Tennisferien gir meg en god anledning til å la de faste folkene hvile (Federer, Djokovic osv.). I stedet skal det handle om de som ikke er best, men som til gjengjeld hadde rakettfart oppover rankningen i 2012.
Stikkord: Mathieu
Langt på alle vis
Det var lange John Isner på den ene siden av nettet, en temmelig ukjent franskmann på den andre, og en tidlig kamp i en Grand Slam-turnering. Som mot Nicolas Mahut i Wimbledon for to år siden, ble det en lang kamp for Isner. Denne gangen tapte han, 16-18 i femte sett, etter 5 timer og 41 minutters spill.
Gamle kjenninger
For sju og et halvt år siden så jeg Roger Federer slå Paul-Henri Mathieu i Roma, og i kveld gjentok historien seg (6-4, 6-3, 6-3). Federer ser solid ut så langt, selv om han også var litt plaget av vinden i dag.
Over til Amerika
Jeg har opplevd verre lørdager enn gårsdagen: Husets yngste var plassert på golvet med et assortert utvalg klosser og puslespill, mens jeg selv hadde blikket mest på TV-en. Det var tid for Mont Ventoux.
Sykkelinteressen min er et sted mellom seks og sju, vil jeg si. Jeg vet hvilke år Miguel Indurain vant touren, jeg vet hva de ulike ledertrøyene i touren betyr og ikke minst kjenner jeg til Mont Ventoux. Sistnevnte fjell er en gjenganger i Tim Moores fantastiske French Revolutions, hvor den kvapsete engelskmannen bestemmer seg for å sykle tour-løypa på egen hånd. Sterkt anbefalt. Men jeg følger ikke med på sykkel resten av året.
TV2 skal ha ros for dekningen av touren. De får alt til å høres avgjørende ut, selv en kjedelig tour som årets. På forhånd håpet mange at Monts Ventoux skulle bli en høydepunkt i alle betydninger av ordet. Når ledende Contador hadde mer enn fire minutter til nestemann før etappen, med Armstrong og Klöden som grovarbeidere rundt seg, ble også Ventoux en skuffelse.
Midt i all syklinga tok jeg en runde innom de andre kanalene. Og fryd; SportN (også kjent som Viasat Sport) sendte fra grusturneringen i Hamburg. De som skårer høyere enn seks på tennisinteresseskalaen husker kanskje at Hamburg tidligere var en Masters-turnering i mai, vunnet av blant annet Federer og Nadal. I 2009 ble turneringen flyttet til juli, halvannen måned etter French Open.
Likevel var det gode folk i semifinalene. Jeg så noen poeng av Cuevas-Mathieu (den første semifinalen). Cuevas tok det første, og da jeg så på, holdt han til 3-1 i andre. På TV lignet han på Odd Nordstogas latinske fetter. Mathieu så sur ut, og jeg tok det for gitt at han kom til å tape, og svitsjet tilbake til de provencalske fjellene. Da jeg hoppet tilbake i kampen en stund senere, servet Mathieu det hjem på 7-5 i tredje.
Cuevas kommer forresten fra Uruguay, og jeg har aldri hørt om tennisspillere derfra før. Jeg regner med at han også har spilt mest på grus før.
Litt senere skulle Ferrer og Davydenko spille semifinale. Jeg så begynnelsen av den kampen. Ferrer servet først. Davydenko slo tre vinnere på rappen og fikk 0-40 og tre breakballer. Ferrer jobbet og slet seg tilbake i gamet, og klarte faktisk å holde serven. Fortsettelsen ble også jevn. Davydenko tok til slutt kampen 7-5, 7-6.
Det er litt overraskende at Ferrer og Davydenko velger å spille Hamburg nå. Hvorfor er de ikke i USA og prøver å finne hardcourt-formen? Sesongens siste Grand Slam-turnering er US Open, som spilles i slutten av august. Både Ferrer og Davydenko er gode på hardcourt, ja, Ferrer har til og med slått Nadal i US Open.
I dag spiller Mathieu finale mot Davydenko. Jeg tror Davydenko tar sin første tittel for sesongen.
Oppdatering: Les Steve Tignors eksellente artikkel om Indianapolis og Hamburg.
French Open, dag 5
Federer måtte slite i dag mot Acasuso, og vant i fire sett. Mye debatt om hva man skal legge i det. Jeg fikk ikke sett noe av tennisen i dag. Acasuso er en solid grusspiller, selv om han er ranket 45 i verden. Han har slått Robredo to ganger i år, har vunnet tre grusturneringer i karrieren og kom til finalen i Vina del Mar tidligere i år. Så han er ingen dust på grusen.
