 16-2 i innbyrdes oppgjør. Har det noen gang vært et mer skeivt styrkeforhold mellom to spillere av deres kaliber?

Media har skrevet mye om Roger Federers problemer mot Rafael Nadal, og de er reelle. Federer har ikke slått Nadal i en Grand Slam-turnering siden 2007. Det styrkeforholdet ser likevel ikke så verst ut sammenlignet med Sharapovas historie mot Serena. Hun vant to av de tre første oppgjørene, og dett var dett. Serena har ikke tapt mot Sharapova på ti år.

Alle artikler om Federer versus Nadal nevner tidlig at Federers backhand sliter mot Nadals fryktelige overskru. Nadal er ganske enkelt en dårlig match for Federers spillestil. Jeg ser ikke helt at Sharapova har et like fundamentalt problem mot Serena, og derfor er det litt rart at kampene alltid ender på samme måte. Spillemessig er det ikke stor forskjell mellom dem. Begge vil ta initiativet og slå hardt først. Ingen av dem liker å forsvare seg, selv om de kan det også. Akkurat som Federer må irritere seg over at Nadal alltid spiller solid når de møtes, må Sharapova føle det mot Serena. For Serena taper også kamper, bare ikke mot Sharapova.

Har Sharapova en sjanse? Selvsagt. Alt tar slutt, også Rafael Nadals dominans over Tomas Berdych. Sharapova er proff nok til å gripe sjansen hvis Serena skulle være sjuk, småskadet eller uforklarlig dårlig. Hvis historien gir hint om hva som kommer, stiller Serena i toppform og knuser Sharapova igjen. Spådom: Serena i to sett.

Er det fortsatt noen som tviler på at Nadal kommer til å passere Federer?

French Open14 Grand Slam-titler. Pete Sampras ble historisk da han passerte Roy Emersons antall (12) i 2000, og vant nummer 14 to år senere. Uslåelig, ikke sant? Her er vi 12 år senere, og Roger Federer har vunnet 17 GS-titler.

Likevel tror jeg det bare er et tidsspørsmål før Rafael Nadal tar ham igjen. Nadal vant sin 14. GS-tittel da han slo Novak Djokovic i finalen av French Open 2014, og fylte akkurat 28. Finalen i French Open er gammelt nytt nå, så jeg skal ikke si så mye om den. Djokovic tapte den i strekket fra 5-5 i andre sett til 0-3 i tredje, hvor Nadal tok fem game på rad. Da sto det 1-1 i sett, og Nadal hadde i praksis tatt det tredje. Djokovic hadde fått det store tomme blikket, det som Roger Federer pleier å få i kamper mot Nadal. Jeg synes det sa mye om Djokovics resignerte spill i siste del av kampen at han gikk med tommelen i været mot nettet etter matchballen. Tommelen i været? Du har tapt en Grand Slam-finale, mann! (Det var visst en sarkastisk gest, ifølge rapportene. Jaja.)

Nadal vant US Open i fjor, han spilte finale i Australian Open i vinter og han vant denne kampen. Mannen er en trussel på alle underlag, og jeg tviler på at Federers rekord på 17 Grand Slam-turneringer overlever Nadals karriere.

Nadal 2010 Madrid 01.jpg
«Nadal 2010 Madrid 01» by PictFactory – originally posted to Flickr as Revés. Licensed under CC BY 2.0 via Wikimedia Commons.

Nadal er en tennisspiller som strider mot all fornuft. Nadal spiller tennis utenfor alle skjønnhetskriterier. Han er høyrehendt, men ble overtalt til å spille med venstre. Det ekstraordinære med Nadal er slagene hans. Selv om han er verdensener, tviler jeg på om trenere drar fram Nadal når de skal instruere nye spillere. Nadals teknikk er ekstrem, han holder racketen i et western-grep (ser det ut  for meg) med strak arm, noe som i seg selv krever voldsom styrke og presisjon for å fungere. Mange av forehandene hans slås kun på forehandsiden av kroppen, hvor armen går i en nesten vertikal bevegelse fra skolissene og opp over hodet. Nadal kaster alle forestillinger om «vakker» tennis ut vinduet, dette er idrett hinsides slike tåpelige parametre.

