kamprapporter – Side 2 – Tennisbloggen

14 sett spilt, 14 sett vunnet. Hva er Ashleigh Bartys metode?

Ashleigh Barty – Danielle Collins 6-3, 7-6 (2)
Finale, Australian Open 2022

Ashleigh Barty er den mest interessante verdenseneren som har vært på kvinnesiden på mange år. Hver gang jeg ser henne spille lurer jeg på hvordan hun egentlig vinner kampene sine.

Og hver gang jeg ser Barty, tenker jeg umiddelbart på henne som en Martina Hingis for vår tid: En spiller som vinner med kløkt og finesse. Men sammenligningen visner for hvert minutt Barty-tennis jeg ser. Barty kan ikke skubbes over ende, slik Hingis etter hvert ble mot sterkere spillere. Når Barty selv slår sitt hardeste fra grunnlinjen, ser det uanstrengt ut. Barty kommer sjeldnere til nettet enn Hingis gjorde, bare seks ganger var hun framme der i finalen.

Danielle Collins er ingen Serena, Venus eller Lindsay Davenport, tre av dem som detroniserte Hingis rundt årtusenskiftet. Men da jeg så høydepunktene fra Collins’ seier mot Iga Swiatek i semifinalen, tenkte jeg at Barty skulle ha problemer med å stå imot en slik kanonade.

Finalen ble en annen type kamp. Barty holdt ballen lavt mot Collins’ backhand, og prøvde å rigge hver ballveksling slik at hun selv skulle få slått tennisens enkleste slag: En forehand-cross til et tomt hjørne. Barty servet fantastisk gjennom hele kampen, særlig mot slutten.

Det er 44 år siden en australsk kvinne sist vant denne turneringen. Barty ikke bare vant, hun valset over motstanden. Hun hadde vunnet alle settene før finalen, og kanskje vaket det i bakhodet hos Danielle Collins da hun ledet 5-1 i andre sett. På sitt beste er Collins en fryktelig slagmaskin fra grunnlinjen, men hun var ikke på semifinale-nivå mot Barty. Kanskje skyldtes det anledningen, Ashleigh Barty hadde definitivt noe med det å gjøre også. Collins liker å slå backhander fra sin egen forehand-side (utenkelig blant herrene, men vanlig på kvinnesiden), men mot Barty førte dette henne ofte inn i problemer. Slagene som gikk 15 centimeter innenfor i semifinalen, seilte litt ut. Er det en fordel å spille en av sitt livs 3-4 beste kamper i en semifinale? Kanskje ikke.

Dagens mest pirrende statistikk: Ashleigh Barty har nå vunnet tre av de fire Grand Slam-turneringene. US Open er den eneste hun mangler. Når hun vinner 14 av 14 sett på hardcourten i Melbourne, sier det seg selv at hun blir en av favorittene på hardcourten i New York i september.

Flat pedal! Schoenemakers mot Berg var offensiv tennis av høy klasse.

Olav Berg.

Tennis live
Hidde Schoenmakers – Olav Berg 6-4, 6-2
Finale, Stavanger Open TE U14, 2021, Boys 14 Cat 3

Det slår meg ofte hvor trangt nåløyet er for å nå toppen i tennis. Det skjer selvsagt når jeg ser de beste, men oftere når jeg ser spillere nærmere 100 på ATP-rankingen. Og ikke minst når to steingode 13-14-åringer møtes i min lokale tennishall.

Dette var finalen i turneringen i Stavanger, mellom nederlandske Schoenmakers og norske Berg.

Schoenmakers var andreseedet i turneringen, og ifølge eksperten ved siden av meg hadde han spilt solid hele uka. Eksperten ved siden av meg sa at han var redd Berg ville bli overkjørt, men det skjedde ikke i det første settet (jeg må gå da det var ferdig). Schoenmakers hadde overtaket i de fleste duellene, uten at Berg ble statist.

Jeg skal ikke kjede dere med hvem som hadde hvilken plan og hvem som slo ballen hvor, for det var ikke dette som preget kampen. Når tullinger som meg spiller tennis, mot folk på mitt nivå, kommer man langt med å holde ballen i gang med okei lengde. Vi kommer til å bomme på et enkelt grunnslag etter noen ganske få slag.

