Stikkordarkiv: Robredo

Når klisjéene gir mening

Løft ditt hode du raske gutt! Om et håp eller to ble brutt, blinker et nytt i ditt øye straks det får glans av det høye. Try again. Fail again. Fail better. Du skal få en dag i mårå, som rein og ubrukt står, med blanke ark og fargestifter tel. Ny dag, nye muligheter. Defeat doesn’t finish a man, quit does. A man is not finished when he’s defeated. He’s finished when he quits.

Og så videre. Det finnes mange forslitte sitater som handler om det samme. Det å ikke gi opp, men reise seg og gå på videre etter livets nederlag, er blant de mest lovpriste idealene vi har.

Grunnen til at det finnes så mange sitater om dette, er selvsagt at vi trenger å bli minnet på det. Vi forteller ungene våre at de må ramle noen ganger på sykkelen før de finner balansen. De fleste råd vi gir til andre, gir vi like mye til oss selv. Derfor gjentar vi stadig vekk at det gjelder å komme seg tilbake i salen hvis hesten kaster oss av, for vi vet hvor vanskelig det er. Tross alle våre idealer hater vi å tape ansikt. Vi smyger oss gjennom livet, utenom det vi mener er minelagte områder i vår verden. Jeg danser ikke offentlig med mindre noen truer meg med et ladd skytevåpen, det er ganske enkelt for ubehagelig til at jeg vil meg selv så vondt. Andre setter seg aldri bak rattet igjen etter en trafikkulykke. Noen sverger på å leve alene etter et sviende brudd. Vi har alle våre bøyger.

For fire år siden var jeg på jobb for Stavanger Aftenblad og skulle skrive en featuresak om coaching-bransjen. I den forbindelse møtte jeg en coach. Han sa mye interessant, mest av alt en ting som har festet seg siden: De mest lykkelige menneskene var etter hans erfaring de som spratt rett opp igjen etter nederlagene. De som ikke lå der nede og kjente på smerten, marinerte seg i grublerier og så mørkt på alt. De som aksepterte nederlag, la dem fort bak seg og gikk på med krum rygg igjen. Jeg tror jeg sa at dette hørtes ut som et ganske overfladisk liv. Jeg husker ikke hva han svarte. Men hvis det overfladiske virker, hvorfor ikke? Det er nok vanskeligheter i denne verden til å gå gråtende til sengs hver kveld, men hva er poenget?

Det er noe barnlig over det å børste skiten av knærne og hoppe opp igjen, like blid. Jeg kom til å tenke på coaching-saken i morges. Tomas Berdych hadde slått Rafael Nadal i kvartfinalen av Australian Open, i tre greie sett. Berdych hadde tapt de 17 siste kampene mot Nadal. De 17 siste. Jeg har sagt det før, men gjentar det gjerne: Det mest imponerende med toppidrettsutøvere er det mentale. Toppidrettsutøvere snakker ofte om å nullstille etter en god prestasjon. Jeg lurer fortsatt på hvordan de klarer det. Mennesker er ikke maskiner. Nullstillingen er like spennende når man skal komme dit fra minussiden. Hvordan klarer Tomas Berdych å overbevise seg selv om at han kan slå Rafael Nadal? Når han ikke har gjort det på mange år? Forskjellene er mange mellom meg og verdens toppidrettsutøvere, men dette er en største. Hvis jeg mislykkes med noe tilstrekkelig mange ganger, gir jeg opp. Eller unngår problemet. Toppidrettsfolk tenker ikke sånn, de har denne ubøyelige troen på sitt eget prosjekt.

Ta for eksempel Tommy Robredo. Han hadde tapt ti strake kamper mot Roger Federer før de møttes i US Open 2013, mange av dem komfortable seire for Federer. Likevel vant Robredo i strake sett i US Open 2013. Han sa blant annet dette etterpå:

But anyway, I wasn’t thinking that I was going to win. I just was going into the court trying to give my best and we’ll see, no? At the end, the important for me was to give everything. If it will pay back, I will be so, so happy. If not, what I want to do is leave the court knowing I did everything.