Det aller mest imponerende med Nadal er opphentingene hans. Selv når han er utspilt og så vidt klarer å få en racket på ballen, lemper han den den tilbake langt nede i hjørnene, med en overskru som ikke er sann. Det har aldri vært en spiller som Nadal, og det vil aldri komme en kloning, til det er Nadal for særegen i alt i han gjør.

Nadal kommer aldri til å bli min favoritt, men som ordtaket sier; man kan ikke diskutere med suksess. Og ingen har hatt mer av den i Roland Garros enn Rafael Nadal. NI titler. Man skal aldri si aldri, men jeg kan vanskelig se at noen klarer å toppe denne rekorden.

To ord om Maria Sharapovas seier over Simona Halep: Sharapova var imponerende i det første halvannet settet, før hun fikk litt nerver og Halep hevet seg. All ære til Sharapova for å dra det i land. Linken mellom henne og Nadal er ikke så klar, men få konkurrerer bedre enn årets vinnere i Roland Garros.

Oppdatert oversikt over Grand Slam-vinnere kommer i løpet av noen dager.

Jakten på særpreget (og hatten av for Maria Sharapova)

Tennis på tv:
Maria Sharapova – Eugenie Bouchard 4-6, 7-5, 6-2
Simona Halep – Andrea Petkovic 6-2, 7-6
Semifinaler, French Open 2014

French OpenDet siste året har jeg skrevet mindre og mindre om dametennis. I et likestillingsperspektiv er det selvsagt forkastelig. Det har trolig aldri vært et høyere gjennomsnittsnivå på topp 100 på WTA-touren enn det er nå. Likevel blir jeg stadig sittende og se på kampene deres med en lite tilfreds følelse. Hvis jeg skulle prøvd å formulere min surmuling i form av et spørsmål, må det bli noe sånt: Hvorfor er det ikke flere av dem som skiller seg ut?

Eugenie Bouchard og Simona Halep har vært to av buzz-navnene i 2014. Begge har klatret oppover rankingen, og vi kommer til å se og høre mye til begge de neste årene. Alle sporter trenger fornyelse, for det er tross alt grenser for hvor lenge selv Serena Williams kommer til å fortsette. Det betyr ikke at Halep og Bouchard er spesielt interessante. For at jeg skal bli interessert i en spiller, må de ha noe spesielt. En eller annen signatur som skiller dem fra resten. Du vet hva jeg snakker om: Nadals forehand, Federers, vel, magi, Murrays backhand, Djokovics bevegelser, Serenas server, Agassi sine returer, Sampras sin serve og forehand, Mauresmo og Henin sine backhander… Det finnes tusener av tennisspillere som spiller fornuftig prosent-tennis (altså å velge det smarteste slaget i hver ballveksling). Av toppene forventer jeg noe mer.

Har Halep og Bouchard noe mer? Jeg klarte ikke å se hva det skulle være i semifinalene. Begge beveger seg godt. Begge slår og satser stort, Bouchard med litt mer risiko. Bouchard hadde 29 vinnerslag og 48 upressede feil,  mot Sharapova, på tre sett. Halep var mer edruelig mot Petkovic, med 25 vinnere og 20 upressede feil. Men særpreg i spillet? Jeg klarte ikke å se hva det skulle være. Okei, Bouchard setter seg ned på knærne når hun slår mange av slagene sine, men jeg får ikke gåsehud av det.

Min beundring for Maria Sharapova vokser år for år. Hun er klodens best betalte idrettskvinne, mest på grunn av reklamekronene hun drar inn. Det stilige med Sharapova er at tennisspilleren Sharapova ligger så langt fra den glansa versjonen hun fremstilles som i reklamene. På banen er det null glamour og «vakre» slag, bare en altoppslukende vilje til å vinne, og effektive, harde grunnslag, som gjør at jeg alltid liker å se henne i aksjon. Sharapova er kvinnetennisens svar på David Ferrer: Ingen har fått mer ut av karrieren i forhold til naturtalentet.

