Stikkord: Hingis

Et merkelig amerikansk fenomen

Det er sider av det amerikanske samfunnet jeg aldri kommer til å skjønne. Helsevesenet, våpenmentaliteten, fascinasjonen for amerikansk fotball, cheerleader-fenomenet, hvorfor de valgte George W. Bush – listen er lang.

Ta for eksempel dette med Hall of Fame. Alle sporter har sin berømthetshall (i mangel av et bedre ord), som hedrer de beste i idretten. Jeg har problemer med å se hvorfor det trengs. Hvis du er Björn Borg eller Martina Navratilova, trenger verken du eller idretten en egen plass hvor det står at du var en god tennisspiller. Det er noe alle med interesse for sporten vet.

Tennisens Hall of Fame ligger i Newport på USAs østkyst, og hvert år innlemmes det nye medlemmer. Kriteriene for å bli med i det gode selskap er ikke særlig strenge. Neste år skal Sergi Bruguera, Michael Chang og Michael Stich inn i Hall of Fame.

Hvis jeg hadde vist bilder av disse folkene til 1000 mennesker på gaten, tviler på om noen hadde gjenkjent en eneste av dem. Bruguera var et monotont grusdyr som vant to French Open-titler. Chang vant French Open en gang, og Stich vant Wimbledon i 1991. Stich var elegant, Chang vant masse titler og Bruguera var i et par år verdens beste på grus. Men Hall of Fame? Spar meg. Disse tre var kanongode spillere, men ingen av dem var banebrytende på noen måte. Det deles ut fire Grand Slam-titler hvert år. Hvis kravet til å bli tatt opp i Hall of Fame er at en spiller har vunnet en GS-titler, kan de legge ned hele greia.

Av dagens aktive herrespillere ser jeg bare tre som pr i dag er aktuelle for Hall of Fame: Nadal, Kuerten og Federer. På kvinnesiden er selvsagt både Henin, Williams-søstrene, Martina Hingis og Lindsay Davenport verdige kandidater.

Og legenden lever videre

Martina Hingis forhekser mannlige tennisspillere. Alle som kobler seg opp mot henne, får en karriere-knekk. Radek Stepanek var sistemann ut, og forlovet seg med Hingis i fjor høst. Resultat: En elendig våresesong.

Martina HingisNå har Stepanek hatt noen gode uker på tennisbanen, og spilte semifinale mot Federer i Montreal i dag. For noen uker siden slo han James Blake i en annen hardcourt-turnering. Det har selvsagt bare en forklaring: Forholdet til Hingis er slutt.

Hingis ute av French Open

Denne saken handler om dametennisJeg lurer på hva Martina Hingis synes om comebacket sitt, halvannet år etter at hun vendte tilbake. Hun har returnert som om ingenting har skjedd: Med finesser og litt lite kraft, og et godt stykke unna Grand Slam-titlene. Hennes beste sjanse er French Open (til tross for at det er den eneste av de fire store hun aldri har vunnet).

Denne uka trakk hun seg fra årets åpne franske pga skade. Tenk det: Det er allerede ti år siden hun vant sine tre Grand Slam-titler i samme år, med finaletapet for Iva Majoli i Paris som eneste minus.

Samme gamle Hingis

Denne saken handler om Australian OpenMartina Hingis henger med ennå, og vant enkelt sin kamp mot Kudryavtseva, 6-2, 6-2. Jeg fant et klipp fra kampen på YouTube, du kan se det her:

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=YXyp0ux9-tk]

Hingis er akurat som før: Lite kraft, smart hode, god til å plassere seg, ynkelig
forehand og ok backhand. Jeg kan ikke skjønne at hun har sjanse mot verdens 10 beste når den tid kommer, det måtte i så fall være fordi motstanderen slo seg helt bort. Møter Nakamura i neste runde, deretter trolig Safina.

Topper og bunner i 2006

Beste spillere: Amelie Mauresmo (under tvil) og Roger Federer (ingen tvil).