Disse to tenåringene holdt ikke på sånn. De tok ikke sjanser, de tok fornuftige valg, men begge så etter muligheten til å rive til seg initiativet i duellene, og angripe. Til og med feiltreffene deres hadde god fart, landet 46 cm innenfor grunnlinja og hadde så mye overskru at mikroplasten skjøt ut i hallen.

Og på banene bak dem: Seks andre spillere som jeg ikke fikk sett på, på samme høye nivå.

Her er noen bilder av Schoenmakers og Berg.

Ruud absorberte Norries påfunn til slutt

Casper Ruud i Stavanger, Davis Cup 2017.

Tennis på tv:
Casper Ruud – Cameron Norrie 1-6, 6-3, 6-4
Gruppekamp, ATP-sluttspillet 2021

I engelsk finnes begrepet «treeing», som i sportssammenheng betyr det å spille over evne. Cameron Norrie holdt på med det i første sett, han spilte Ruud av banen. Nesten ingen upressa feil, god serving.

Samtidig tror jeg Ruud kjente på presset – hele narrativet hans i ATP-sluttspillet har vært at han er der for å ta alt som en bonus. Inn for en skadet Stefanos Tsitsipas kom Cameron Norrie, som er ranket under Ruud, og som tapte i to korte sett forrige gang de møttes. Jeg tror det spilte en rolle i begynnelsen av kampen.

Ruud prøvde å gjøre det til sin type kamp, men lenge ble den spilt på Norries premisser: Slice, nettspill, Ruud ute av stand til å spille briten ut fra grunnlinja. De upressede feilene kom tett fra Ruud i begynnelsen av kampen.

Men Cameron Norrie er ikke så god at han normalt sett skal spille Ruud ut over lenger tid. Mot midten av andre sett brant flammen svakere, og Ruud brøt. Fra da av fikk Ruud mer og mer overtaket. Jeg har ikke sett Norrie spille før, og ble stort sett sittende og gruble på backhanden hans. Den har kort tilbakeføring, og han kan på den måten skyfle den dit han vil med god kamuflasje. Forehanden er derimot full av små tannhjul, og har mindre personlighet. I sum var Ruud stødigere fra grunnlinjen.

På fredag spiller Ruud mot Andrei Rublev, og vinneren der går til semifinalen. Rublev har et godt tak på Ruud. Hvis Ruud klarer å stå imot russeren i begynnelsen, kan vi håpe av noe av høstens oppsamlede tvil kryper inn hos Rublev. Han var full av selvkritikk etter kampen mot Djokovic, la oss håpe den ligger i bakhodet også mot Ruud.

Kampen mot Norrie var uansett ikke verdiløs. Ruud får med seg 200 rankingpoeng for resultatet.

Andrey Rublevs forehander er som horisontale smasher

Andrey Rublev – Casper Ruud 6-3, 7-5
Semifinale, Monte Carlo Masters 2021

Da Casper Ruud brøt Andrey Rublev til 4-2 i andre sett var det enda et bevis på hvor mye bedre han har blitt i det siste. Det første settet forsvant etter en god start for nordmannen, og han kom bakpå i det andre. Men Ruud stanset lekkasjen og brøt tilbake før han overtok initiativet i settet.

4-2 var likevel bare ett servegjennombrudd, og Rublev kom tilbake i neste game, hvor Ruud fikk en reaksjon etter de foregående gamene. I de to siste gamene var russeren fabelaktig.

At Rublev slår Ruud er som normalt ifølge statistikken og rankingen. Rublev er ingen typisk grusspiller, han spiller med lite overskru og sklir sjelden til ballen. Han baserer spillet sitt på å presse motstanderen ut av posisjon, med en forehand som virker å gå i en rett linje over nettet. Ruud ble på ingen måte overkjørt, men Rublev var bedre i de avgjørende situasjonene.

