Unge skuffelser i 2009

ATPI natt ble Gael Monfils (22) slått i Montreal av Juan Carlos Ferrero (29). Monfils har ingen titler hittil i år, med finaletap i Acapulco som beste resultat.

Den største skuffelsen av de unge på ATP-touren er Ernests Gulbis (20) fra Latvia. For ett år siden var han nummer 38 i verden (hans beste ranking). Nå er han 101, og har i 2009 en statistikk på 13 seire og 20 tap. Gulbis har ikke kommer lenger enn andre runde i noen turnering så langt i år, og er i karrieremessig fritt fall.

Marin Cilic har vunnet to små titler i 2009. Hans beste prestasjon er de to seirene mot USA i Davis Cup for Kroatia. I Grand Slam-turneringene har han tapt for Del Potro, Murray og Haas. Det er ingenting å skamme seg over, men Cilic venter fortsatt på et gjennombrudd i de største turneringene.

Monfils og Cilic har på ingen måte dårlige sesonger, de mangler bare det gjennombruddet. Er de gode nok til å vinne kamper i de store turneringene mot Federer, Nadal, Djokovic og Murray, som har mange gode år foran seg på tennisbanen? Dersom Cilic, Monfils og Gulbis har planer om å etablere seg i toppen, må de få ut fingeren. Av de tre mener jeg Cilic har best sjanse i US Open som begynner 31.august.

Svensk semifinale

Magnus Norman
Magnus Norman, French Open 2001.

French OpenRobin Söderling knuste Davydenko 6-1, 6-3, 6-1 i dag, og er klar for semifinale mot Murray eller Gonzalez.

Det virker som trener Magnus Norman har sagt de rette tingene til Söderling. Norman var jo selv en spiller med begrenset repertoar, men fikk maks ut av det han hadde. Söderling har større slagkraft, og det virker som Norman har lært ham en del taktikk.

Hva tror dere om de andre kvartfinalene, Del Potro – Robredo og Monfils – Federer? Jeg tror Robredo har en god sjanse. Del Potro virker fokusert, men jeg tror terrieren Robredo er i stand til å få ham ut av rytmen. Del Potro beveger seg ikke så godt, og hvis Robredo klarer å gi Del Potro en ujevn miks av løst, hardt, overskrudd og underskrudd, tror jeg han tar det. Det var det som funket for Tsonga da han spilte mot Del Potro, selv om det var tydelig at Tsonga var ukomfortabel med å spille på den måten. Robredo i fem.

Monfils – Federer er helt åpen. På en måte tror jeg Monfils kommer til å spille en kjempekamp, frustrere Federer med sin store rekkevidde og kanskje slå Federer i tre sett i en kamp hvor Federer knekker sammen mentalt ved tanken på den historiske sjansen som glipper. Samtidig venter jeg på at Federer skal finne storformen og spille med lavere skuldre. Han kan ikke liste seg gjennom trekningen til en Grand Slam-tittel, selv om Nadal er borte. Federer i fire. Håper jeg.

Et glimt av Roddick og Monfils

ATPDekket i Miami ser ut til å være ekstremt treigt. Jeg så noen minutter av Roddick mot Monfils, i opptak på SportN. Roddick er virkelig raskere og tynnere enn før.

Monfils er en frustrerende uintelligent spiller. De taktiske valgene mot Roddick var til tider sjokkerende. Roddick har ikke verdens beste backhand, men den er blitt bedre, og det nytter ikke å angripe nettet etter en diagonal lompe mot Roddicks backhand når amerikaneren står der og venter – slike passeringer klarer Roddick enkelt.

Monfils skyfler backhanden over nettet uten å bruke kroppen noe særlig, og jeg synes ikke han bruker beina noe særlig for å skape kraft i slagene. (Hans landsmann Tsonga spiller også mest med overkroppen, synes jeg.)