Helt enkle greier, bare gå ut på banen og prøve sitt beste. Det imponerende er at han klarte å blokke all kunnskap om tidligere møter ute fra hodet mens kampen utfoldet seg. Vi er framme ved et annet ord (det første var nullstille) som er en klisjé med mening: Fokus.

Tomas Berdychs seier mot Nadal i dag fikk jeg ikke sett. Jeg var på jobb. I det jeg har sett av høydepunkter virker Nadal rusten, han ligger langt bak i banen og slår korte toppspinn-slag som Berdych ikke har problemer med. Likevel vet Nadal, Berdych og alle på tribunen at dette er en kamp Berdych statistisk sett skal tape. Berdych kom seg gjennom det tredje settets tie-break og slo Nadal ut av Australian Open 2015.

Han sa dette etter kampen (alle John Sawatsky-tilhengere setter kaffen i halsen ved synet av journalistens utsagn under, som består av FIRE spørsmål, to av dem ja/nei-spørsmål):

Q. How was it? What were your feelings when you were playing? Did you expect him to come back? You thought it was in your hands?

TOMAS BERDYCH: No, I mean, I start pretty well. I start with the plan that I set up before the match, and then it turns that it was the right one. I was able to keep going with the same plan all the way through the match. Even though that it was the first two sets kind of looks easy, you know, but you’re playing Rafa and you know what kind of opponent he is and you have to be ready for anything. So, you know, that’s why I keep myself really focused and was keep going all the way till the end and trying to make my chances. Even though he just changed a couple of things – he gets better in the third set – but still I was able to finish it and close it up in three sets.

Berdych møter Andy Murray i semifinalen. Berdych leder 6-4 i innbyrdes oppgjør, og kampen mellom dem blir helt åpen.

Bunnen er nådd

Denne saken handler om US OpenOg den heter Tommy Robredo. Roger Federer hadde aldri tapt for spanjolen før de møttes i fjerde runde av årets US Open. Federer har en elendig sesong bak seg, men de tre første kampene i New York fikk fansen til å tenne en liten lighterflamme av håp. Jeg så bare begynnelsen av tapet mot Robredo, en kamp han tapte I STRAKE SETT (7-6, 6-3, 6-4)!!! Det var ille.

Tommy Robredo er en hederlig topp 20-spiller som har vunnet noen turneringer i karrieren. Men. Når Roger Federer taper i strake sett, på hardcourt, i Grand Slam-sammenheng, mot en gammel, kraftløs fyr som Tommy Robredo, kan fanden males på veggen i store bokstaver og klare kulører.

Tommy Robredo: Trivelig fyr som Federer alltid har slått. Helt til US Open 2013. (Wikimedia)

Slik det ser ut nå, er jeg ikke sikker på om Federer kvalifiserer seg for ATP-sluttspillet i år. Han har falt så langt og hardt i 2013 at selv ikke de største pessimistene kunne sett det for seg.

Det er vanskelig å se hvordan han skal komme seg opp igjen. Federers spill har alltid vært bygd på en blanding av fart, kraft, improvisasjon og god serving. Han har ingen livskilde å gå tilbake til i vanskelige tider, slik Rafael Nadal har med sin forehand, Pete Sampras hadde i serven og Andre Agassi i evnen til å male i stykker motstanderen med jevnt harde grunnslag. Hvor lenge kommer Federer til å holde stand i topp 10, og hvor lenge gidder han svare på pressens spørsmål om nedturen?

Lleyton Hewitt: Still on the road, heading for another…ball? (Wikimedia)

Lleyton Hewitt har like mange mil i beina som Federer, og tapte på mer dramatisk vis. Det var mot Mikhail Youzhny, i en kamp hvor Hewitt hadde ledelsen i fjerde sett, og 5-2 i femte sett. Hadde en Hewitt i 2001-form sluppet slike ledelser? Selvsagt ikke. Hewitt har ikke forandret seg mye de siste ti årene, bortsett fra at han er litt tregere enn før, og fordi trygghet fra grunnlinjen ikke er nok til å vinne de store titlene.

