Stikkord: Ivanovic

Dametouren i minikrise

All oppmerksomhten er fortjent nok på Rafael Nadal denne uken, som kommer til å gjøre slutt på Federers fire og et halvt år lange regjeringstid. Det er lenger enn de fleste norske regjeringer…

Dametouren sliter. Etter at Henin la opp i vår, har ingen stått fram som en klar arvtaker. Ivanovic vant French Open, men har gjort lite etter det. Venus Williams vant Wimbledon, men kan ikke lenger slåss om førsteplassen på rankingen. Sharapova er mye skadet og Dementieva/Safina/Kuznetsova klarer ikke å ta det siste skrittet til toppen. Illustrerende nok er det ingen damespillere som har vunnet mer enn tre titler i år. Det er oppsiktsvekkende lite.

Denne uken var det faktisk så ille at Jelena Jankovic kunne blitt verdensener dersom hun hadde nådd finalen i Montreal. Ingenting galt om Jankovic (hun er vittig og sjarmerende og forbløffende ærlig), men hun har aldri spilt en Grand Slam-finale. Sjansen til å bli verdensener glapp i Montreal da hun tapte for Dominika Cibulkova. Nei, jeg har heller aldri hørt om henne før.

Jeg lurer på hva Henin tenker nå. Selv i utbrent tilstand ville hun hatt en meget god sjanse til å vinne US Open og OL.

Fransk uflaks

Tennis på tv:
Ana Ivanovic – Natalie Dechy 6-7, 7-6, 10-8
2. runde, Wimbledon
Bortsett fra Oslo, er Paris den hovedstaden jeg har vært i flest ganger. En gang på interrail, en gang på klassetur, to ganger på partur og tre ganger på tennistur. Jeg holder alltid litt med de franske spillerne. Særlig fordi de aldri het slår til.

Alle franske spillere mangler et eller annet. Gasquet er for svak mentalt. Tsonga er for mye skadet. Grosjean og Clement er for små. Mauresmo er for mentalt ustabil. Pierce (fransk statsborger) er for ustabil og mye skadet. Pioline manglet det siste ekstra i hodet og kroppen for å slå de beste. Leconte var elegant, men ukonsentrert. Jeg kunne fortsatt.

Natalie Dechy har lite av den franske elegansen. Hun spiller en ganske mekanisk tennis, se for eksempel på serven hennes, som er en stilstudie verdt. Helt fint utført, men ganske uten personlighet. Men Dechy er, i motsetning til mange andre franske spillere, ei jente som har fått maksimalt ut av karrieren. I dag hadde hun fortjent å slå ut verdensener Ana Ivanovic, som så rådvill og rusten ut på banen. Jeg kom inn i kampen i begynnelsen av tredje sett, og Ivanovic vant gamene bare på viljen. I andre sett hadde hun reddet matchball mot seg med en forehand som traff nettkanten og datt ned to centimeter inne på Dechys banehalvdel.

Ivanovic ser absolut ikke ut som en Wimbledon-vinner. Hun kan i alle fall ikke klage på trekningen. Hvis hun kommer opp mot normal standard i de neste kampene, tipper jeg hun kommer til semifinale mot Serena Williams i neste uke.

En litt lang post om French Open

Ana IvanovicFrench Open logoFørste uke av French Open nærmer seg slutten. Jeg har vært på båttur, på Bob Dylan-konsert, ute i sola og i det hele tatt brukt finværet. Det er mye lettere å benke seg foran skjermen når det høljer ute. Men da er det samtidig mange andre som vil gjøre krav på tv-en.

Dessuten er det enklere å se på tennis når man har de rette kanalene. Det eneste som står mellom meg og Eurosport er en murvegg fra 1946. Det er full av murstein, så jeg lånte et bor av naboen. Det virker som det er jern midt i veggen, for tre centimeter før gjennombruddet er det full stopp, og når jeg driller, høres det ut som huset skal rase sammen. Jeg får høre om det finnes noe rimelig dynamitt i Stavanger, så blir det fart på kablingen.