Casper Ruuds backhand har blitt mye bedre det siste halvåret, men han overlater til forehanden å slå vinnerslagene – eller forsøkene på det. I dagens kamp fikk han dårlig betalt for en okei førsteserveprosent (62% inn, 50% av disse poengene vant han). Det er vanskelig å si hva Ruud kunne gjort bedre i denne kampen, bortsett fra det helt åpenbare av typen «forlenge egne gode perioder og forkorte motstanderens». Rublev så kjempegod ut i perioder, men ikke så lenge om gangen at kampen ble punktert. Det er et godt tegn før femsetterne i French Open om noen uker.

Fun fact: Begge spillerne vant alle breakpoengene de hadde i kampen, 5 av 5 for Rublev og 3 av 3 for Ruud. Hvor ofte skjer det på dette nivået?

Backhanden som ikke brøt sammen – Casper Ruud til semifinale i Monte Carlo

Casper Ruud – Fabio Fognini 6-4, 6-3
Kvartfinale, Monte Carlo Masters 2021

Begrepet energiøkonomisering (ENØK) forsvant ut av det politiske ordskiftet en gang i løpet av oppveksten min. Kanskje ikke så rart, for ENØK har neppe sterke nok pressgrupper til å bli en maktfaktor. Spare energi? Nei, hekkan heller, mer energi, mer energiforbruk! Vind, sol, olje, gass – bring it on!

Jeg tenker ofte på det gamle og fine begrepet når jeg ser profftennis. Det er energiøkonomisering på høyeste plan. Ta Pete Sampras, som så ut til å våkne til liv i et returpoeng akkurat i det motstanderen kastet ballen opp for å serve.

Men ingen er mer ENØK enn Fabio Fognini. Mellom poengene ser det ut som han vandrer mellom torgbodene for å se etter frukt og grønnsaker. Og hvis jeg lukker øynene og prøver å se for meg Fognini på en tennisbane, har jeg vanskelig for å se for meg en Fognini som løper. I virkeligheten løper han en hel del, men det ser ikke sånn ut – han bare materialiserer seg der ballen er, for å stjele en formulering fra David Foster Wallace. Når han først kommer dit, slår han harde grunnslag som også ser ganske uanstrengte ut.

Før kampen mot Casper Ruud var det mye snakk om Fogninis uforutsigbarhet, men Fognini begynte i et metodisk spor. Fognini presset på Ruuds backhand, og noen game ut i første sett skrev jeg på blokka at «Fognini sirkler inn kampen», som om han var en italiensk rovfugl (har de ørn i Italia?). Jeg ventet på et servebrudd fra italieneren.

Mot slutten av første sett viste Ruud styrke da han sto imot flere breakballer, og Ruuds backhand har blitt mye bedre det siste halvåret. De neste ti minuttene så kampen ut til å være avgjort: Ruud brøt en småsur Fognini til 6-4 i første sett, og tok de tre første gamene i andre sett på et knips. Fognini lå under 0-40 i det neste gamet, og hadde allerede fått en advarsel for å ha måkt en ball opp på tribunen. På 0-40 sendte han en ball i veggen bak seg, og skulle blitt trukket ett poeng, og da ville det stått 0-4. Men dommeren så en annen vei, og Fognini kom seg tilbake til 3-3.

Ruud virka litt stressa der og da, men knakk ikke sammen da Fognini slapp seg helt løs mot slutten av kampen. Jeg har ikke tall som beviser det, men jeg satt med inntrykk av at Ruud holdt seg nærmere grunnlinjen enn Fognini i denne kampen.

Semifinale: Andrei Rublev. Ruud får litt mer hvile og spilte ett sett mindre i dag, uten at jeg tror det betyr så mye.

Medvedev – Nadal: Det er vanskelig å leve utenfor komfortsonen

Daniil Medvedev – Rafael Nadal 3-6, 7-6, 6-3
Semifinale, ATP-sluttspillet 2020

Midtveis i andre sett satt jeg og applauderte Rafael Nadal for hans taktiske påfunn i denne kampen. Nadal slicet (slo med underskru) mot Medvedevs backhand, slik at russeren måtte slå ballen opp og over nettet. Det er vanskelig for spillere som har relativt flate slag (som slår med lite overskru). Sett fra spillerhøyde ser Medvedevs slag ut til å snike seg over nettet, han har ikke den vispende bevegelsen som Nadal har.