Memo til kommentatoren på SportN: Slutt å kalle Monfils ung og lovende. Han er 22 år, og historien viser at de fleste toppspillerne har bitt kraftig fra seg i den alderen.

Franske nedturer i kø

ATPIndian Wells-turneringen har vært slem mot de franske herrespillerne i år.

I tredje runde tapte både Gilles Simon (mot Ljubicic!), Paul-Henri Mathieu (mot Murray, forståelig nok), Richard Gasquet (mot Verdasco, som fortsatt er i fin form) og Jo-Wilfried Tsonga (mot ustabile Andreev). Dette kommer på toppen av Monfils´ tap mot Isner i andre runde. Eneste gjenværende franskmann i single er Chardy, som møter Ferrer i neste kamp.

Skuffelsene i Indian Wells kommer på toppen av Davis Cup-tapet mot Tsjekkia tidligere i måneden. Mars 2009 ser ut til å bli en av de verste for fransk tennis på lang tid.

Nadal tapte mot Monfils

ATPDette hadde jeg ikke spådd: Monfils slo Nadal i kvartfinalen i Doha. Dermed blir det Roddick-Monfils og Federer-Murray i semifinalene – sistnevnte en moralsk finale. Jeg har ikke sett et sekund levende tennis fra årets sesong, og kan ikke uttale meg om hvordan spillerne virker nå. Men Federer vil utvilsomt gjøre alt for å sette seg i respekt mot Murray i semifinalen.

Jeg tror Roddick tar seg av Monfils.

To lange menn

Tennis på tv:
Gael Monfils – David Nalbandian 6-3, 6-4, 6-2
3. runde, US Open

Juan Martin del Potro – Gilles Simon 6-4, 6-7, 6-1, 3-6, 6-3
3. runde, US Open

Monfils og del Potro er to lange menn som kommer til å bli farlige de neste årene. Denne sommeren har det handlet mest om del Potro, som har vunnet fire titler så langt i sesongen. Det var en stund siden jeg sist så han spille, og jeg fikk med meg det andre settet mot Simon.

Simon er også en av sommerens formspillere, med seier over blant annet Federer på hardcourt. Forsvarsspillet hans er glimrende, og han blir ikke så lett overkjørt av sterkere folk som del Potro. Sistnevnte er høy og har derfor et enormt vingespenn, noe som igjen betyr slagstyrke. For meg ser han ut som en litt lat spiller som spiller på små marginer. Del Potro sine harde grunnslag har liten margin over nettet. Slagene hans handler mest om arm, og lite om kroppsrotasjon, og han står med temmelig stive bein. Og jeg synes han får for lite ut av serven i forhold til hvor høy han er.

Gael Monfils har ligget i vannskorpa ei stund nå. Jeg begynte å se kampen hans i andre sett, hvor Nalbandian hadde en stor ledelse. Den hentet Monfils fort inn igjen. Han må være plagsom å spille mot, for Monfils får tilbake det aller meste, med sine lange, raske bein og tilsvarende lange armer. Han irriterte Nalbandian ut av stilen. I tredje sett brøt Monfils direkte. Så brøt Nalbandian tilbake i neste game. En Nalbandian i form ville bitt seg fast i denne kampen, men i stedet tok Monfils det tredje gamet, og det var slutten på spenningen.

Det er rart å tenke på at David Nalbandian for ti måneder siden blåste Federer, Nadal og Djokovic av banen i Masters-turneringene i Madrid og Paris. I går var han veldig svak.

Samtidig vant Kei Nishikori sin kamp mot fjerdeseedede David Ferrer, og møter del Potro i neste runde. Både Nishikori og del Potro spilte fem sett i 3. runde, og vinneren av del Potro – Nishikori møter vinneren av Murray – Wawrinka – også det to spillere som måtte spille fem sett i tredje runde. Alle disse maratonkampene er nydelige nyheter for Rafael Nadal, som er i samme del av trekningen.

