Prisen for ukens sureste artikkel går til John Leicester. I fullt alvor spår han at Andy Murray står i fare for å bli en «one slam wonder».
Med andre ord: At tittelen i US Open i fjor kan bli Murrays eneste Grand Slam-tittel. Hvilken planet lever Leicester på? Glasset hans er definitivt halvtomt:
A victory for Murray on Sunday to go with his U.S. Open crown and his Olympic gold won at home last August would have looked like a power shift at the top of men’s tennis, especially since Murray beat Federer for the first time in four attempts at a major to reach Sunday’s final. Instead, the loss to Djokovic made Murray’s 2012 wins look more like exceptions than the possible beginnings of a new rule.
Så da, John, det var bare én kamp. Teknisk sett kan han fortsatt få rett. Murray har fortsatt bare én GS-tittel. Skader han seg stygt og aldri setter sine bein på en tennisbane igjen, vil han stå med sin egne GS-tittel. La oss håpe det ikke skjer. Holder Murray seg skadefri og motivert, er framtiden lys, mener jeg.
Han burde gitt Novak Djokovic mer motstand i Australian Open-finalen på søndag. Men én dårlig kamp betyr ikke karriereslutt for Murray. Han slo Federer komfortabelt i semifinalen, og Nadal er fortsatt et spørsmålstegn. Resten av topp 10? Murray frykter dem ikke, og har ingen grunn til det.
Da står vi igjen med Djokovic. Murray har slått ham i Grand Slam-sammenheng før, og kommer til å gjøre det igjen. Andy Murray er simpelthen altfor god til å bare vinne én Grand Slam-turnering.
Jeg er mest spent på hva den nye, aggressive Andy kan gjøre i French Open i mai/juni. Murray spilte mye på grus i ungdommen, og hvis Nadal ikke er tilbake for fullt, er turneringen ganske åpen.
Få alle nye saker 