Alle spillere mister noe fart når de blir gamle, men de får større taktiske evner. Nadal hadde en plan om å ikke mate slagmaskinen Medvedev. Han varierte fart, vinkler og slo med mye underskru – før han prøvde å avgjøre poengene med forehanden.

For meg ser dette dekket i London ganske tregt ut. Spillerne slet med å slå rene vinnere, det meste ble hentet opp igjen. Nadals forehand er heller ikke den mest effektive innendørs, og Medvedev fikk det meste tilbake med sin barokke grunnlinjetennis.

For mange år siden husker jeg en fotballdiskusjon med Trond K., det var på den tida Blackburn var best i England. Vi snakket om Tim Flowers sine kvaliteter mellom stengene. Trond var ikke så imponert: «Hah! Han blei skutt god!». Altså at han ikke var spesielt god i utgangspunktet, men fikk så mange skudd mot seg at det gjorde ham god.

Jeg kom til å tenke på dette utsagnet da jeg så kampen mellom Medvedev og Nadal. Medvedev begynte etter hvert å forvente underskrudde baller mot backhanden, og ble bedre i returene av dem. Backhandslice er heller ikke et like naturlig slag for Nadal som det er for f.eks Federer. Samtidig begynte det å snike seg inn flere enklere feil fra Nadal.

Nadal servet for kampen på 5-4 i andre sett, men ble enkelt brutt. Jeg skal ikke lese for mye inn i det, men det hadde ikke skjedd på grus. Og kanskje, langt bak der et sted, visste Nadal at dette kanskje var den beste sjansen han får til å vinne ATP-sluttspillet, med Djokovic utslått allerede?

Borna-gain – Coric til finalen i St. Petersburg i år også

Borna Coric – Milos Raonic 1-6, 6-1, 6-4
Semifinale, St. Petersburg Open 2020

Høst på ATP-touren! Det er den tiden av året hvor kampene flyttes inn, til arenaer med mye ekko og sus, gjerne arenaer som virker litt feil for tennis: Publikum sitter tilsynelatende langt fra banen.

Jeg tror ikke det finnes noen lovende tennisspillere på denne jord som vil svare «Milos Raonic» på spørsmålet om hvem som er deres forbilde. Det er ingenting feil med Raonic, han server opp mot 230 km/t og har vaket i topp 20 i mange år. Men det er noe seigt og tungt over Raonic der han patruljerer grunnlinjen på jakt etter å få slått sin tunge forehand.

Jeg kom inn i denne kampen etter at de hadde vunnet hvert sitt sett 6-1.

Raonic holdt lett serve i første game av det siste settet, og viste i game nummer to at han er mer enn en forehand, en serve og en misunnelsesverdig manke: Han slo en overraskende backhand ned linjen til 30-30 i Corics serve, og fikk en andreserve i gave, og like etter en breakball. På tredje breakballforsøk gjorde Raonic en amatør-tabbe, da han slo en ferdigsnakka forehand langt ut, på et tidspunkt hvor Coric var helt ute av poenget. Coric holdt til 1-1, men det skulle vært 2-0 til Raonic.

Raonic holdt med «Pete Sampras innendørs på raskt dekke»-letthet til 2-1. Coric gjorde det samme til 2-2, før Raonic spilte seg inn i trøbbel på 0-30 i egen serve. Jeg synes ikke Raonic er så god når han må gå framover i banen for å slå, og etter et underholdende poeng slo han ut en middels vanskelig forehand-volley til 15-40 i egen serve. Coric trengte bare slå et par grunnslag i neste ballveksling før Raonic slo en enkel backhand i nettet – Coric brøt til 3-2.

Milos Raonic er bygd som en ishockeyspiller, men det er ingen som ser så mistrøstige ut når de er det, som store menn i vanskeligheter. Og i sjette game begynte nakken å henge framover og skuldrene å peke innover, og Coric holdt med små problemer til 4-2. Raonics backhander hadde begynt å sette seg i ganske langt nede i nettet på dette tidspunktet, og Coric beit seg fast i kanadierens servegame. Men Raonic holdt omsider til 4-3.

