12
jul 14

Wimbledon 2014: Var dette Roger Federers siste sjanse?

Tennis på tv:
Novak Djokovic – Roger Federer 6-7, 6-4, 7-6, 5-7, 6-4
Finale, Wimbledon 2014

Denne saken handler om WimbledonUngene mine elsker å høre historien om min traumatiske kortspill-opplevelse fra barndommen. Som 11-åring (eller deromkring) var jeg på hyttetur, og som eldste barn fikk jeg være oppe med de voksne et stykke etter leggetid. Jeg hadde lært å spille Spar dame, og kortene ble delt ut. Ved spillets slutt satt jeg gråtende i sofaen, nedbrutt av å komme på soleklar sisteplass.

En helt hverdagslig historie, med et ordinært tap i kortspill som kjerne. Hvorfor liker de å høre denne anekdoten gjenfortalt? Det å bli voksen handler mye om å holde ens egne følelsesutbrudd i sjakk, og det er en naturlig prosess: Vi lever i mindre grad i øyeblikket enn barn gjør. Taper jeg i kortspill i 2014, stikker det ikke så dypt. Og motsatt: Jeg blir ikke overlykkelig om jeg vinnet i kortspill (eller tennis). For barn er det eksotisk at ens foreldre en gang i tiden satt som en oppvridd vaskeklut bare på grunn av et kortspill.

Voksenlivet tar vekk toppene og bunnene i følelsesregisteret, fordi vi ser ting mer i sammenheng. Da jeg så Wimbledon-finalen mellom Federer og Djokovic forrige helg, satt jeg hele tiden med en følelse av at Djokovic skulle vinne.

Bare på ett tidspunkt så det lovende ut: Da Federer tok hjem det fjerde settet, etter en opphenting fra 2-5 som kom helt ut av det blå. Jeg satt ytterst på stolen og begynte å tenke store ting. I begynnelsen av femte sett skar Djokovic grimaser og ristet på høyrefoten. Den gamle Djokovic, han som pleide å trekke seg fra kamper, ville kanskje kastet inn håndkleet her. Den nye Djokovic, som vi har kjent siden 2011, gjør ikke det. Spillerne fulgte hverandre på serve gjennom det femte settet, før Djokovic brøt Federer i det siste gamet. Det var ukarakteristisk spilt av Federer, han rushet gjennom gamet og tapte enkelt. Federer var den piggeste av de to, og servet stødig helt fram til dette siste gamet. Jo lenger kampen hadde vart, desto større sjanser for Federer. Dette visste han selvsagt, og kanskje tenkte han allerede i de baner?

Selv for så rutinerte spillere som Federer og Djokovic tror jeg det mentale spilte inn. Før finalen snakket mange om Federers overbevisende spill mot Raonic og Wawrinka, men disse er helt andre typer enn Djokovic. Ingen av dem gir Federer en så konstant strøm av harde, godt plasserte grunnslag, ei heller beveger de seg så godt som Djokovic gjør.

Djokovic på sin side hadde ikke spilt opp mot sitt beste før finalen. Han kom dit med et visst press (lenge siden han vant en Grand Slam utenfor Australia), men i motsetning til Federer har han framtiden foran seg. Djokovic sitt spill i finalen var på høyde med det han presterte i 2011, og jeg ser ikke hvem som skulle slått ham. Djokovic hadde stort sett overtaket i ballvekslingene, og Federers grunnslaga klarte ikke å gjør livet vanskelig for serberen. Det hjalp ikke at han fortsatte å serve fantastisk, som han gjorde i hele turneringen.

Under kampen og rett etterpå satt skuffelsen over Federers tap hardt i. I stedet for å gråte, tok jeg den voksne varianten. Jeg måtte sjekke statistikken for å se hvordan dette kunne skje. Det ble Federers fall var andreserven, hvor han vant mindre enn halvparten av poengene. NRKs kommentatorer roste Federers backhand, og jeg har sett den dårligere. Men en virkelig trussel mot Djokovic var den ikke. Likevel, Federers tall skulle på papiret slått hvem som helst:

Novak Djokovic (SRB) Roger Federer (SUI)
13   Aces 29
3   Double faults 5
108 of 174 = 62 %   1st serves in 133 of 192 = 69 %
79 of 108 = 73 %   1st serve points won 102 of 133 = 77 %
43 of 66 = 65 %   2nd serve points won 26 of 59 = 44 %
124 MPH   Fastest serve 127 MPH
116 MPH   Average 1st serve speed 115 MPH
92 MPH   Average 2nd serve speed 100 MPH
26 of 35 = 74 %   Net points won 44 of 67 = 66 %
4 of 15 = 27 %   Break points won 3 of 7 = 43 %
64 of 192 = 33 %   Receiving points won 52 of 174 = 30 %
68   Winners 75
27   Unforced errors 29
186   Total points won 180

Så hvor går vi herfra? Det er fristende å kalle dette Federers siste (tapte) sjanse til å vinne en Grand Slam-tittel til. Fysisk sett virker Federer sprek fortsatt, selv om det var merkbart at han er tregere ut til sidene enn for sju-åtte år siden. Federer er i dag en spiller som lever mye på serven sin. Jeg kan vanskelig tro at han vil overleve en kanonade av harde grunnslag fra Murray/Djokovic/Nadal i US Open.

I motsetning til fotball-VM, kommer det nye sjanser hvert år. Neste år er Federer 33, en alder hvor John McEnroe nådde semifinalen i Wimbledon. Hvis McEnroe klarte det, hvorfor skal ikke Federer? Jeg sitter ikke tårevåt i sofaen av Federers tap i Wimbledon, men vet at det kommer nye sjanser. Og at Grigor Dimitrov fort kan slå seg inn i den absolutte verdenstoppen med en tennis som ligner mye på den Federer har gitt oss. All things must pass.

Share

31
aug 13

Mayer kom ned fra treet

Tennis på tv:
Andy Murray – Leonard Mayer 7-5, 6-1, 3-6, 6-1
2. runde, US Open 2013

Denne saken handler om US OpenNorsk mangler et ord som tilsvarer det engelske «treeing». «Treeing» er det som skjer når en idrettsmann plutselig beveger seg opp på et høyere nivå enn sitt vanlige. Omtrent som når unger klatrer opp i et tre og sier «Se hvor høy jeg er!». Leonard Mayer klatret opp i treet i tredje sett mot verdenstreer Andy Murray i deres andrerundekamp i US Open.

Murray hadde knepet det første, cruiset i det andre og skulle bare komme seg gjennom det tredje med minst mulig stress. Det var da Leonard Mayer beveget seg opp i høyden. Argentineren servet perfekt og flyttet Murray langt ut av banen og sidelengs.

Andy Murray: Greit videre til tredje runde. (flickr.com)

Andy Murray: Greit videre til tredje runde. (flickr.com)

Tv-tennis dreier seg ofte om de vante fjesene. Forskjellen mellom Murray (nummer 3 i verden) og Mayer (81 i verden) er hvor lenge de klarer å spille på sitt maksnivå. I ett sett så Mayer ut som en topp ti-spiller. Særlig serven hans bør vises i sakte film for unge spillere. Han spenner kroppen som en buestreng i serven, med en livlig venstrearm som styrer bevegelsen.

Mayer kom ned fra treet på 0-1, 0-15 i fjerde sett. Han hadde drevet Murray rundt på banen, og skotten returnerte en smash fra langt bak i banen. Mayer plasserte seg fint ved nettet, men satte volleyen i nettet. Det sto 0-30, og Mayers raptus var over.

Og Murray? En grei gjennomkjøring, men det er vanskelig å si noe bastant om formen hans ut fra denne kampen. I likhet med Novak Djokovic (som måtte redde settballer mot Benjamin Becker tidligere på dagen) har ikke Murray virket så overlegen som Federer og Nadal i de to første rundene. Det bekymrer neppe Murray, som har gjort det til en vane å spille best mot slutten av de store turneringene.

Morsomt poeng: Murray spiller mot enda en Mayer, Florian, i neste runde. Han er ikke beslektet med Leonard, såvidt jeg vet.

Tennisbloggen har Murray som favoritt til årets turnering, med egen Andy-watch i den anledning.

Share

08
jul 13

Tennis is coming home

Tennis på tv:
Andy Murray – Novak Djokovic 6-4, 7-5, 6-4
Finale, Wimbledon 2013

Denne saken handler om WimbledonDu vet du har et psykisk overtak på motstanderen når han prøver på ting som ligger langt utenfor komfortsonen. Hva mente Novak Djokovic med de stadige nettangrepene sine i finalen mot Andy Murray? Djokovic har én svakhet, og det er volleyspillet. Likevel var han stadig der framme, med blandet hell. Det kunne bare bety én ting, at han ikke trodde han kunne slå Murray fra grunnlinjen. Djokovic var ved nettet 52 ganger, bare 4 mindre enn i femsettskampen mot Del Potro i semifinalen.

Denne kampen minnet meg om OL-finalen mellom Murray og Federer i fjor. Da returnerte Murray som en gud, og resten av Federers spill forvitret som følge av det. I årets Wimbledon-finale gjorde han det samme med Djokovic sine server. Murray var dessuten bånnsolid fra grunnlinjen, og Djokovic måtte satse helt på kanten av det forsvarlige for å vinne poeng. I lengden blir det umulig.

Djokovic var vekselvis kranglete og ufokusert på banen. Selv om han hadde ledelsen i andre og tredje sett, klarte han ikke å holde på noen av dem. De færreste trodde noen ville vinne denne finalen i tre sett, men det skjedde altså.

Andy Murray, Wimbledo-vinner 2013. (Wikimedia)

Det siste året har Andy Murray vunnet OL, spilt to Wimbledon-finaler (en seier), vunnet US Open og spilt finale i Australian Open. Hvis han kan bli bedre på grus (hvor han aldri har vunnet en tittel av noe slag!), kan Djokovic få en rival til førsteplassen. Hittil i år har Djokovic, Nadal og Murray vunnet hver sin Grand Slam-tittel. Det er lenge til september, men akkurat nå er Murray mannen å slå der.

Seieren betyr også at tennisjournalistikkens mest forslitte setning kan legges seks fot under: Ingen trenger lenger minne oss på hvor mange år det er siden forrige brite vant Wimbledon. Det skjedde i 2013, mannen var Andy Murray og seieren var fullt fortjent. Dette var hans andre Grand Slam-tittel, og det er ingen grunn til at det stopper her.

Share