Hvem er med fortsatt? Novak Djokovic overkjørte Granollers 6-3, 6-0, 6-0 i fjerde runde, og møter Youzhny i kvartfinaln. Rafael Nadal har klar bane til finalen. Han møter Robredo i neste runde, og deretter vinneren av Gasquet/Ferrer. Jeg blir overrasket om Nadal taper sett til noen av dem.

Ett uspennende og ett spennende oppgjør

ATPLagene i helgens semifinaler har offentliggjort uttaket til kampene. Spania møter Israel hjemme, og det er en formalitet av en semifinale. Selv uten sine to beste spillere (Nadal og Verdasco) er Spania overlegent bedre enn Israel. Spania har 12 spillere i topp 100 i verden, deriblant fem i topp 25.

Tomas Berdych er brukbar på grus, og kan skape problemer for Kroatia denne helga. Bildet er fra French Open 2006.

Tomas Berdych er brukbar på grus, og kan skape problemer for Kroatia denne helga. Bildet er fra French Open 2006. (Ballen er såvidt synlig til venstre for 1-tallet på reklamen.)

Litt overraskende er Ferrero blitt valgt i single i stedet for Robredo – Robredo er ranket over Ferrero på ATP-listen. Trener Albert Costa må mene at Ferrero er i bedre form, hvis Robredo da ikke er skadet.

Kroatia har valgt å spille semifinalen mot Tsjekkia på grus. Jeg skjønner ikke helt logikken bak. Kroatene stoler på Cilic og Karlovic, som etter min mening er best på raske hardcourtdekker. Cilic har for eksempel statistikken 22 seire og 20 tap på grus i karrieren. Karlovic er enda dårligere: 29 grusseire, 37 tap.

Tsjekkerne har Berdych og Stepanek, som også er best på hardcourt, men Berdych er på papiret den beste grusspillerne av alle i dette oppgjøret: 3 titler på grus, og statistikken 65-44 i gruskamper. Hvor smart var det av kroatene å velge grus til dette oppgjøret?

I stedet for en skikkelig shoot-out på raskt dekke, får vi en haug spillere som egentlig ikke liker å spille på grus. Det blir uansett spennende, og jeg tviler på om det er avgjort etter tre kamper. Interessant å se om Cilic har beholdt formen fra US Open.

PS: Sveits møter Italia i forsøket på å kvalifisere seg til spill på øverste nivå neste år. Roger Federer er med, og skal etter planen spille tre kamper. Jeg regner med at han slipper å spille søndagen dersom Sveits har en 3-0-ledelse på det tidspunktet.

Svensk semifinale

Magnus Norman

Magnus Norman, French Open 2001.

French OpenRobin Söderling knuste Davydenko 6-1, 6-3, 6-1 i dag, og er klar for semifinale mot Murray eller Gonzalez.

Det virker som trener Magnus Norman har sagt de rette tingene til Söderling. Norman var jo selv en spiller med begrenset repertoar, men fikk maks ut av det han hadde. Söderling har større slagkraft, og det virker som Norman har lært ham en del taktikk.

Hva tror dere om de andre kvartfinalene, Del Potro – Robredo og Monfils – Federer? Jeg tror Robredo har en god sjanse. Del Potro virker fokusert, men jeg tror terrieren Robredo er i stand til å få ham ut av rytmen. Del Potro beveger seg ikke så godt, og hvis Robredo klarer å gi Del Potro en ujevn miks av løst, hardt, overskrudd og underskrudd, tror jeg han tar det. Det var det som funket for Tsonga da han spilte mot Del Potro, selv om det var tydelig at Tsonga var ukomfortabel med å spille på den måten. Robredo i fem.

Monfils – Federer er helt åpen. På en måte tror jeg Monfils kommer til å spille en kjempekamp, frustrere Federer med sin store rekkevidde og kanskje slå Federer i tre sett i en kamp hvor Federer knekker sammen mentalt ved tanken på den historiske sjansen som glipper. Samtidig venter jeg på at Federer skal finne storformen og spille med lavere skuldre. Han kan ikke liste seg gjennom trekningen til en Grand Slam-tittel, selv om Nadal er borte. Federer i fire. Håper jeg.