Det er vanskelig å finne balansen mellom aggressivitet og det å la motstanderen skape sin egen lykke. Raonic lot ikke Coric få kjenne på nerver i åttende game heller, og avsluttet det med en feil på backhand og forehand. Coric holdt til 5-3, Raonic holdt serve til 5-4, og Coric skulle serve for kampen:

0-15: Coric slår en forehand ut.
15-15: God serve fra Coric, får en enkel retur som han setter vekk med en forehand.
30-15: Coric venter på sjansen, og får Raonic mer og mer ut av balanse.
40-15: Ny god serve, og Coric får et overtak. Raonic setter en forehand i nettet når han prøver å passere Coric.

Kampen avsluttes med en ny god serve og påfølgende forehand. Borna Coric møter Andrey Rublev i finalen. Coric spilte finale i 2019 også, da tapte han mot Medvedev.

Michelangelo, da Vinci og Rafael (han i renessansen!)

Rafael Nadal (Wikimedia Commons).

Rafael Nadal – Novak Djokovic 6-0, 6-2, 7-5
Finale, French Open 2020

De fleste av Novak Djokovics sliteseire i store kamper har det ene øyeblikket hvor han, gjerne foran et litt fiendtlig publikum, brøler og setter blikket i tribunen etter fabelaktig poeng.

Det kom et sånt poeng i denne kampen også, mot slutten av tredje sett. Djokovic hadde blitt brutt, men brøt tilbake, og settet var igjen på serve. Men det føltes mest som en gammel stjerne som gjør greia si uten overbevisning. Er det noe Djokovic har gjort de siste årene, er det å overbevise. I finalen i dag så jeg lite av den typiske Djokovic-innbittheten som vi har blitt kjent med.

Rafael Nadal har dominert grustennis på måter som ingen kunne forestilt seg. Han går ikke lenger hele sesonger uten å tape på grus. Han tapte mot Schwartzman uka før French Open, og i fjor mot Tsitsipas i oppkjøringen til Paris. Begge årene slo han tilbake i French Open. At en 34-åring, en alder hvor folk i gamle dager ble kalt veteraner, vinner French Open uten å avgi ett eneste sett, sier alt om Nadals kvalitet.

Poengene var som forventet: Djokovic prøvde å ta ballen tidlig og styre poengene. Nadal begynte alle returpoengene Thiem-langt bak grunnlinjen, men gnagde seg inn i poengene etter hvert, på jakt etter å avgjøre med forehanden.

Jeg og Jostein ble sittende og diskutere Grand Slam-horisonten for Nadal. Jeg tror det er mer sannsynlig at han vinner 25 slams enn at Roger Federer vinner en til. Djokovic? Jeg blir overrasket om han ikke krabber forbi Federers 20, fra dagens 17.

Kan de også holde det gående på toppen til slutten av 30-årene? Verken Nadal eller Djokovic virker å mange motivasjon. Begge har stabile relasjoner, gode trenere og lar seg ikke friste til å slappe av med alle pengene sine. Men, jeg gleder meg litt til det kommer noen som får dem til å se gamle ut. At ungfolen Tsitsipas var den som heiv etter pusten i femte sett mot Djokovic er litt … feil. På et vis. Det ville i alle fall vært det i alle andre tennistider enn den Nadal og Djokovic kommanderer nå.

Du kan google deg til mange kvalifiserte meninger om hvem som er tidenes beste tennisspiller. Nadal har taket på Federer innbyrdes, og nå like mange Grand Slams. Djokovic kommer til å passerer Federers uker på førsteplass, og har en god statistikk innbyrdes mot begge. Og så videre.

Men hvem bryr seg? Om 100 år kommer alle til å se tilbake på perioden vi er inne i nå, som herretennisens absolutte gullalder. Å slå hverandre i hodet om hvem som er best av disse tre tidenes beste, er som å holde Michelangelo, Rafael og Leonardo da Vinci opp mot hverandre – artig nok, men mye kjedeligere enn å nyte kunsten de har gitt oss.

Middels Nadal knuste Korda

Rafael Nadal – Sebastian Korda 6-1, 6-1, 6-2
4. runde, French Open 2020

I det første gamet tenkte jeg at dette kom til å bli interessant. Sebastian Korda kom på banen med en plan om å spille korte, risikofylte poeng mot Rafael Nadal. I det første gamet så det lovende ut. Etter fem minutter holdt Nadal til 1-0.

