Det mest overraskende ved damefinalen i Wimbledon var at Radwanska fikk et sett – 6-1, 5-7, 6-2 ble sluttresultatet for Serena Williams. Hun tar dermed sin 14. Grand Slam-tittel.
Det er imponerende hvordan Serena kommer tilbake år etter år. Det er snart 13 år siden hun vant sin første slam, hjemme i US Open. Jeg har ikke sjekket statistikken, men tror ikke mange kan vise til Grand Slam-turneringer med så langt opphold mellom første og siste tittel.
Agnieszka Radwanska vant sin åttende WTA-tittel i dag. Det skjedde i Dubai. Radwanska er en WTA-toppene jeg har sett mest de siste årene, og jeg har sakte blitt en fan. At hun ikke er en typisk dramadronning, har sikkert noe med saken å gjøre.
Canada-dager i tennisverden. Damene spiller i Toronto denne uka, mennene i Montreal. Det er dameturneringen som vises på Eurosport, som jeg har i stua.
Det irriterer meg til tider når amerikanske eller britiske tennisskribenter bruker begrepet upset om utfallet av en tenniskamp. Som da Svetlana Kuznetsova slo Agnieszka Radwanska i finalen i San Diego i natt.
Rundt årtusenskiftet sluttet Eurosport å sende Masters-turneringene for menn. Turneringene forsvant ut i det ytterste tv-mørket, i alle fall for min del. En halvgod løsning er å se Masters-kamper på nettet, som jeg gjorde da Federer spilte mot Becker i dag.
Da Venus Williams tapte første kamp i WTA-sluttspillet, og så mot Serena, begynte gravskriftene over karrieren hennes å dukke opp på nettet. Men så slo hun Kuznetsova, som igjen slo Dementieva, og det sendte Venus til semifinalen likevel. Gruppespillet har sine særheter.
Det er tre åpenbare svakheter ved gruppespill:
1) Spillere kommer til kampene med ulike utgangspunkt. Kuznetsova spilte avslappet mot Dementieva, fordi hun ikke hadde annet enn æren å spille for. Dementieva hadde fortsatt en sjanse, og så ut som hun var preget av det.
2) Det er også en svakhet ved formatet at noen kamper kan være helt betydningsløse, for eksempel hvis to spillere med to seire hver møtes i siste gruppekamp. Det eneste som avgjøres da, er hvem de skal møte i semifinalen, og da risikerer man at spillerne «legger seg» for å få den semifinalemotstanderen de ønsker.
3) Og ikke minst: Det blir rotete når spillere må trekke seg. Dessverre er det ganske sannsynlig at det skjer, siden sluttspillet er det siste som skjer i en lang sesong, og spillerne er nærmest sluttkjørt. Safina spilte to game før hun ga seg mot Jankovic, og overlot sin plass i turneringen til Zvonareva. Så spilte Zvonareva en heroisk kamp mot Wozniacki, og etter den kampen måtte Zvonareva også (!) trekke seg pga en skadet ankel. Dermed måtte reserve nummer to, Radwanska, spille mot Azarenka i den siste gruppekampen. Den kampen vant Radwanska, og dermed er Jankovic og Wozniacki i semifinaler.
Semifinalene er Jankovic-Venus og Wozniacki-Serena. Jeg blir overrasket om ikke vi får en Williams-Williams-finale.
Zvonareva måtte som sagt trekke seg etter én kamp. Hun har med andre ord ingen hovedrolle i Doha. Men det er ikke så ofte jeg har bilder av henne her på bloggen, og jeg syntes dette var så bra, så værsågod. Sjekk den tilbakeføringen og blikket.
[picapp src=»d/1/7/d/Sony_Ericsson_Championships_9fbe.jpg?adImageId=7043742&imageId=6937969″ width=»500″ height=»356″ /]
Tennis på tv:
Agniezska Radwanskla – Maria Jose Martinez Sanchez 4-6, 6-4, 6-2
3. runde, Beijing Open
Maria Jose Martinez Sanchez er noe helt eget på WTA-touren. Hun har en stil som inneholder det meste: Hun er keivhendt, og slår forehanden mest med underarmen, så det ut til. En rask sveipende bevegelse foran kroppen, som regel med mye overskru. Hun er heller ikke redd for å slice (slå underskru) med forehanden. Backhanden hennes er helt omvendt: Kort tilbakeføring, nesten ingen overskru i ballen, ganske stiv bevegelse.
Dessuten prøver hun seg på nettet noen ganger, selv om jeg synes det blir drøyt å kalle henne en serve- og volleyspiller, slik Eurosports kommentator gjorde.
Mot Radwanska var Sanchez to games unna seier. Hun leder 6-4, 4-0, og Radwanska så meget uinteressert ut. To game fra seieren fikk Sanchez nerver. Spillestilen som til nå hadde vært en interessant cokctail av alle tennisens ingredienser, forvandlet seg plutselig til drinken fra helvete: Sanchez bommet på alt, og siden spilles hennes er så variert, har hun heller ingen solid base å støtte seg på når ting begynner å gå skeis.
Radwanska var like mutt gjennom hele kampen, men skal ha honnør for at hun aldri ga seg. Jeg blir overrasket om hun klarer å true Dementieva i neste runde. Dementieva er tilbake på banen hvor hun vant OL-gull, og Radwanskas spill i dag var ikke mye å skryte av.