Federer/Nadal/Djokovic er alle videre til åttendelsfinalene, og virker sterke. Federer møter Julien Benneteau i åttendelsfinalen, og det er en enkel oppgave. Deretter følger Ginepri (hei, en amerikaner!) eller Gonzalez, som også er løvemat for Federer. Slik jeg ser det, får han ingen store tester før sannsynligvis Ferrer eller Stepanek i semifinalen. Stepanek slo Robredo 3,2 og 1 i dag. Det er sterkt, selv om jeg aldri har hatt særlig respekt for Robredo. En spanjol på grus er tross alt en spanjol på grus.

Nicolas Almagro er den eneste mulige fartshumpen for Nadal før semifinalen. Djokovic har det litt tøffere, med uberegnelige Mathieu i neste kamp og så kanskje nykommeren Gulbis fra Latvia. (Latvia! Hvis de klarer å få fram en toppspiller, må vel Norge også klare det?)

De russiske damene dominerer dameklassen, men de skal spille mot hverandre i åttendelsfinalene: Sharapova-Safina (reprise på en fantastisk kamp fra 2006 som jeg så live), og Dementieva-Zvonareva. En av disse fire kommer sannsynligvis til å møte Kuznetsova (også russisk) i semifinalen. Med andre ord: Mye rart skal skje om russerne ikke skal få en finalist. På motsatt side har Ivanovic og Jankovic klar bane til en helserbisk semifinale.

Drømmen om Monica

Alle idretter har sine spennende kontrafaktiske scenarier, altså spekulasjoner om hvordan historien ville sett ut dersom avgjørende hendelser hadde vært annerledes. Ville Dæhlie og Ulvang dominert like kraftig dersom Gunde Svan hadde fortsatt etter 90/91-sesongen? Ville det norske fotballandslaget gjort det godt i OL-sluttspillet i 1980 dersom vi ikke hadde boikottet Moskva-lekene?

Tennisen har også sine kontrafaktiske spørsmål: Hvor mange Grand Slam-titler ville Björn Borg samlet dersom han ikke hadde gitt seg som 26-åring? Ville Andre Agassi fått en strålende avslutning på karrieren dersom han hadde tapt finalen av French Open i 1999 – han ble utspilt i to og et halvt sett – i stedet for å vinne den?

(For mer om kontrafaktisk historie, les Øystein Sørensens bok.)

Men ingen ubesvarte spørsmål i tennishistorien overgår dette: Hvordan ville Monica Seles sin karriere sett ut dersom hun ikke hadde blitt knivstukket? I april 1993 ble Seles angrepet av en tysk tilskuer som var rasende sjalu på at Seles hadde skjøvet Steffi Graf ned fra førsteplassen på rankingen. Seles overlevde og kom tilbake igjen på banen to år senere, og vant Australian Open i 1996. Men hun ble aldri den samme spilleren igjen. I hennes fravær overtok Graf tronen igjen.

Monica Seles sin karriere mellom 1990 og knivstikkingen i 1993 er blant de sterkeste periodene noen spiller har hatt i tennishistorien. Hun vant French Open i 1990, 91 og 92. Hun vant US Open i 1991 og 1992. Hun vant Australian Open i 1991, 92 og 93. Fra 1990 til knivstikkingen vant hun åtte av ni Grand Slam-turneringer hun spilte i – hun tapte finalen i Wimbledon 1992 mot Graf. Fra januar 1991 til knivstikkingen to år senere kom Seles til finalen i 33 av 34 turneringer hun spilte, og vant 22 titler.

Seles var bare drøyt 19 år da hun ble knivstukket. Kunne hun blitt tidenes største spiller? Kanskje. Seles kompenserte for litt dårlig fart, svake volleyer og smasher med utrolig presisjon fra både forehand- og backhand-siden, kanongode servereturer, og hun var sterk mentalt. Seles tok ballen tidlig, og var en mester til å vinkle grunnslagene sine ut av banen. Ingen estetisk tennisnytelse, men sykt effektiv i sine beste dager. Seles var et produkt av Bolletieri-akademiet i Florida, i likhet med Agassi og Courier. Men mest var det faren Karolys fortjeneste at hun ble verdens beste. Han døde i 1998.