Sharapova etter kampen:

You put so much effort, you and your team, to get to this position. If some things are not working out, I don’t just want to quit in the middle. Because when you lose the first set or a few games or you’re down a break, that’s not the end of the match. That’s the type of philosophy that I play with.

Heng de ordene på veggen, all verdens unge tennisspillere.

Jeg kan ikke se for meg at hun taper finalen mot Simona Halep. WTA har en fin trivia-artikkel som du kan lese før finalen.

Serena og de andre – tennisbloggen oppsummerer 2013 på kvinnesiden

Denne saken handler om dametennisI forrige uke oppsummerte jeg sesongen 2013 for mennene. Nadal og Djokovic preget året, med surglade Andy Murray i beste birolle.

Dametouren mangler en slik dynamikk i toppen. Serena Williams kjører over resten av touren hvis hun spiller opp mot sitt beste, og tapte bare fire kamper i hele 2013 (klarer du å huske dem i farten?). Mediene heier så godt de kan for at Maria Sharapova og Victoria Azarenka skal klare å pirke i Serenas suverenitet, uten at Williams viser tegn til svakhet.

Serena Williams er blitt 32 år gammel, men viser ingen aldringstegn på banen.

Likevel ble jeg overrasket da jeg gjorde opp status for topp 10 ved årsslutt sammenlignet med for ett år siden. Spillerne er de samme som i fjor, med ett unntak: Jelena Jankovic har kommet inn. Samantha Stosur er ute. At Jankovic er den nye i topp ti, forteller en del om tourens rekrutteringsproblem. Jankovic er ingen nykommer, men en tidligere verdensener som har klart å klatre igjen. Kjekt for henne, men mer spennende for oss hadde det vært med nytt blod i toppen.

Slik ser rankingen for kvinner (WTA-touren) ut ved årsslutt 2013:

Navn GS-titler GS-finaler Titler 2012-ranking
1 S.Williams, USA 2 0 11 3
2 V.Azarenka, Hviterussland 1 1 3 1
3 L.Na, Kina 0 1 1 7
4 M.Sharapova, Russland 0 1 2 2
5 A.Radwanska, Polen 0 0 3 4
6 P.Kvitova, Tsjekkia 0 0 2 8
7 S.Errani, Italia 0 0 1 6
8 J.Jankovic, Serbia 0 0 1 22
9 A.Kerber, Tyskland 0 0 1 5
10 C.Wozniacki, Danmark 0 0 1 10

Den oppmerksomme leser ser at bare tre Grand Slam-vinnere og tre Grand Slam-finalister står oppført her. Som kjent spilles det fire Grand Slam-turneringer i året. Oversikten min er korrekt, for årets Wimbledon-finalister var et pussig par. Sabine Lisicki var favoritt, men tapte finalen, og er ranket 15 i verden ved årsslutt. Marion Bartoli vant Wimbledon, og reagerte med å trekke seg fra hele sporten noen uker senere.

Marion Bartoli vant Wimbledon og la opp rett etterpå.

Dette viser noe av WTA-tourens iboende uberegnelighet. Når var sist gang en Grand Slam-vinner på herresiden sa takk for seg rett etter en stor triumf? Har det i det hele tatt skjedd? Pete Sampras spilte aldri igjen etter seieren i US Open 2002, men offentliggjorde ikke sitt farvel til sporten før mange måneder senere. På kvinnesiden la Steffi Graf opp en måned etter at hun vant French Open i 1999. Justine Henin var verdensener (!) da hun la opp i 2008. Og i år: Regjerende Wimbledon-mester Marion Bartoli forlater sporten bare noen uker etter sin største triumf. Koster det kvinner mer enn menn å nå toppen? Er det derfor vi får disse brå avgangene på WTA-touren? Hvis noen vil spekulere, så gjør gjerne det i kommentarfeltet.

Caroline Wozniacki er yngst i topp 10, 23 år gammel. Tenåringsmestrenes tid er forbi, både på herre- og damesiden. Rafael Nadal var siste tenåring som vant en Grand Slam på herresiden. Det var Franch Open så langt tilbake som 2005. På damesiden? Maria Sharapova var den hittil siste tenåringsvinneren, 19 år gammel da hun vant US Open i 2006. Det er vanskelig å se for seg at tenåringer igjen skal bli en maktfaktor i internasjonal tennis, så fysisk som idretten er blitt. Hver gang jeg ser bilder fra Michael Chang og Mats Wilanders triumfer som tenåringer i French Open, tenker jeg: Hvordan kunne den puslete konfirmantkroppen vinne en Grand Slam-turnering?