Korda holdt fin stil i neste game også, men tapte det også. For å si noe fint om Korda og kampens store grad av åpenhet som jeg fortsatt var til stede (hva tenkte jeg på?!), twitret jeg litt:

Nadals toppspinn ser ikke like effektiv ut i det kalde været i oktober-Paris. (Var det ikke ganske kaldt det året @RSoderling slo ham der, i 2009?) Men bryter Korda likevel, 2-0 i første sett. #esntennis #NadalvsKorda @rolandgarros

— Åsmund Ådnøy (@asadnoy) October 4, 2020

Ja, stakkars Nadal i det kalde Paris-været. I det jeg sendte denne tweeten, kom jeg på at Nadal i barndommen ble beordret til trening i all slags drittvær på Mallorca (det finnes), så om spillet hans ikke er optimalt i kaldt vær, har han ingen problemer med å spille i det.

Mot Korda kunne Nadal spille langt unna sitt briljante toppnivå og likevel vinne. Korda hadde muligens en plan, men klarte ikke å gjennomføre. Nadal slo 15 vinnere og 20 upressede feil, Kordas tilsvarende var 21-48. Det var ingen vamos-er, få mirakuløse Nadal-opphentinger og alt det andre som hører med til spanjolens beste gruskamper, men det var heller ikke nødvendig for å slå Korda.

Hvor god Nadal er i år, er vanskelig å si noe om ut fra denne kampen. Sebastian Korda var ikke noen test. I neste runde skal Nadal spille mot Jannik Sinner, en annen unggutt, som har hatt et fantastisk siste år. Jeg tror det også blir lett match for Nadal, men semifinalen kan bli interessant: Der venter Schwartzman eller Thiem. Schwartzman slo Nadal i forrige uke. Thiem er verdens tredje beste grusspiller, bak Nadal og Djokovic. Hvis ikke Schwartzman og Thiem sliter hverandre ut før semifinalen mot Nadal, kan den semifinalen bli spennende.

Men at Schwartzman og Thiem sliter hverandre ut, kan fort skje. Begge er eksperter i å holde seg inne i gruspoeng.

For mer om Jannik Sinner, som Nadal møter i neste kamp, se denne korte og fine dokumentaren, og følg kanalen som heter Cult tennis på YouTube:

Ruuds beste var nesten godt nok

Tennis på tv:
Novak Djokovic – Casper Ruud 7-5, 6-3
Semifinale, Roma Masters 1000

Casper Ruud gjorde alt rett og hadde litt flaks, og med enda flere marginer kunne han vunnet minst ett sett mot Novak Djokovic i dag. Semifinalen i Roma var oppløftende på den måten at Djokovic ikke klarte å overkjøre Ruud. Nordmannen trengte ikke spille vill satse-tennis for å klare det, hans vanlige trøkk fra grunnlinja var nok.

Jeg vet ikke hvilken taktikk Ruuds team hadde planlagt før kampen, men det fungerte i alle fall bra å slå med masse toppspinn. Djokovic er mest dødelig når han får kontre mot flattslående, offensive spillere. Ruud gav ham ikke den luksusen, og heiv opp mange høye, tungt overskrudde slag som Djokovic måtte bakse med. Ruud slicet også fint ned i serberens backhandhjørne.

Det som ikke fungerte like bra, var når Ruud satset for mye i backhandene. Tennis, og særlig grustennis, handler om å skvise litt hardere og vente på den rette sjansen til å få det avgjørende øyeblikket i poenget. Ruud bommet på noen slike satsinger, men spilte alt i alt en nesten perfekt kamp. Selv da kampen sklei ut av fingrene hans fra midten av andre sett, la han seg ikke ned.

Snart French Open. Vi har lov å håpe på store ting av Casper Ruud der.

Kampen game for game:

1.sett

Ruud – Djokovic 0-1: Ruud tar de to første poengene og har god sjanse til å nå 15-40 i Djokovics serve, men det blir 30-30. Ruud henger med så sant Djokovic ikke server perfekt. Ruud slår en fin backhand ned langs linjen til 40-40, og spiller sin første dårlige ball på neste poeng. Djokovic holder til 1-0.

