Et siste innlegg fra juniorturneringen i Stavanger

Tennis LIVE:
Jeppe Johansson-Holm – Denijal Karamehic 6-3, 6-3
Semifinale, Stavanger International B14

Jeg vet at ATP-sluttspillet har begynt i London. Før jeg kommer til det, må jeg få en kamp ut av notatblokka og inn i bloggen: Oppgjøret mellom svenske Jeppe Johansson-Holm (14) og norske Denijal Karamehic (14) i Stavanger sist torsdag. De spilte semifinale mot hverandre på bane 1 i tennishallen, og jeg sto ringside. Eller courtside, som det vel heter i tennisspråket.

Som med den forrige kampen jeg så i denne turneringen: Det tar noen minutter å komme over hvor fantastisk gode disse ungguttene er. Jeg så en knapp time av kampen. Jeg så knapt én hårreisende taktisk manøver. Ingen feilslag som bommet med mer enn én meter, de fleste bare med noen små centimeter. Ikke ett rammetreff. At det finnes mange som er på samme nivå i deres aldersklasse, mange til og med bedre, er en svimlende tanke. Spesielt defensivt imponerer de: Selv i pressede situasjoner tyr de aldri til gamblende villmannsslag, men får ballen tilbake med mening, som regel med god lengde.

Johansson-Holm har en enkel, men effektiv servebevegelse. Det mest iøynefallende ved spillet hans er håndleddet. Han har en særegen teknikk på begge flanker: Like før ballen kommer, fører han racketen tilbake og rapper til med en enorm snert i håndleddet. I begynnelsen tenkte jeg at han var for seint ute og at det kom til å straffe seg, men slagrytmen var som innpodet i DNA-et hans. Det er gøy å se hvordan unge spillere jobber med seg selv mellom ballvekslingene. Nordmannen ser mot tribunen (faren?) og kommer med noen utbrudd. Svensken snakker messende svensk med seg selv.

Kampen er som juniorkamper flest: To solide grunnlinjespillere uten store svakheter som gyver løs på hverandre, selvsagt med tohåndsbackhand begge to. Johansson ser ut til å spille med litt mindre margin over nettet. Det fører til at han slår mer i nettet enn nordmannen, og kommer til tider inn i kortere perioder hvor nettslagene hagler.

LTA (det britiske tennisforbundet) er hjertelig og analyserende til stede på den lille tribunen denne dagen også. De ser på en fyr som heter George på bane 2 (han heter Hedley til etternavn, finner jeg senere ut). George bruker like mye energi på å kjefte på seg selv mellom ballvekslingene som han bruker i selve ballvekslingene, og  hytter neven mot motstanderen støtt og stadig. Han er mer Hewitt enn Henman, for å si det sånn. He loves to hit bigger and bigger and bigger, sier trenerne hans presist om spillestilen, som etterhvert blir ganske vill. De driver og fyller ut et skjema som ligner på en børskurve. Jeg regner med at det er noe som brukes i analysesammenheng – noen som har peiling?

Tilbake til svensken og nordmannen: Johansson-Holm er mer stabil i grunnslagene, og bryter tidlig i andre sett. Han er litt mer kreativ enn nordmannen ved nettet, og bryter metodisk ned spillet hans.

Jeg blir ikke overrasket om jeg ser begge to på ATP-touren om sju-åtte år.