På herresiden har tre land to spillere hver i topp 10: Spania, Frankrike og Sveits. Juan Martin Del Potro er eneste ikke-europeer i topp 10. Spredningen er større på damesiden, med amerikanske Serena Williams og kinesiske Li Na på henholdsvis første- og tredjeplass. Legg merke til at herrestormaktene Sveits, Frankrike og Spania mangler folk i toppen på damesiden, og at ingen land har mer enn én spiller i topp 10 for damene. Kvinnetennis er absolutt en global sport.

Amerikanske journalister liker å klage over nedturen for amerikansk tennis, spesielt på herresiden. I dameklassen er det i dag 11 jenter i topp 100 (med Serena Williams som suveren ener), mot bare seks amerikanske menn i ATP topp 100.

Serena Williams – tidenes beste?

Vi må snakke litt mer om Serena Williams, som er WTA-tourens store sol. Allerede for tre og et halvt år siden utpekte Sports Illustrated henne til tidenes beste spiller. Hvis vi snakker om meritter, er hun definitivt ikke det: Andre har flere Grand Slam-titler, flere titler totalt, flere uker som verdensener og mer langvarige perioder som ubestridt sjef.

Argumentet for at hun er tidenes beste, er at Serena Williams spiller på et så overlegent toppnivå at alle andre blir statister. Men det samme gjorde i perioder Steffi Graf og Martina Navratilova også, for ikke å snakke om Monica Seles tidlig på 90-tallet. Et bedre argument er Serenas serve og grunnslag, som er de beste i kvinnetennisens historie. Serven har tradisjonelt ikke vært det viktigste våpenet på dametouren. Serena serve er det, bare sjekk statistikken for de siste årene.

En av Serenas undervurderte kvaliteter er utholdenheten hennes. Serena har vunnet Grand Slam-titler i tre tiår (1999-2013), og ingen har en like lang karriere på toppen som henne. Et av de små spørsmålene neste år blir om Serena klarer å overgå Martina Navratilova og Chris Evert på Grand Slam-statistikken. Hun kommer i alle fall til å tangere dem. Slik det ser ut nå, kan Serena vinne Grand Slam-titler i to-tre år til, og da står Steffi Grafs antall også i fare:

Grand Slam-vinnere, kvinner

AO = Australian Open
FO = French Open (Roland Garros)
W = Wimbledon
USO = US Open
Titler Navn Nasj. År AO FO W USO
24 Margaret S. Court AUS 1960-73 11 5 3 5
22 Steffi Graf GER 1987-99 4 6 7 5
18 Martina Navratilova USA 1978-90 3 2 9 4
Chris Evert USA 1974-86 2 7 3 6
17 Serena Williams USA 1999-13 5 2 5 5
12 Billie Jean King USA 1966-75 1 1 6 4
9 Monica Seles USA 1990-96 4 3 2

Hva kan vi ellers glede oss til i 2014? Verdenstoppen har vært stabil de siste to sesongene. Det er vanskelig å se for seg en palassrevolusjon, en tenåringskomet eller andre rystende hendelser. Serena Williams viser ingen tegn til aldring eller motivasjonssvikt, og kommer til å være favoritt i alle turneringer hun spiler.

Samtidig vet vi at Serena kommer til å tape. Ikke ofte, men av og til. Da må noen andre vinne. Ingen så for seg Marion Bartoli som Wimbledon-mester, men mirakelet skjedde. ATP-touren har sin «trepartiregjering» av Nadal, Djokovic og Murray. Dametouren har bare Dronning Serena (med Azarenka og Sharapova som hoffdamer), og når dronningen en sjelden gang svikter, trer de mest utenkelige bønder opp til seierspallen. Det skjedde i 2013, og det kan godt skje i 2014 også. Det er grunn nok til å glede seg til neste år.

