Stikkordarkiv: Puerta

Ingen tårer for Puerta

Dette er en av de mer originale dopingstraffene jeg har hørt om: Mariano Puerta er utestengt i åtte år (!) for dopingbruk. Hvis han kommer tilbake igjen som toppspiller da, skal jeg spise tennisracketen min. Puerta selv har laget en uttalelse til saken.

Argentina må ta et oppgjør med dopingkulturen sin. Sånn situasjonen har vært de siste årene, ser de bare latterlige ut. Det er synd at en nasjon alene skal kaste dopingstøv over en idrett som tradisjonelt har vært lite plaget med det.

Patetiske argentinere

Lenge siden jeg har skrevet noe nå. Har vært på kurs og revet kjøkken (ikke på kurset, men hjemme).

Så hva har skjedd siden sist? Federer har vunnet nok en tittel, Kroatia og Slovakia har kvalifisert seg til Davis Cup-finalen og ellers lite spennende.

Bortsett fra at Mariano Puerta er tatt i doping. Hva har han felles med Guillermo Coria, Guillermo Cañas og Juan Ignacio Chela? Jo, alle er fra Argentina, er best på grus, ganske kjedelige å se på, og alle har brukt doping.

Tennis er en av de reneste sportene i verden. Hvis noen av de nevnte herrene hadde vært geniale ballartister med utholdenhetsproblemer (på banen, hvis du lurte), kunne jeg skjønt det. Men det er de ikke. De er helt middels gode spillere, som har mye å hente på andre ting enn kondisjon. Variasjon av spillet, for eksempel. Eller serving. Eller volleyer.

Nå ser de ekstra teite ut: Ikke bare doper de seg, de kommer forsyne meg fra samme land. Puerta ble til alt overmål tatt for andre gang i karrieren, og en mer velformulert søknad om livstidsutestengelse kan jeg vanskelig tenke meg.

Argentina + gras = sant

Jeg har sagt mye fint om Lleyton Hewitt i det siste, men etter Davis Cup-oppgjøret mot Argentina har han bare seg selv å klandre for at folk misliker ham. Han hadde en kranglete kamp mot Coria i det første oppgjøret, men vant.

Så tapte han så det sang mot David Nalbandian. På gras, i hjemlandet, i en viktig kamp, ble han utspilt av en spiller han har slått tre ganger så langt.

Mange flirte da Nalbandian nådde Wimbledon-finalen i 2002. Det er det ingen grunn til. Han kommer til å vinne en Grand Slam-turnering en dag. Neppe Wimbledon, men hvilken som helst av de tre andre. Nalbandian vant også doublekampen sammen med Mariano Puerta, latterliggjort av mange (her!) som en ren grusspesialist. Alt om Davis Cup finner du her.

Samtidig spilte Mark Philippoussis leke-tennis i USA. Hvis han ikke hadde vært så høflig, tror jeg Patrick Rafter (bildet) hadde hatt et par sannhetens ord til den ynkelige innsatsen. Men han sitter nok på Barbados og dypper tærne. Fullt fortjent etter en lang karriere!

Semifinalespådommer

Hele French Open har pekt fram mot dette, og heldigvis går drømmen i oppfyllelse: Rafael Nadal spiller semifinale mot Roger Federer i morgen.

Nadal er nå så stor at han til og med får en dobbeltside i VG, som i en hysterisk artikkel omtalte Nadal som tennisens frelser. Jeg visste ikke at sporten trengte en frelser, men hvis det står i landets største avis må det nok være sant.

Nadal og Federer har vært de to soleklart beste spillerne på herresiden. Nikolai Davydenko og Mariano Puerta er to kjekke karer, men vinneren av den semifinalen kommer til å bli kverket i finalen.

Federer (bildet) spiller med dette sin fjerde strake grand slam-semifinale. Han tapte den forrige såvidt for Safin (Australia), i en kamp hvor han var langt unna toppformen hadde han faktisk matchball. Nadal har aldri vært så langt i noen grand slam-turnering, men jeg tror ikke det betyr noe.

Nøkkelen for Federer blir å bryte opp spillet til Nadal. Hvis Federer klarer å angripe Nadals backhand, komme til nettet, serve godt og gjøre ballvekslingene korte, vinner han kampen. Hvis det utvikler seg til endeløse dueller fra grunnlinjen, er Nadal min favoritt. Han har valset over alle sine motstandere så langt, og jeg tviler på om Federer klarer å stå imot.

Backhandene blir viktige. Både Federer og Nadal vil unngå den andres forehand i størst mulig grad, men på backhanden er begge sårbare. Federer hater å spille sin over skulderhøyde. Uheldigvis for Federer er Nadal keivhendt, og en diagonal forehand fra Nadal går dermed rett i Federers backhandhjørne. Med syk overskru, som kommer til å bryte Federer ned over fem sett.

Samtidig har Nadal selv et begrenset repertoar på sin backhand. Han slår den nesten utelukkende diagonalt, altså til Federer sin forehand. Som igjen er et monster.

Spillerne kjenner hverandre ganske godt til tross for at de bare har spilt to ganger. Jeg tror Nadal går hardt ut, og at Federer trenger litt tid på seg. Resultat? Nadal i fire jevne sett.