Federer møter franske Mathieu i neste runde. Jeg har faktisk sett dem spille live for seks år siden, i Roma. Da vant Federer 6-3, 7-5, og han har vunnet alle de tre kampene mellom dem. De har ikke møttes siden 2006.
Jeg tror Federer slår Mathieu igjen. Deretter åpner trekningen seg fint opp for Federer: Potensielle motstandere videre er Chardy, Haas, Melzer, Monfils, Gicquel og Roddick. Tipper han tar seg greit til semifinalen, som sannsynligvis blir mot Djokovic.
Jo forresten, har sett Tsonga-Monaco i glimt et par ganger, senest nå rett før midnatt. Meget underholdende og offensiv tennis fra begge. Gøy med Tsonga som ikke knekker sammen på hjemmebane, men blir inspirert av dem i stedet. Jeg tror Tsonga lager hakkemat av lille Rochus i neste runde, og får Del Potro i tredje runde – det er en kamp verdt å få med seg.
Damesiden: Serena var elendig i første runde, og var typisk nok kanon i andre. Venus også videre. Franske Bartoli og Cornet var begge seedet i turneringen, men tapte for useedede spillere i dag. Det er rett og slett for dårlig. Rezai og Razzano er de eneste franske jentene igjen nå.
En vidåpen halvdel
Andy Roddick er ute av Australian Open, takket være Kohlschreiber fra Tyskland. Tyskeren med det lange etternavnet vant en turnering uken før AO begynte, men likevel er det en overraskelse. Roddick pleier å slå spillere som er ranket langt under ham, særlig på hardcourt.
Resultater betyr at nederste del av trekningen er ganske åpen. Rafael Nadal har en tilsynelatende enkel vei til semifinale, og har brukt lite krefter til nå. Nadal spiller neste runde mot Mathieu fra Frankrike, og deretter vinneren av Nieminen-Kohlschreiber. Jeg tror de to sistnevnte kommer til å slite hverandre ut, og bli enkel mat for Nadal i kvartfinalen.
Nadals semifinalemotstander klarer jeg ikke å bestemme meg for. Uansett blir det to herlige nasjonsdueller i neste runde der: Russerne Youzhny-Davydenko og franskmennene Tsonga-Gasquet. Jeg har alltid likt Youzhny sin silkemyke stil, og dersom han tar seg til semifinale mot Nadal har han absolutt en sjanse.
Jeg tror Gasquet tar seg av Tsonga. Gasquet er en mye mer komplett spiller. Før eller seinere kommer han til å repetere semifinalen fra Wimbledon, og kanskje overgå den. En kvartfinale mellom Gasquet og Youzhny vil inneholde så mange lekre backhander at alle med opptaksutstyr bør sitte med fingere klar på rec-knappen.
Underdogen bjeffer igjen
Rafael Nadal sin vanskeligste test på veien mot fjorårets tittel i French Open var ikke, som mange tror, finalemotstander Roger Federer. Det var Paul-Henri Mathieu.
Franskmannen spilte en lang, hard kamp mot Nadal. Den gikk samtidig med vår kamp på Court 1, like ved siden av, og vi lurte på hva som skjedde som skapte så mye jubel på hovedbanen. Etter at vår kamp var slutt, så vi på den gigantiske skjermen midt på stadion-området. Mathieu viste ingen respekt for Nadal. Han kjørte spanjolen fra side til side, og bare Nadals utrolige defensive evner reddet ham. Kampen varte i nesten fem timer, til tross for at det bare ble fire sett: 5-7, 6-4, 6-4, 6-4 til Nadal. Her er en glitrende artikkel om den kampen.
Det så en stund ut som Mathieu skulle klare å presse Nadal til fem sett, men Nadal gjorde kort prosess i slutten av fjerde sett.
Mathieu er en ujevn spiller som har vært en del skadet, og han har noen stygge Davis Cup-tap på merittlista. Nå ser han ut til å være i form igjen. Han vant Casablanca-turneringen i forrige uke. Når dette skrives har han akkurat slått «Can you hear the drums» Fernando Gonzalez 6-2, 6-4 i Estoril, Portugal. En mann å regne med i Paris i år også, får vi håpe. Bildet over viser Mathieu, lengst fra kamera, mot Roger Federer i Roma 2003.