[polldaddy poll=7585111]

Tennisnytt i sommersol

NOLI (tennisbloggen.net): For noen år siden ville det irritert meg litt å komme til en ferieby uten engelskspråklige aviser i kiosken. I 2013 betyr det minimalt. Hotellet har wifi, og da er verdens tennisnyheter bare en trådløs dings unna. (Jeg kjøpte en papirutgave av Daily Telegraph i Finale Ligure for gamle dagers skyld.)

Egen italiensk tenniskanal på tv finnes også; Super Tennis. Perioden rett etter Wimbledon er et lite pustehull i tenniskalenderen. Men, som tenniskanalen minnet meg på, snakker vi ikke om fellesferie. Kanalen viste finalen mellom Fabio Fognini og Phillip Kohlschreiber, de spilte i Stuttgart.

En kompis av meg digger tyske spillere, og da særlig Tommy Haas. Kohlschreiber er også lett å like. Han kaster seg inn i alle slag, og særlig enhåndsbackhanden er lekker – når den sitter. Tyskeren slo mange sveipende backhander mot Fognini. Problemet var bare at italieneren som regel returnerte dem greit, og jobbet seg inn i ballvekslingene.

Kampen i seg selv var temmelig dårlig, med mange servebrudd, upressede feil og nerver. Kohlschreiber og Fognini er spillere som neppe kommer til å vinne en Grand Slam, så for dem betyr en tittel i Stuttgart en hel del. I begynnelsen av andre sett ble Kohlschreiber surere og surere, og Fognini festet grepet. Inge kamp for evigheten, men den var verdt å se om så bare på grunn av filmingen. Mange av poengene ble vist fra spillernes synshøyde, Kohlschreiber sine kickserver var virkelig imponende, de skjøt fart til over Fogninis hode. Italieneren vant likevel 5-7, 6-4, 6-4.

To Roger Federer-nyheter fra uka: Han velger å spille både Hamburg- og Gstaad-turneringene i sommer. Jeg skjønner at han trenger kamptrening før US Open, men disse to går på grus. Det er nok en del penger inne i bildet, og Federer slipper å reise så langt.

I dag ble det også kjent at Federer skal teste ut en racket med større hode enn han har brukt til nå. Federer har alltid spilt med en av de minste rackethodene på touren. Større hode betyr større trefflate (sweet spot), og mange har ment at Federer burde gjort dette tidligere. Blir veldig spennende å se hvordan dette slår ut. Les mer om de bestes racketer.

Og til slutt: Maria Sharapova har hyret legendariske Jimmy Connors (!!!) som trener. Jeg ser ikke helt poenget. Sharapova er 26 år, og har fått maks ut av karrieren – mange har mer talent, men Sharapova har mest vinnervilje og gode grunnlag. Hva skal Connors lære henne? Pete Bodo hos tennis.com har skrevet (i overkant negativt?) om saken.

French Open, dag 13: Kyllingfrikassé og Serena-seier

Tennis på tv:
Serena Williams – Maria Sharapova 6-4, 6-4
Finale, French Open

French OpenMitt forhold til bredbåndsleverandøren Altibox er ikke spesielt varmt. Hvorfor ser internett på tv-skjermen så latterlig ut, når signalene kommer inn til huset gjennom den samme kabelen? Hvorfor er kanalpakkene så firkanta, når konkurrentene har begynt med fritt kanalvalg? Jeg har spurt dem, uten å få annet svar enn «sånn er det bare». Det gir meg ikke veldig lysten på å fortsette hos dem.

I går var Altibox-humøret mitt bedre. Chill heter tjenesten som lar meg se Altivbox-kanalene på iPad hvor som helst innenfor huset. Lørdag satte jeg iPad-en på kjøkkenbenken mens jeg fulgte damefinalen. Noen påstår at multitasking er umulig, men det gikk helt fint for meg i går. Kyllingfrikassé er ingen stor kunst, det er bare å kaste ingrediensene i ei gryte og la komfyren gjøre resten.

