Alle liker deg hvis du bare blir gammal nok

Ja, så lenge du ikke har vært despot, diktator, drapsmann eller storkriminell på andre vis. Er du bare en vanlig grumpy fyr, kommer alle til å elske deg når du nærmer deg graven.

Eller når du nærmer deg pensjonsalderen i idretten din. (Et unntak må være Kobe Bryant, når jeg tenker meg om.) 2000-2002 var en mørk tidsalder i herretennisen. Pete Sampras var på nedadgående. Andre Agassi kvernet folk i stykker, med dødskjedelig mørnetennis etterfulgt av de idiotiske slengkyssene til alle tribunesidene. Federer var lovende, men uferdig. Verdensener i 2001 og 2002 var Lleyton Hewitt, en hissig, rask, in-your-face australier med ubøyelig vilje, mye gester og stadige «come ooooooon!!!»-brøl gjennom kampen. Trenger jeg nevne at jeg ikke kunne fordra fyren?

– Kom igjen, Åsmund, du må innrømma at han e´ god! sa Trond K. da jeg for hundrende gang gneldret over Hewitt og alt hans vesen. Jeg mente han var et tegn på herretennisens forfall.

Lleyton Hewitt (Wikimedia Commons).

Årene gikk. Hewitt var fortsatt like sulten, men ikke lenger den raskeste og sikreste spilleren på touren. Jeg koste vettet av meg da Federer ble en vinnermaskin utover 2000-tallet og fordrev Hewitt og hans dølle tennis fra verdenstoppen. Og ærlig talt: Det vil aldri komme en ny verdensener som Lleyton Hewitt. Fart, sikkerhet og vinnervilje holder ikke til å bli verdens beste i 2016.

Det er lenge siden Hewitt var en trussel. De siste årene har han vært så svak at jeg har vært på nippet til å glede meg over de få titlene han har vunnet (selv når han slo Federer i finalene). Det er ti år siden han avsluttet året i topp 10. Likevel har han fortsatt å spille, slite og jobbe på touren, mens resten av feltet har passert ham. Respekt!



Australian Open er Hewitts siste turnering. På turneringens hjemmeside kan du se en timelang dokumentar om karrieren hans. Hvis du har en time til overs, er den absolutt verd tiden din. Som 34-åring er Hewitt en mye mer spiselig type enn 20-åringen som lå i krig med verden. Filmen inneholder også masse gullklipp, som glimt fra Adelaide-turneringen i 1998, som Hewitt vant, bare 16 år gammel, ranket 550 i verden. (Han slo Agassi i semifinalen.)

Det skjer ikke så ofte at 16-åringer med ranking 550 vinner ATP-turneringer, og vi får neppe en ny Lleyton Hewitt heller. Lykke til i Melbourne, Lleyton. Du var en fin fyr, tross alt.

Her er Hewitts første Grand Slam-tittel, mot Sampras i US Open 2001:

Og hans andre og siste, Wimbledon 2002 mot David Nalbandian:

Tre minner fra David Nalbandians karriere

ATP - herretennisDavid Nalbandian legger opp i en alder av 31 år. Argentineren vant aldri noen Grand Slam-titler. Han var aldri ranket nummer én. Han gikk gjennom lange downperioder i karrieren. Så hvorfor bry seg?

Fordi David Nalbandian var (eller; er, mannen er ikke død!) en uforutsigbar fyr. På sitt beste rystet han Roger Federer, Rafael Nadal og Novak Djokovic med sine lekre grunnslag. Her kommer, i tilfeldig rekkefølge, mine klareste minner om David Nalbandian:

1. Nalbandian slår Federer, US Open 2003. Dette var den siste kampen Federer tapte i US Open før finalen mot Del Potro (en annen argentiner) seks år senere. Jeg burde gått og lagt meg, for neste dag skulle jeg kjøre over fjellet til Oslo i barnedåp.

Kampen var vilt frustrerende for en Federer-fan som meg. I det ene øyeblikket var han Nalbandian overlegen, i det neste surnet Federer fullstendig. Febrilske tekstmeldinger fløy over Boknafjorden, for på nordsiden satt en kamerat og fulgte kampen. Kort historie: Nalbandian vant, jeg ble sur og kjøreturen neste dag burde jeg kanskje ikke tatt, stuptrøtt som jeg var.

Her er noen klipp fra det som var en høykvalitetskamp:

2. Nalbandian taper mot Roddick, US Open 2003. Dette var turneringen Nalbandian skulle ha vunnet. Han hadde matchballer mot Roddick i semifinalen. Jeg regner med at argentineren fortsatt ligger våken og gnager litt på putetrekket ved tanken på sjansen som glapp.