Ruud – Djokovic 1-1: Ruud setter en forehandvinner til 30-0, og alle som klarer å slå en ball forbi Djokovic på grus har min evige respekt. 40-0 med en serve langs midtlinjen, og kan han få dette gamet billig? Jepp! Ruud presser fram en svak retur, og slår en forehand rett fram. Der er det ingen Djokovic.

Ruud – Djokovic 2-1: Dagens beste poeng kommer først i dette gamet: Djokovic sender Ruud hit og dit, men klarer ikke å sette vekk det som ser ut som en grei volley. Ruud får igjen 0-30 i Djokovics serve. Han kan ikke regne med at det skal skje i hvert game. En litt urovekkende trend er at Ruud blir løpende langt bak i banen. Djokovic jobber seg tilbake til 30-30, men Ruud får en andreserve i det neste poenget, og løper lett opp en dårlig stoppball fra Djokovic. Breakball for Ruud! Han er heldig med en retur som daler ned på utsiden av linja, men biter seg fast i poenget og BRYTER VERDENSENER DJOKOVIC til 2-1!

Ruud – Djokovic 3-1: God førsteserve til 15-0. Djokovic setter en forehand i nettet til 30-0 for Ruud. Vintage Djokovic-backhand opp langs linjen til 30-15. Enda mer vintage Djokovic når serberen holder liv i et poeng som Ruud har overtaket i, 30-30. Ruud blir ikke stresset, og vinner enda en grunnlinjeduell til 40-30. Ruud holder serve!

Ruud – Djokovic 3-2: Tre raske poeng for Djokovic til 40-0, og det er forståelig hvis Ruud slipper dette etter de høykonsentrerte fire første gamene. Gamet slutter med en Ruud-forehand ut over sidelinja.

Ruud – Djokovic 4-2: 15-0 når Djokovic setter en forehand-retur i nettet, 30-0 når Djokovic setter en backhand i nettet. Det er gull for Ruud å få disse enkle poengene tidlig i gamene. Feiltreff fra Ruuds forehand til 30-15. Ruud dobbeltfeiler til 30-30, og dette kan være øyeblikket hvor Djokovic setter tennene i kampen. Jeg har ikke fullført forrige setning før Ruud setter en forehandvinner ned langs linja til 40-30. Så er Ruud litt for fiks, og Djokovic får deuce. Ruud er heldig i neste poeng – flaks som er nødvendig om han skal ha sjanse i denne kampen – og vinner poenget tross et par rammetreff. Djokovic får breakball, og Ruud misser førsteserven, men Djokovic sender en backhand utenfor, og ny deuce. Ruud matcher Djokovic i forehand-duellene, det er en fryd å se på, gameball for Ruud. Men førsteservene hans svikter litt nå, og må gi opp mye rom bak grunnlinja tidlig i neste poeng. Settet vipper i dette gamet. Det stønnes. Ny breakball for Djokovic, men Ruud spiller et kontrollert, aggressivt poeng til ny deuce. Ruuds backhandslice mot Djokovics backhand har vært effektiv, og Djokovic slår en backhand ut, FØR RUUD SETTER ET ESS TIL 4-2. Sallan!

Ruud – Djokovic 4-3: To raske poeng til 30-0 for Djokovic. Tre raske poeng til 40-0. Gamet unnagjort på ett minutt.

Ruud – Djokovic 5-3: Ruud holder fint følge med Djokovic fra grunnlinja. Han får de to første poengene til 30-0, og jeg begynner å tenke at dette settet har han alle muligheter for å ta. En fjollete elendig stoppball fra Djokovic løper Ruud opp som ingenting, 40-o for Ruud. Barneskirenn! Djokovic slår en forehand ut. Lett game for Ruud.

Ruud – Djokovic 5-4: Djokovic holder igjen uten vanskeligheter. Spennende game på vei.