Overraskende lørdag

ATPRafael Nadal møter Andy Murray i finalen i Rotterdam, og de er selvsagt seedet en og to i den turneringen. Nadal har brukt mest krefter til nå, og Murray er god innendørs. Jeg tror skotten tar dette. Ut fra innledningskampene virker det som Nadal har kommet seg til finalen mest på viljestyrke.

I San Jose ble både Roddick og Blake slått ut i semfinalene, og finalen går mellom Stepanek og Fish. En nedtur for arrangøren. Jeg holder en knapp på Stepanek, selv om Fish på sitt beste kan glimte til.

Grusmauren Tommy Robredo vant denne ukens turnering i Brasil, og tok med det sin åttende seier i karrieren.

wtaJeg fikk sett noen game i det tredje settet av Jankovic-Mauresmo i går. De spilte semifinale i innendørsturneringen i Paris, og Mauresmo vant 6-2, 0-6, 6-1. Jankovic hadde breaksjanser på 1-1 i tredje sett, men Mauresmo avverget dem.

Jankovic var tydelig frustrert med linjedømmingen på dette tidspunktet av kampen, og Mauresmo brøt serven hennes godt hjulpet av en svaksynt linjedommer. Jeg så ikke resten av den kampen. En opptur for Mauresmo, som møter Dementieva i finalen, fordi Serena Williams trakk seg fra den semfinalen med kneskade.

I Thailand skal Vera Zvonareva møte Sania Mirza i finalen. Jeg spår en enkel seier for Zvonareva, som er god til å sanke små titler.

Robredo travelt opptatt med å gjøre ingenting

Davis CupJeg hadde gledet meg til Davis Cup-finalen mellom Argentina og Spania. Nadal og Ferrer i single og Fernando/Feliciano i double mot den argentinske superduoen Nalbandian/del Potro foran et loco hjemmepublikum i Buenos Aires. Men nå har Nadal trukket seg fra finalen med skade, og Tommy Robredo vil ikke være med som erstatter.

Tommy Robredo, French Open 2006

Tommy Robredo, French Open 2006

Robredo er ikke skadet, men har likevel sagt at han ikke kan erstatte Nadal. Årsak: Han har ligget på sofaen og spist ostepop den siste tiden. Eller noe sånt:

“It’s been about 12 days now that I haven’t done anything so it would be a surprise if they selected me, but I couldn’t go,” Robredo said. “Not because I wouldn’t want to go, more because it would be crazy because I wouldn’t bring anything to the team.”

Og videre:

“I haven’t even gone out running for five minutes and I wouldn’t be able to defend my country as I would like to,” said the 21st-ranked Robredo, who sees Argentina as the overwhelming favorite to win its first Davis Cup trophy.

Sorry, Spania, jeg er midt inne i «feite meg opp»-perioden av sesongen, og kan ikke spille finale for fedrelandet. Dessuten vinner Argentina uansett. Hasta la vista! Sympatisk kar.

Og hva med Carlos Moya eller Nicolas Almagro? Nå må stakkars Marcel Granollers prøve å redde stumpene for Spania.

Trøtt kveld

Jeg hadde tenkt å se Federers kamp mot Andreev, men den begynte for seint og jeg var for trøtt. Våknet fra en dupp på sofaen i første setts tiebreak, og så Federer gi slipp på settet med en rekke bom. Jeg fryktet det verste da jeg logget meg inn i dag tidlig. Heldigvis er Federer videre til kvartfinalen, hvor han møter Gilles Muller fra Luxembourg.

Muller måtte kvalifisere seg inn i turneringen, og har spilt fryktelig mye tennis så langt. I åtendelsfinalen slo han ut Davydenko, og det er imponerende på hardcourt. Før eller seinere må Muller møte veggen. Jeg kan ikke se at Federer taper den kampen.

Vinneren av Federer-Muller møter vinneren av Roddick-Djokovic. Roddick blåste Gonzalez av banen i tre sett, mens Djokovic trengte fem sett mot Robredo – overraskende mye, spør du meg. Roddick og Djokovic har bare spilt to ganger mot hverandre. Jeg mener Djokovic er en mye bedre spiller punkt for punkt, men Roddick får hele New York-publikummet bak seg, og er i god form. Jeg spår Roddick i fire sett.