20 prosent sjanse

Jeg skal ikke påstå at jeg har mer peiling på tennis enn Mats Wilander og Bjørn Borg (og det er det nok få andre som vil heller). De har til sammen 18 Grand Slam-titler (7+11). Jeg har null. Likevel, jeg forstår ikke hvorfor de har så stor tro på Roger Federer i finalen på sønsdag. De legendariske svenskene ga sine tips etter semifinalene i dag, på Eurosport.

Jeg var så heldig at jeg ble sittende og vente på flyet fra Oslo til Stavanger i ettermiddag. Jeg kom inn i begynnelsen av kampen mellom Nadal og Djokovic. Nadal brøt til 3-1 og cruiset gjennom de neste gamene. Djokovic måtte spille fire-fem ekstremt gode slag for å vinne poengene. Det er tingen med Nadal: Han bommer ikke. Aldri. Han går ikke inn i mentale bølgedaler på grus. Aldri. Okei, han tapte 2-6, 0-6 mot Federer i de to siste settene i Hamburg i fjor, men da var han så trøtt at han knapt kunne stå på beina.

Djokovic hadde en liten sjanse på 5-4 til Nadal. Spanjolen kom under 15-30, og Djokovic fikk overtaket i duellen. Det gjorde han stadig vekk, uten å avgjøre til sin fordel. På 15-30 slo Nadal en kort ball som Djokovic hamret mot Nadals backhand. Litt dårlig plassert, men ikke verre enn at Nadals ball tilbake var ganske dårlig. Djokovic hadde løpt til nettet, og slo en halvgod stoppvolley. Nadal kom sprintende og pirket inn en diagonal vinner. Like etter var settet hans.

Nadal brøt i begynnelsen av andre sett, og Djokovic tok en mental pause. Han fikk en liten åpning igjen på 2-1 til Nadal, mens spanjolen servet. Nadal fikk en breakball mot seg, 30-40 (Djokovic fikk ingen i første sett!). Tre kanonserver, og han holdt serven sin. Så brøt han Djokovic blankt igjen, og holdt blankt selv. Andre sett, og selvsagt også kampen, var avgjort.

Djokovic er tøff i trynet og en mann for framtiden, men det lyste respekt og underdanighet i kampen mot Nadal. Allerede etter 3-4 games klappet han for Nadals slag, og hodet hang mer nedover enn vanlig for Djokovic.

Federers kamp var en annen skål. Han var ustabil fra grunnlinjen, servet ganske dårlig og klarte ikke å holde nervene i sjakk.

Hvordan kan Federer vinne på søndag? Han kan ikke det. Så enkelt er det. Med mindre Nadal har en skade, sykdom eller plutselig bestemmer seg for å spille med høyre hånd, ser jeg ingen sjanse for Federer. Han må håper at Nadal en gang i livet spiller en dårlig kamp mot ham på grus, og at denne gangen er på søndag. Husk: Nadal har ikke tapt ett sett i denne turneringen. Han tapte ett i fjor, mot Federer i finalen. Han har aldri blitt tatt til fem sett i Paris. Mannen er på god vei til å bli tidenes grusspiller, og finalen på søndag blir hans fjerde Grand Slam-tittel. Jeg gir Federer en 20 prosents sjanse til å vinne.

Kveldsnytt: «Nadal må heve seg hvis han skal ha en sjanse mot Federer på søndag». Eh, nei. Det er så definitivt omvendt.

BBC: Djokovic – Nadal as it happened
BBC: Federer – Monfils as it happened
Peter Bodo: The (Un)Conventional Wisdom

Peter Bodo er verdens beste tennisskribent

Du visste det kanskje fra før, men fikk lyst å skrive det rett ned. Hadde planer om å skrive litt om Federer-Gonzalez, som jeg så de tre siste settene av.