3. Federer slår Nalbandian, French Open 2006. Nalbandian begynte fantastisk. Men dette var tross alt midt i Federers stormaktsdager, og Federer snudde kampen. Kamprapportene mine fra French Open 2006 ligger fortsatt på nettet. Vendepunktet kom da han slo en magisk forehand fra skotuppene i det andre settet. Den ballen kommer her:

David Nalbandian blir også husket som en stor Davis Cup-spiller. De kampene så jeg aldri. Han spilte også Wimbledon-finale mot Lleyton Hewitt i 2002, en kamp som ut fra rapportene å dømme var tidenes kjedeligste finaleoppgjør.

Urutinert av rutinerte Nalbandian

Tennis på tv:
John Isner – David Nalbandian 4-6, 6-3, 2-6, 7-6, 10-8
2. runde, Australian Open

Denne saken handler om Australian OpenDet er snart ti år siden David Nalbandian spilte Wimbledon-finale. Siden det har han levd livet som en farlig spiller som aldri vant en Grand Slam-tittel, men han har slått de fleste og er komfortabel overalt på banen. For å si det kort: Han er rutinert.

Derfor var det uforståelig at han rotet vekk denne kampen.

Kjappe inntrykk fra US Open, andre dag

Marcos Baghdatis har vært på radaren etter godt spill i oppvarmingsturneringene til US Open. I går forsvant han i fem sett mot gamle Arnaud Clement. I kampen mellom to tidligere Australian Open-finalister (du er tennisnerd hvis du husker årstallene), var det Clement som var piggest mot slutten.

Spanskebølgen

Spania i grustennis er som Sovjet under andre verdenskrig: Der andre nasjoner sliter med rekrutteringen til kampene, har landet utømmelige menneskelige ressurser. De kommer igjen og igjen, i en ustoppelig bølge. Flere profilerte spanjoler har gitt seg de siste årene (Costa, Corretja) og andre gamle storheter har falmet (Moya), men det gjør visst ingenting: I Monte Carlo er fem av åtte kvartfinalister spanske.

Melbourne i fare for Ferrero, Nalbandian ute

Juan Carlos Ferrero opplevde en ny skuffelse i dag, da han skadet ankelen i turneringen i Auckland. Kanskje mister han Australian Open også.

Fra før er David Nalbandian ute av Australian Open på grunn av skade.

Jeg lurer på hvor lenge disse to kommer til å holde på. Ferrero er en skygge av det han var for åtte-ti år siden, og det begynner også å bli en stund siden Nalbandian gjorde noe stort.

Kniven på strupen

Davis CupSpania vant doublekampen i Davis Cup-finalen, og nå må Argentina vinne begge singlekampene i dag for å ta pokalen. Feliciano Lopez er oppgjørets store spiller, med seier i både single og double.

Argentina valgte å bruke Nalbandian i double sammed med Calleri, noe som har tappet Nalbandian for krefter før den siste kampen i dag. Dagens kamper er Lopez – Nalbandian og del Potro – Ferrer.

Nalbis inn i double

Davis CupDavid Nalbandian var egentlig ikke satt opp i double, men skal spille sammen med Agustin Calleri i dag. Nalbandian vant kampen mot Ferrer så raskt at han tror det går greit å spille tre kamper på tre dager.

Samtidig er det mulig at del Potro ikke kan spille mer, etter at han skadet seg i første kamp mot Lopez. Mye avhenger av Nalbandian nå. Hvis Spania vinner double i dag, holder det at de vinner en av kampene søndag. Jeg tviler på om Lopez har nok i tanken til å vinne singlekampen søndag, men stødige David Ferrer mot f.eks Calleri tror jeg er fordel Spania.

Og så herlig det er med spillere som vier seg til Davis Cup. Det var såvidt Lopez fikk plassen mot del Potro, ifølge kaptein Emilio Sanchez:

«The difference between the two players was very small but I thought Feliciano’s game would adapt better to this surface. Fernando was trying very hard to get his place but Feliciano was slightly better.»

1-1 i Argentina

Davis CupDavid Nalbandian slo David Ferrer i første kamp i Davis Cup-finalen, 6-3, 6-2, 6-3. Når dette skrives og jeg hiver meg ut døra for å gå på fest (for første gang siden ca 2002), leder del Potro 1-0 i sett over Lopez, med 4-0-ledelse til Lopez i andre setts tiebreak.

Oppdatering, klokken 01.23: Lopez vant pigede den andre kampen, mot del Potro!! og dobbelt !!!! 4-6, 7-6, 7-6, 6-3. Det er sterkt å ta to tie-breaks på rad mot hjemmefavoritt del Potro. Ifølge nyhetsbyråene hadde argentineren en skade i tåa da kampen begynte, og pådro seg en skade i leggen i kampen. Slitasjeskade, anyone?

Lørdag: double. Jeg tror Spania tar den kampen, og legger et enormt press på Argentina. Hvis del Potro er ute med skade, holder jeg Spania som en liten favoritt for resten av finalen.

Her er et klipp fra avslutningen av Nalbandian-Ferrer:

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=BhEoDnY6FdA]

Og fra del Potro – Lopez:

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=ewOdDqtx40o]