Det er snart fem år siden Monica Seles spilte sin siste kamp på WTA-touren, og det var ingen overraskelse at hun denne uken offisielt la opp som spiller. Lenge før Novak Djokovic og Ana Ivanovic var det Monica Seles som satte Serbia (den gang Jugoslavia) på tenniskartet, og hun satte en ny standard for hvor hardt jenter kunne slå en tennisball. Eller stønne.

Jeg lette en stund for å finne et brukbart klipp av Seles, og fant dette fra kampen mot Jennifer Capriati i 1991, semifinalen av US Open. Selses var 17 og Capriati 15, og de slår like harde og enda mer presise grunnslag enn dagens spillere. Capriati har ikke lagt opp ennå, men har heller ikke spilt kamp siden 2004. Det går vel mot slutten for hennes karriere også.

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=SdDTQtKwVdk]

Nummer tre for Sharapova

Maria Sharapova vant sin tredje Grand Slam-tittel da hun slo Ana Ivanovic 7-5, 6-3 i natt. Dermed har hun både Wimbledon, US Open og Australian Open så langt i karrieren, og mangler bare French Open for å ha vunnet de fire store.

Sharapova har med andre ord de samme tre titlene som Lindsay Davenport. Det er sterkt å gå gjennom en hel turnering uten å tape sett, og Sharapovas motstandere har vært gode folk: Tosic, Davenport, Vesnina, Dementieva, Henin, Jankovic, Ivanovic.

Klarer hun French Open også? Jeg tviler på det, for Henin er i en egen klasse på grus. Men når folk som Dementieva og Kuznetsova har spilt finale i Paris, er det ikke håpløst for Sharapova heller. Og hun er fortsatt ung.

Dette var selvsagt årets første Grand Slam-turnering, og årets første turneringsseier for Maria Sharapova.

Vidåpen herreturnering

Dette er et fantastisk Australian Open! Det har den rette miksen av nye fjes og favoritter, og de viktigste spillerne er med helt til slutt.

Den store storyen for min del er Serbia. Ja, jeg vet at Ivanovic, Jankovic og Djokovic slo gjennom i 2007, men jeg hadde ikke trodd at de skulle klare å følge opp i 2008. Jankovic og Djokovic avsluttet 2007 som to slitne tennisspillere. Nå er begge i semifinalen, og det er Ivanovic også. Djokovic har jeg ikke sett noe av, men han har knust alle sine motstandere så langt. Djokovic har, i likhet med Rafael Nadal, til gode å tape et sett så langt i årets turnering.

Semifinalen mellom Djokovic og Federer vil avgjøre hvem som vinner årets herreturnering, slik jeg ser det. Jeg anser begge som klart bedre enn Nadal på dette dekket. Blir det en kort kamp mellom Federer og Djokovic, vil vinneren ha mye krefter igjen til finalen. Blir det en utmattende femsetter, gir det en klar fordel for Nadal. Selv om Tsonga har slått spillere som Murray, Gasquet og Youzhny, har jeg vanskelig for å se ham ta TRE sett mot Nadal i en Grand Slam-semifinale. Nadal og Federer har begge den egenskapen at de klarer å klore seg fast i kamper hvor de spiller under sitt beste nivå. Jeg tror Tsonga vil få rikelig med tid til å tenke over anledningen når han møter Nadal. Spådom: Nadal i tre eller fire sett.

Når det gjelder Federer mot Djokovic, er den kampen etter min mening helt åpen. Djokovic har imponert dem som har sett ham, og han ga rådene til Janko Tipsarevic (nok en serber!) før Tipsarevics heltemodige kamp mot Federer. Djokovic er med andre ord en luring, og han har flate, solide grunnslag  fra begge sider, med mye fart. Federer kan slås på den måten, slik Safin gjorde det for tre år siden akkurat i semifinalen av Australian Open.