Ingen (bortsett fra Nadal) kan spille grunnlinjetennis mot Federer på grus og forvente å vinne, selv ikke Gonzalez. I alle fall ikke når Federer spiller så bra som i dag. Gonzalez slår med lite overskru og lite taktikk, bortsett fra at han vil slå så mange forehands som mulig. Gonzalez sin backhand er et stort problem, særlig slicen hans er treg og biter seg på ingen måte fast i grusen.

Men over til Bodo igjen, her er noe av det hans skreiv om kampen (TMF er The Mighty Federer):

Anyway, Gonzo was on fire in the first set, with TMF happily throwing gasoline onto the blaze. It didn’t seem to bother him that playing right into the wheelhouse of the only man in the Roland Garros draw who hasn’t lost a match on clay (Gonzo was 16-0) may not have been his best strategy. It should be abundantly clear by now that on any surface, against any man (but one), Roger don’t need no stinkin’ strategy. He can let an opponent set the table, serve the meal, pour the wine, choose the desert – and guess who ends up getting stuck with the check?

Ah, formuleringsevner av en annen verden. Jeg har bestilt Sampras´ selvbiografi som kommer i sommer, med Bodo som medforfatter. Gleder jeg meg? Ja, ganske mye.

Federer møter Gael Monfils i semifinalen, og det bør være easy piecey. Jeg er skuffet over at David Ferrer taper i tre sett mot en ung hjemmespiller, og de to siste settene så klart som 3-6 og 1-6. Kan han i det minste ikke late som han er nummer fem i verden, og Monfils langt nede på rankingen? Vise litt sjeftakter?

Levende bilder hjem i stua!!!

Tennis på tv:
David Ferrer – Radek Stepanek 4-6, 6-2, 1-6, 6-3, 6-3
Åttendelsfinale, French Open

Endelig har teknogudene (og Lyses helpdesk) kommet meg i møte, og det resulterte i den første timen med levende tennis fra French Open for i år. Jeg har fått Eurosport 2 også! Halleluja!

Jeg kom inn på slutten av kampen Ferrer-Stepanek. Ferrer spilte stort i slutten av det fjerde settet, og brøt til 4-0 i det siste. Stepanek hadde krefter til en siste innsats, og kom tilbake til 3-4, samtidig som han pumpet seg kraftig opp. Da kunne han servet seg til 4-4, men i stedet brøt Ferrer, før han ristet av seg nervene fra midten av settet og tok siste sett hjem 6-3.

Kampen varte i underkant av tre timer, og det er ikke så lenge for en gruskamp som varer i tre timer. Både Ferrer og Stepanek spilte positiv tennis, hvor de prøvde å avgjøre poengene selv i stedet for å vente på feil. Med andre ord ikke den typiske «vent på en feil»-tennisen som blant andre (sorry, Tor Morten) Alex Corretja perfeksjonerte. Selv om han er spanjol, spiller Ferrer med relativt lite overskru. Det samme gjør Stepanek, som spiller på ganske små marginer.

Ferrer måtte spille fem sett i dag. Hans neste motstander er Mofils, som slo en sliten Ljubicic i fire. Vinneren av Ferrer-Monfils møter vinneren av Gonzalez-Federer. Kampen mellom Federer og Gonzalez blir en god pekepinn på hvor god Federer er akkurat nå. Gonzalez har vunnet to små grusturneringer i år. Jeg har likevel vanskelig for å se at han skal ta tre sett mot Federer i Paris.

Ny Masters-turnering

Kevin Anderson (122 i verden) har du neppe hørt om, men han kommer til å bli en døgnflue dersom han slår ut Djokovic av Miami-turneringen. Djokovic er hottere enn nykokt kaffe akkurat nå, men har tapt første sett 6-7. I går forsvant Indian Wells-finalisten Mardy Fish mot over the hill Arnaud Clement. Det er latterlig at to Masters-turneringer spilles så tett, men det har vært sånn i årevis.

Gael Monfils slo ut John Isner i første runde, og møter Federer i neste. Spennende.