Beste kamp (på tv): Federer mot Baghdatis, finale i Australian Open. Federer fikk juling i de to første settene. Hadde ikke Baghdatis vært så kjørt før kampen, kunne verdenseneren fått bank.

Beste kamp (live): Safina mot Sharapova, åttendelsfinale French Open. Underskru, volleyer eller intrikat poengmakeri? Ha! Drit i det, gi meg heller dette: To jenter fast bestemt på å denge til hver ball så hardt de kunne, og aldri aldri aldri gi seg. Safina vant etter å ha kommet grusomt tilbake i tredje sett. Tungvektstennis for det neste tiåret. Hederlig omtale: James Blake sin oppvisning mot grusspesialisten Nicolas Almagro, på et seigt grusdekke.

Tall som bør huskes:
0. Antall gruskamper Rafael Nadal tapte i 2006.
1. Antall kamper Roger Federer tapte i Grand Slam-sammenheng i 2006.
2. Antall spillere Roger Federer tapte for i 2006.

Årets comeback: Martina Hingis fortsatte akkurat der hun slapp; som en av verdens ti beste spillere. Hun vinner neppe en Grand Slam igjen, men kjekt å ha henne på plass som en sportens grand old lady nå som Davenport har lagt opp.

Årets mest veltalende: Federer er høflig og Hingis er spydig, men ingenting slår Andy Roddick sine pressekonferanser. Reflektert, morsom og med mye selvironi.

M-, eller noe sånt

Denne saken handler om dametennisJeg lurer på hva Martina Hingis tenker nå. Hun er ferdig med sin mye omtalte comeback-sesong, og bekreftet at hun trolig er det største balltalentet innen dametennis de siste 20 årene.

Men hun bekreftet også at hun ikke klarer å henge med helt i toppen. Nå skal jeg ikke være surmaget, for Hingis kvalifiserte seg for WTA-sluttspillet, endte året som nummer sju og vant to titler. Det finnes millioner av tennisspillere som ville ofret kroppsdeler for en sånn sesong.

Jeg så Hingis noen ganger i år, både live i Paris og på tv. Som før hun la opp, satt jeg hele tiden med en følelse av at kampen var i motstanderens hender. Hingis gjør få feil og spiller oppfinnsomt. Men hun har ikke så mye i verktøykassa dersom motstanderen finner formen.

Da Hingis la opp, var Capriati, Davenport og Williams-søstrene de farligste, i tillegg til Clijsters og Henin. Nå er det det mye russerne som dominerer. Hingis tok et par seire mot dem (blant annet Sharapova og Kuznetsova). Problemet hennes er at det er så mange gode spillere nå, at Hingis må slå flere av samme kaliber for å nå vinne turneringer. I Grand Slam-sammenheng blir det nesten umulig.

Det må svi litt at Amelie Mauresmo er verdens beste nå, hun hadde i alle fall den beste sesongen i 2006. Mauresmo var motstander da Hingis vant sin siste Grand Slam-tittel for snart åtte år siden (Australian Open 1999). Mauresmo har utviklet seg mye siden den gang. Det samme kan ikke sies om Hingis.

Men 2006 ble mye kjekkere enn det kunne blitt på damesiden takket være Hingis. Jeg tenker vi sier M- i karakterboka.

Katt og mus

Tennis på tv:
Justine Henin – Martina Hingis 6-2, 6-7, 6-1
Gruppespill, WTA-sluttspillet

Denne saken handler om dametennisMartina Hingis er perfekt motstand for Henin nå, siden Henin har vært skadet. Hun vet at mot Hingis vil hun ikke bli blåst av banen. Hun vil få mange baller å slå tilbake, og få testet ut alle sider av spillet sitt, uten for stor risiko for å tape.

Sånn ble det også. Hingis viste noen småfine ting, men det blir for lite og for tynt i lengden. I denne kampen var serven og servereturen Hingis´ beste slag. Backhanden var stort sett solid, men ufarlig.