Men samtidig møter Djokovic en Federer som server ekstremt godt i denne turneringen. På fem kamper har Federer nesten dobbelt så mange serveess som Djokovic (81-43). Det henger litt sammen med at Federer har spilt flere games enn Djokovic. Jeg gir Djokovic fordelen i de lange grunlinjeduellene, men tror han skal slite med å bryte Federers serve. Spådom: Federer i fire tette sett.

Med andre ord tror jeg det blir en ny finale mellom Federer og Nadal, og der har Federer en fordel. Det blir i så fall den tredje finalen mellom de to i de fire siste Grand Slam-turneringene. Det er vel det som kalles dominans?

Semifinalister for fotografene

Pressefotografene i Madrid er nok fornøyde med at Maria Sharapova og Ana Ivanovic er klare for semifinale i WTA-sluttspillet. Begge har vunnet sine to første kamper i gruppespillet, og møter hverandre i siste kamp for å bestemme gruppevinneren. Begge vil vinne det oppgjøret, for taperen møter Henin i semifinale.

Maria SharapovaI den andre gruppen er Henin og Chakvetadze klar for semifinale. Serena Williams trakk seg etter å ha skadet seg i første kamp mot Chakvetadze, og dermed kom reserven Marion Bartoli inn i stedet. Hennes første kamp: Mot Justine Henin. Årets sureste tap, og desidert største bombe, var da Bartoli slo Henin i Wimbledon.

Denne gang var det juling i to samfulle sett fra Henin: 6-0, 6-0 forteller alt om revansjelysten. Henin går til semifinale med tre seire og seks strake sett. Hvem kan slå henne? Ingen, sier jeg.

Ellers må det sies at WTA-sluttspillet er en stor skuffelse for Jelena Jankovic. Hun er ranket nummer tre i verden, men tapte sine to første kamper og er ute av turneringen. Hun har mer rutine enn Chakvetadze, men klarte likevel ikke å vinne oppgjøret mellom dem. Jeg regner med at Jankovic spiller mindre neste år. Hun har vært overalt i år –

(Bildet: Maria Sharapova mot Dinara Safina i French Open 2006, fotografert fra tribunen av undertegnede.)

Det var det jeg sa

Denne saken handler om French Open«En litt trist kamp, som kunne fått et annet utfall dersom Ivanovic hadde brukt mer tid på kondisjonstreningen sin. Når hun allerede med dagens form er nummer 21 i verden, lurer jeg på hvor høyt hun kunne klatret i mer veltrent utgave.»

Det var min dom etter å ha sett Ana Ivanovic med egne øyne i fjorårets French Open, hvor hun tapte mot Anastasia Myskina. Du kan lese min kamprapport her.

Ett år senere har Ivanovic gjort det jeg (og i ærlighetens navn: sikkert hun selv også) så som et åpenbart problem: Vekta og kondisjonen hennes. Den gedigne seieren mot Maria Sharapova (6-2, 6-1) har etablert henne som en toppspiller.

Har hun en sjanse mot Justine Henin i finalen? Jeg tviler på det. Men det er alltid bra med nye navn som kommer fram, og jeg tror ikke Ivanovic har gjort sitt med denne gode turneringen.

Merkelig tap for Hingis

Denne saken handler om dametennisEtter mine begreper er Ana Ivanovic en type spiller som skal passe Martina Hingis perfekt. Ivanovic er treig, leser spillet dårlig, men slår hardt hvis hun er rett plassert. For en smarting som Hingis burde det være enkelt å utmanøvrere Ivanovic.

Ana IvanovicMen så leser jeg altså at Ivanovic slo Hingis i finalen i Montreal. Overbervisende også: 6-2, 6-3. Reuters sin rapport avslørte ikke mye om hvordan dette kunne skje, annet enn av Hingis sin serve ble brutt fire ganger. Ouch.

En annen kamprapport sier at Hingis ikke klarte å få en eneste break-mulighet. Et tydeligere tegn på overkjøring finnes ikke. For meg høres det ut som Ivanovic spilte en prikkfri kamp, og med hennes tunge skyts har Hingis lite å stille opp med på slike dager.

Hingis har blitt meget sympatisk i sin «andre» karriere. Dette sa hun etter kampen:

I can only compliment Ana. She played extraordinarily well.