Kyllingfrikassé  kan aldri gå helt galt. og det kunne ikke gå galt for Serena Williams i går, heller. Jo, da settsifrene 6-4, 6-4 mot Maria Sharapova ser i det minste ut som en jevn kamp, men kamuflerer den underliggende dominansen som Serena sto for. Selv da Sharapova brøt Serena, og det skjedde noen ganger, føltes det bare som en fyrstikkflamme i kuling: Et kortlevd lyspunkt for Sharapova.

Serena Williams (flickr.com)

Pete Bodo hos tennis.com skriver en del om Maria Sharapovas kroppsspråk, og jeg kunne ikke sagt det bedre. Det var tydelig fra første ball hvor mye kampen betydde for henne. Vinnerslag ble etterfulgt av pumpende knyttnever og rop, feilslag med sammensunkne skuldre og himlende øyne. Det er lurt å leve seg inn i kampen med hele kroppen, men det må koste mye mentale krefter å holde på slik Sharapova gjorde i denne kampen. Mest av alt understreket kroppsspråket hennes hvor anspent hun var, og jeg tipper Serena koste seg litt over synet.

Serena Williams har nå 16 Grand Slam-titler, og er bare to bak Chris Evert og Martina Navratilova. Det er ikke noe råtips å si at hun kommer til å være på høyden med dem når 2013 er slutt. Skal bli interessant å se hvor lavt bookmarkerne setter henne i Wimbledon. 1.05 ganger innsatsen tilbake for Serena-triumf, eller noe sånt?

Grafikk og statistikk kommer senere i dag.

Den vanskelige franske

Denne saken handler om dametennisRafael Nadals vårsesong er fantastisk god. Spanjolen har nådd finalen i hver bidige turnering etter at han kom tilbake, og slo Stanislas Wawrinka 6-2, 6-4 i finalen i Madrid. Dette var Nadals 40. tittel på grus. Favoritt til French Open? Jepp. I år som i fjor og som hvert år fram til Nadal blir 35, sånn omtrent.

Damene, da? Jeg har ikke skrevet så mye om dem i det siste, og det er en skam. Førsteplassen på rankingen sto på spill da Serena Williams møtte Maria Sharapova i Madrid-finalen. Sharapova har ikke slått Serena siden 2004 (!), og klarte det ikke denne gangen heller. Dette var Serenas 50. singletittel. Hun kommer garantert til å klatre på den oversikten, men høyere enn fjerdeplass kommer hun garantert ikke.

Serena vant French Open (verdens største grusturnering) så langt tilbake som 2002. Siden den gang har hun vært nevnt i favorittsjiktet mange ganger. Med seieren i Madrid får hun favorittstempelet igjen. Serena spilte semifinale i 2003 (den berømte hånd-episoden mot Justine Henin), men har siden den gang aldri vært forbi kvartfinalen. I 2012 forsvant hun uforståelig i første runde, mot gamle Virginie Razzano. Og alle husker Australian Open i år, hvor storfavoritt Serena tapte helt overraskende mot Sloane Stephens.

Om Serena vinner French Open, sjokkerer det ingen. Men Serenas favorittstempel kan ikke måle seg med Nadals. Tar vi en kikk på vinnere og finalister i dameklassen de siste fem årene, finner vi mange navn du kanskje har halvveis glemt:

År Vinner Finalist Settsifre
 2012 M.Sharapova S.Errani 6-3, 6-2
 2011 N.Li F.Schiavone 6-4, 7-6
 2010 F.Schiavone S.Stosur 6-4, 7-6
 2009 S.Kuznetsova D.Safina 6-4, 6-2
 2008 A.Ivanovic D.Safina 6-4, 6-3

Det gjelder å vinne første sett i disse finalene, som vi ser. Kan vi håpe på en tresetter i 2013-finalen?

Det er også på sin plass med en «hvor er de nå»-gjennomgang av finalister og vinnere:

Sharapova fortsetter å vinne. Aboslutt en kandidat til tittelen i Paris. Li, Ivanovic, Schiavone og Errani er fortsatt toppspillere, men har de en Grand Slam i seg i 2013? Tviler på det. Samme gjelder Stosur og Kuznetsova, for ikke å snakke om Dinara Safina, som praktisk talt har lagt opp.