Stikkordarkiv: Ljubicic

Sensasjonsmennene spretter fram fra alle kanter

Jo-Wilfried Tsonga, Kei Nishikori og nå Sergiy Stakhovsky. Dersom du hadde sagt at disse tre ville sette seg kraftig i respekt i 2008s to første måneder, ville du blitt lagt inn på tennisens galehus.

Tsonga kom til finalen i Australian Open, Nishikori vant finalen i Delray Beach mot James Blake. I dag: Sergiy Stakhovsky slo Ivan Ljubicic i finalen i Zagreb. Ljubicic spilte sin tredje strake finale i turneringen som går i hjemlandet Kroatia. Ljubicic er ranket 25 i verden, men har vært helt oppe på 3. plass.

Sergiy Stakhovsky er ranket 209, og kom inn i turneringen som en lucky loser. Det vil si en spiller som ikke klarer å kvalifisere seg til spill, men som får sjansen likevel fordi en av de andre spillerne trekker seg. Da Michael Llodra ble skadet, steppet Stakhovsky inn. Han er den første lucky loser som vinner en ATP-turnering siden 1991. Dette er merkelige tider.

Nishikori, Tsonga og Stakhovsky. Jesus hadde neppe tennis i tankene da han sa at de siste skal bli de første, men etter disse resultatene i vinter, er jeg ikke sikker lenger.

En vanvittig Borg-rekord som var hittil ukjent for meg

Jeg har aldri vært særlig opptatt av Davis Cup, nasjonsturneringen for herrespillerne. Jeg tenkte det var på tide å oppdatere meg etter at USA vant årets turnering, som markerte avslutningen på årets sesong.

Oversikten over vinnerlag gjennom tidene finner du her. USA og Australia dominerer vinnerlisten. Finalelagene fra de siste 15 årene viser at sporten sprer seg. De aller fleste store spillere gjennom tidene har vunnet Davis Cup også. Et åpenbart unntak er Roger Federer, og Sveits mangler en spiller som kan komplettere det sveitsiske laget.

Et Davis Cup-oppgjør består av fem kamper. Først to singlekamper, deretter én i double og til slutt to nye singlekamper. Det trengs maksimalt to spillere på et Davis Cup-lag.

Jeg synes det er fascinerende med vinnerlag som har bestått av bare to spillere, senest Kroatia i 2005 med Mario Ancic og Ivan Ljubicic. Eller i 1991, da Frankrike på hjemmebane slo et USA med up and coming Pete Sampras som ankermann. Smartingene Guy Forget og Henri Leconte tok tittelen hjem for franskmennene.

Ivan Lendl og Tomas Smid vant cupen for Tsjekkoslovakia i 1980.

Aller mest oppsiktsvekende synes jeg likevel Sveriges tittel i 1975 er. Det var selvsagt Björn Borg som ledet laget. Han var 19 år. Med seg hadde han Ove Bengtson. Har du hørt om ham før? Ikke jeg heller. Bengtson tapte begge sine kamper i finalen. Borg vant sine to, i tillegg til double sammen med Bengtson.

I 1975 hadde Borg bare vunnet to Grand Slam-titler, men i finalen av Davis Cup var han helt brutal mot Kodes (som på det tidspunktet hadde tre Grand Slam-titler): 6-4, 6-2, 6-2. Borg slo Hrebec enda klarere: 6-1, 6-3, 6-0.

Wikipedia skriver dette om Borg sin Davis Cup-karriere og 1975:

Borg won two singles and one doubles rubber in the 1975 Davis Cup final as Sweden beat Czechoslovakia 3-2. With these singles wins, Borg had won 19 consecutive Davis Cup singles rubbers since 1973. That was already a record at the time. But Borg never lost another Davis Cup singles rubber, and, by the end of his career, he had stretched that winning streak to 33–a Davis Cup record that still stands.

Single rubber = singlekamp i Davis Cup-sammenheng. 33 strake seire i Davis Cup kommer aldri til å bli slått, tipper jeg.

I Federers fravær

Denne saken handler om herretennisNår kongen er borte, danser prinsene på bordet. Prinsene i dette tilfellet er Novak Djokovic og Andy Murray, som er klare for kvartfinale i Indian Wells-turneringen. Det er også Nadal og Roddick, som ser ut til å ha funnet formen igjen.