Kvartfinalene, med mine favoritter:
Nadal – Fish
Del Potro – Murray
Roddick – Djokovic
Federer – Muller

"Etter deg, min herre." "Nei, etter deg." "Nei, for all del, du først."

Tennis på tv:
Tommy Robredo – Nikolay Davydenko 4-6, 6-2, 7-6
Åttendelsfinale, Roma Masters

ATPDette er også lykke: Å lage seg tre knekkebrød og skru på tv-en etter leggetid, og oppdage at det er tennis der. Jeg kom inn i tredje sett, og det var en konstant kamp for å gi fra seg overtaket. Robredo tok de tre første gamene, før russeren overtok showet og tok de tre neste. På 3-3 vant Robredo et fantastisk poeng i begynnelsen, så fulgte to feil fra Davydenko og en nydelig forehandpassering fra Robredo, og et nytt break var et faktum.

Sånn fortsatte det, med stadige skifter. Robredo servet for kampen på 5-4, men klarte ikke den oppgaven. Så hadde Davydenko matchball på 6-5, som Robredo avverget med et serveess som Davydenko raust nok anerkjente selv om det var tvilsomt. Tiebreaket var mer av det samme, og sluttet typisk nok med en smash i nettet og ut fra Davydenko.

Ingen stor kamp, men grei underholdning. Romerne var tydligvis ikke så pirret over muligheten til å se verdens beste russer og den tredje beste spanjolen spille i deres egen by. Et par hundre på tribunen på kveldskampen. De satt med jakker og skjerf. Det var vel neppe mer enn 18-19 hutrende grader, regner jeg med.

Davydenko og Robredo er to spillere som kommer til å være glemt ca. 17 sekunder etter at de legger opp. Det er ingenting spennende med noen av dem, bortsett fra at kampfiksingmistanken mot Davydenko. Robredo er oppkalt etter rockmusikalen Tommy av The Who, men spillet hans er veldig lite rock´n´roll. Spanjolen ser alltid ut til å være litt seint ute, og jeg synes han mangler mye punch i slagene sine. Ingen har en så kjedelig enhåndsbackhand som Robredo.

Blake tryner i innspurten

Denne saken handler om herretennisHusker du hvordan rangordningen i amerikansk tennis så ut til å bli i sommer? Andy Roddick var på rask nedtur, og James Blake så ut til å være den nye kongen. Etter den tid har Roddick fått et kraftig oppsving, som kulminerte med en sterk hardcourt-sesong og finale i US Open mot Federer.

Tommy RobredoBlake derimot. Han har hatt en god sesong, uten å få det til i de viktigste turneringene. Nå ser det ut som ATP-sluttspillet spilles uten Blake, etter at Tommy Haas blåste ham ut av Masters-turneringen i Paris. Haas kan faktisk kvalifisere seg for sluttspillet selv, men er avhengig av hjelp. Men mest sannsynlig er det at Mario Ancic tar den siste plassen.

ATP har en bra oppsummering av situasjonen. Og det gikk et kollektivt gjesp gjennom tennisverden da det ble klart at Tommy Robredo (bildet) var klar for sluttspillet. Ellers er det verdt å merke seg at Nikolai Davydenko vinner igjen, etter en liten utbrenthet for noen uker siden.

Verdens verste spåmann

Denne saken handler om US OpenDet er meg. Dagen etter at jeg spådde store ting for Tommy Robredo, blir han ødelagt på det mest brutale av Mikhail Youzhny. Har ikke lest noen kamprapporter ennå (journalistene på turneringen holder vel på å skrive sin 17.artikkel om Agassi, tipper jeg).

Her er kampstatistikken. Legg merke til at Robredo hadde 9 vinnerslag og 38!!! upressede feil. Hvordan en så stødig spiller som Robredo klarer å oppnå sånne tall, forstår jeg ikke. Og like fascinerende: Youzhny hadde 16 breaksjanser, Robredo hadde 1. Robredo er ranket nummer 6 i verden, Youzhny nummer 54.

Rar sport, tennis.