Ruud – Djokovic 5-5: 0-15 etter backhandfeil fra Ruud. Forehandfeil fra Djokovic, 15-15. Tre poeng unna settet. Ruud får 30-15 etter en god/heldig serve som kanskje tøtsjet linja. Ruud får to settballer! Djokovic redder den første med en diagonal backhand som Ruud ikke får tilbake. Djokovic redder den også, med en stoppball. Ruud er litt bakpå nå, og gjør hva som helst for å klamre seg fast i poengene, men Djokovic får en breakball. Ruud sender en backhand ut over linja, og det er 5-5. Dette ble mye vanskeligere nå. Djokovic har servet perfekt i de siste gamene.

Ruud – Djokovic 5-6: Ruud henger i tauene litt nå. Djokovic står høyt i banen og får 30-0 i egen serve. Ruud får endelig et poeng i Djokovics serve når serberen setter en forehand i nettkanten. Nytt poeng for Ruud til 40-30, godt å få litt selvtillit før neste game. Det blir faktisk deuce når Djokovic bommer fra grunnlinja. Ruud er heldig med en retur, men den neste ballen er en ren forehandvinner. Breaksjanse for Ruud. Djokovic slår et ess, men Ruud slår en forehandpassering på neste poeng og Djokovic går i bakken: Ny breaksjanse. Ruud har en god åpning, men slår forehanden for langt – ny deuce. Ruud er ordentlig god fra grunnlinja. Djokovic avverger den tredje breaksjansen for Ruud. Langt game hvor Djokovic setter ess etter ess ned i midten av banen, og det er slik han avslutter gamet.

Ruud – Djokovic 5-7: Ruud taper første poeng etter en uheldig sprett, så slår han en backhand ut – litt krise nå. Det sprekker litt for Djokovic i det han setter en forehand i nettet, brølet høres over halve Roma. Ruud spiller seg til en fin forehandvinner og 30-30, men slår enda en diagonal backhand ut; settball for Djokovic. Serve ned i midten, Djokovic returnerer til Ruuds backhand, Ruud slår en forehand ut. Første sett til Djokovic.

2. sett

Ruud – Djokovic 0-1: En småsur Djokovic holder enkelt serven.

Ruud – Djokovic 1-1: Et eviglangt game ender med at Ruud holder serve, og stanser Djokovics lange rekke med vunnede games.

Ruud – Djokovic 1-2: Langt game hvor Djokovic igjen holder serve, men Ruud er absolutt med. Det som så kritisk ut for et par game siden, er nå mer åpent. Team Ruud har definitivt funnet en god spilleplan mot Djokovic, som ikke liker å slå på baller med så mye spinn som Ruud gir ham.

Ruud – Djokovic 2-2: Ruud holder blankt. Det siste poenget kommer til å bli en YouTube-hit: Ruud løper bakover og smasher med ryggen mot nettet.

Ruud – Djokovic 2-3: Det mest oppløftende med Ruud i denne kampen er hvor avslappet han spiller. Djokovic holder til 3-2. (Korte oppdateringer nå; jeg lager middag.)

Ruud – Djokovic 2-4: Tre små matchballer når Djokovic får 0-40 i Ruuds serve. Djokovic tar vare på den første av dem. Game, sett og match over?

Ruud – Djokovic 2-5: Djokovic dirigerer nå. En god kickserve ut av banen, Ruud slår backhanden ut, og Djokovic holder greit.

Ruud – Djokovic 3-5: Noen siste sprell? Djokovic begynner å vise snev av sitt beste nivå, med en halv-volley ved nettet og en brutal backhand ned langs linjen. Ruud viser styrke til 30-30. Djokovic får matchball når han klamrer seg fast i et poeng som Ruud dominerer. Tøff andreserve av Ruud gir ham gameball. Djokovic avverger med en ny backhandvinner. Ruud spiller på seg en ny matchball, men setter en god serve og en forehand i et tomt hjørne. Djokovic er fortsatt småhissig. Ruuds forsøk på å tre ballen ned i Djokovics forehandhjørne har ikke vært like heldig utover kampen, men han klarer å komme seg til enda en gameball. Ruud holder til 3-5!

Ruud – Djokovic 3-6: To ganske lette poeng for Djokovic, og Ruud virker kjørt. Serveess til 40-0 for Djokovic, ny god serve og Ruuds retur ut.