Det har ikke James Blake, som har vært i fritt fall de siste månedene. Etter finaleplassen i ATP-sluttspillet i fjor har han ikke hatt mye å vise til Blake spiller på små margriner, så når han er ute av form kan det bli virkelig stygt.

Kvarfinalene spilles slik:
Ferrer – Djokovic
Murray – Haas (som fikk grundig revansje mot Gonzalez i forrige runde)
Ljubicic – Roddick (Roddick vil nok hevne det flaue Davis Cup-tapet fra i fjor)
Nadal – Chela (enkel oppgave for Nadal)

Det kommer til å bli to unge semifinaler: Djokovic – Murray og Roddick – Nadal er mine tips. Blir interessant å se Nadal mot Roddick på amerikansk hardcourt. Hvis Nadal vinner, er det et enormt kick for selvtilliten før grussesongen begynner. Vinner Roddick, vil flere og flere hevde at det er han som er verdens nest beste nå. De har faktisk bare møttes to ganger i karrieren før, for tre år siden.

Dere som har SportN og Eurosport bør takke deres skaper (og evt kabelselskap). Med begge kanalene er dere sikret full dekning av både herre- og dameturneringen.

Overkjøringer

Jeg har vært en stund borte fra denne bloggen nå, så det er på tide med en oppsummering av hva som har skjedd i verden siden sist. Det ble spilt fem finaler i helga, og alle endte med strake settsifre:

Haas slo Roddick 6-3, 6-2 i Memphis. Roddick har ikke vært spesielt god etter det knusende tapet for Federer i Australia. Haas på sin side har tydeligvis holdt formen. Som dere kanskje husker, fikk han skikkelig grisebank av Gonzalez i semifinalen i Australia, men mot normalt har Haas ikke gått i kjelleren av den grunn. Jeg synes ikke han er spesielt spennende å se på, men Haas kan være veldig effektiv på en god dag.

Youzhny slo Ljubicic 6-2, 6-4 i Rotterdam, og tok dermed sin første turneringsseier siden 2004. Han er et enormt talent med en av de vakreste backhandene i verden. Hvis han bare kunne vist talentet sitt mer i de store turneringene!

Monaco slo Di Mauro 6-1, 6-2 i Buenos Aires. Monaco har jeg bare sett i korte glimt fra French Open. Di Mauro kjenner jeg ikke til. Grusturneringer spilles året rundt, til glede for alle latinere.

Henin slo Mauresmo 6-4, 7-5 i Dubai. Hun har ikke spilt så mye i år, men dette viser igjen at Henin er blant de mest lett-trente spillerne i verden. Og jeg tenker all verdens tennisjournalister er glade for at de slipper å skrive Henin-Hardenne lenger. (Henin har som kjent skilt seg)

Venus Wiliams slo Shahar Peer 6-1, 6-1
i Memphis. Det imponerer meg kraftig. Jeg så Peer i fjor i French Open, og hun var en skikkelig fighter med god sikkerhet. Williams pleier å ha dårlige perioder i hver kamp, men i denne må hun ha truffet med alt.

Tomt i toppen

Denne saken handler om herretennisHvis du synes du har hatt uflaks i det siste, kan du trøste deg med at arrangøren av ATP-turneringen i Marseille heller ikke har vært helt heldig.

Verdenstoer Rafael Nadal trakk seg før den begynte, pga skade. I første runde tapte de tre øverst rankede spillerne: Davydenko, Ljubicic og Ancic. Ingen åpenbare publikumsfavoritter noen av dem, men likevel må det føles surt for Marseille-folket. Fra før har hjemmefavoritt Sebastien Grosjean også trukket seg. Nå er det opp til svenskene Robin Söderling og Thomas Johansson å lage litt show.

Og alle vet jo at de to er noen skikkelige karisma-bomber.

Gimelstob er en gal mann

Denne saken handler om herretennisDet er ikke lenge til Australian Open, men jeg må bare kommentere en artikkel som Justin Gimelstob har skrevet for CNN/Sports Illustrated. Du finner den her.

Gimelstob hevder i fult alvor at Pete Sampras – tennispensjonist siden september 2002 – er den nest beste spilleren i verden akkurat nå. Dette baserer han på noen oppvisningskamper hvor Sampras har gjort det skarpt. Resonnementet er ikke spesielt godt begrunnet, i et avsnitt skriver han at Sampras neppe kunne holdt i en femsetter. 20 linjer under skriver han at Sampras ville vært den største trusselen mot Federer i Wimbledon. Sist jeg sjekket, spilte de femsettskamper i Wimbledon.

Jeg er en stor fan av Sampras, og synes ikke nivået på topp 10 er spesielt bra i dag. Men likevel, Sampras ville vært sjanseløs i en virkelig kamp mot Roddick, Federer, Nalbandian eller Ljubicic i dag. Ingenting kan erstatte kamptreningen som verdens beste spillere får uke etter uke. Sampras kunne nok servet seg til en jevn kamp, men tiden hans er ute for lengst.

God kondis

Denne saken handler om herretennisSesongen går mot slutten, og mange er slitne. Det pleier å være gjennomgangsmelodien, men i år er det litt annerledes. Sist uke vant James Blake, Nikolay Davydenko og Ivan Ljubicic hver sin turnering. Alle har gode sjanser til å kvalifisere seg til ATP-sluttspillet i Shanghai, og alle har spilt masse turneringer i år.

Baghdatis ligger på niende plass, rett bak Nalbandian. Jeg har mye mer lyst å se kyprioten i sluttspillet. Han får nok spille uansett, for de siste årene har det vært mange forfall til ATP-sluttspillet.

Drømmefinale!

Tennis på tv:
Roger Federer – David Nalbandian 3-6, 6-4, 5-2, Nalbandian skadet
Rafael Nadal – Ivan Ljubicic 6-4, 6-2, 7-6
Semifinaler, French Open

Denne saken handler om French OpenRoger Federer må spille sitt livs kamp dersom han skal slå Rafael Nadal i finalen av French Open. Han må eliminere alle svakheter fra sitt eget spill, og håpe at Nadal har en dårlig dag. Det har han ikke hatt på 58 (eller er det 59?) kamper på grus. Semifinalene ga hint om at Federer får en nærmest uoverkommelig oppgave mot Nadal.

I Federers første sett var han ganske enkelt ikke til stede. Det forsvant på en halvtime, 3-6. Han lå under 0-3 i det andre, før han snudde det. Akkurat hva som skjedde, klarer jeg ikke sette fingeren på. Når underdogen – Nalbandian – tar en soleklar ledelse, sniker det seg inn en følelse av at det kommer til å snu. Det blir en selvoppfyllende profeti.

Federers backhand er et kritisk punkt. I første halvdel av kampen mot Nalbandian landet den som regel innenfor serveruten, og Nalbandian tok kontroll over ballvekslingen, som regel med suksess. Federers backhand er et sårt punkt. Samme hvor Federer slår den, kan Nadal løpe rundt og denge til med sin stygge, men utrolig effektive forehand. Slår Federer ned langs linjen, har han en veldig liten feilmargin. Slår han diagonalt, havner den midt i gapet på Nadals keivhendte forehand.

Ivan Ljubicic er 27 år. Kampen mellom ham og Nadal (nettopp fylt 20), var en interessant studie i kontraster. For hvert slag Nadal slo, så han ut til å bruke like mange kalorier som det går med på en middels hard joggetur.

Ljubicic har en mye enklere teknikk, men holdt følge med Nadal i mange av duellene. Hadde kampen vært spilt på et annet dekke, tror jeg Ljubicic hadde hatt en god sjanse. I mange av situasjonene kastet Ljubicic vekk sjansen til å bryte Nadal på grunn av tullete feil. Tross sju år mindre på baken, er det Nadal som har rutinen av de to. Jeg har aldri sett Nadal bli nervøs.

Hva kan Federer gjøre mot Nadal? Han må spille med høy risiko. Han må være forberedt på å gjøre mange feil, men han kan ikke bli stående og dunke fra grunnlinjen – der er Nadal best i verden. Federer må få inn mange førsteserver, angripe nettet når han har sjansen, gjøre poengene så korte som mulig og presse Nadal sin backhand, som ikke er allverden. Og Federer bør ta det første settet, og håpe på en lang kamp. Jeg tror faktisk sveitseren har mest krefter av de to.

Spådom: Nadal i fire sett. Men jeg håper på Federer.