Hingis sitt store problem er, sånn jeg ser det, forehanden. Hingis har ikke nok snert i slagene sine til å gi ballen fart på forehandsiden. Igjen og fikk hun presset Henin til å gi en svak, kort ball til Hingis sin forehand, men klarte ikke å drepe ballen.

Hingis bommet også mer ved nettet enn jeg har sett før. Hun pleier jo å være veldig sikker der.

Kampen livnet til mot slutten av andre sett. Henin ledet 5-2, men mistet konsentrasjonen, og Hingis ble jublet fram av Madrid-publikummet. (Fantastisk med den grønne og lilla overflaten, for øvrig.) Henin tok seg inn igjen i det tredje settet, hvor begge faktisk virket ganske uinteresserte i utfallet.

En kamp som lignet mye på den forrige jeg så, mellom Dementieva og Sharapova: Som Dementieva kunne Hingis bare se på det motstanderen gjorde, uten sjanse til selv å diktere.

Madrid-oppstillingen klar

Denne saken handler om dametennisJeg har forsømt meg på dametennis i det siste. Nå er startoppstillingen til deres WTA-slutspill klar:

Martina Hingis
Kim Clijsters
Justine Henin
Amelie Mauresmo
Maria Sharapova
Nadia Petrova
Elena Dementieva
Svetlana Kuznetsova

Fire russere, to belgiere, ei sveitsisk og ei fransk jente. Ingen amerikanske, det er verdt å merke seg. Turneringen spilles i Madrid fra 7-12. november. Spørsmålene er blant annet disse:

Kommer Hingis til å bli blåst av banen?
Er Clijsters skadefri?
Kommer Dementieva sin serve til å bryte sammen under press?

Dame med touch

Tennis på tv:
Tatiana Golovin – Patty Schnyder 6-1, 5-7, 7-5
Semifinale, Stuttgart

Denne saken handler om dametennisDet er umulig å ikke digge Patty Schnyder. Hun er helt ulik alle andre i damenes topp 50. Kanskje med unntak av Martina Hingis.

De to sveitserdamene har en touch i spillet sitt som er herlig. Se når Schnyder server: Armen er så løs og ledig at det er en nytelse. Det samme med forehanden hennes. Hun er keivhendt, og legger in mye spinn, som drar ballen opp og ut av banen på motstanderens backhand. Schnyders egen backhand er mer konvensjonell, men fin den også. Volleyene hennes er lure, om ikke fantastiske.

Men så mangler hun altså litt fart i slagene, akkurat som Hingis. Derfor kan hun tape mot primitive dunkedamer som Tatiana Golovin, som jeg så for første gang i denne kampen. Hun er det mest mekaniske jeg har sett på en tennisbane siden…ja, jeg kommer ikke på noen andre. Golovin tok kampen, men ga meg ikke lyst til å se henne i aksjon senere.

Merkelig tap for Hingis

Denne saken handler om dametennisEtter mine begreper er Ana Ivanovic en type spiller som skal passe Martina Hingis perfekt. Ivanovic er treig, leser spillet dårlig, men slår hardt hvis hun er rett plassert. For en smarting som Hingis burde det være enkelt å utmanøvrere Ivanovic.

Ana IvanovicMen så leser jeg altså at Ivanovic slo Hingis i finalen i Montreal. Overbervisende også: 6-2, 6-3. Reuters sin rapport avslørte ikke mye om hvordan dette kunne skje, annet enn av Hingis sin serve ble brutt fire ganger. Ouch.

En annen kamprapport sier at Hingis ikke klarte å få en eneste break-mulighet. Et tydeligere tegn på overkjøring finnes ikke. For meg høres det ut som Ivanovic spilte en prikkfri kamp, og med hennes tunge skyts har Hingis lite å stille opp med på slike dager.

Hingis har blitt meget sympatisk i sin «andre» karriere. