Roger Federer har uflaks som må kjempe om French Open-tittelen samtidig som den beste grusspilleren de siste 20 årene, Rafael Nadal, er i sine beste år. Uten Nadal ville Federer ha vunnet French Open nå. Han har tapt mot Nadal i 2005 og 2006. Kanskje blir 2004 stående som Federers store tapte sjanse, da han ble utslått av en Gustavo Kuerten som allerede da sang på siste verset.
Nadal har nå vunnnet 562 kamper (eller noe sånt) på rad på grus. Han har absolutt ingen svakheter på dekket, og har aura rundt seg på grus som Federer har det på gras.
Likevel, Federer og de andre trenger ikke gi opp av den grunn. Bjørn Borg har seks titler fra French Open, men også han tapte kamper der. Ikke mange, men det skjedde. Pete Sampras vant Wimbledon tre ganger på rad 1993-95 og så uovervinnelig ut. I 1996 ble han feid av banen av en Richard Krajicek i kanonform.
Det går ikke an å serve noen av banen på grus slik det gjør på gras. Men det skal ikke mer til enn en liten skade på Nadal kombinert med en god dag for en annen grusspesialist (og dem er det mange av), så kan spanjolen tape. Jeg kan aldri se for meg at Federer klarer å slå Nadal på grus under normale forhold, men heldigvis for sveitseren møter han aldri Nadal før finalen. Med andre ord, noen andre må mørne eller slå ut Nadal i French Open. Nadal har aldri spilt fem sett i Paris.
Innendørsturneringene for ca. ti år siden har gitt tennisen et rykte som det fortsatt sliter med. Hvis jeg treffer noen med en godt gjemt interesse for tennis, begrunner de gjerne sin litt sviktende interesse med noe sånt: «Det er jo bare serving nå for tiden.»
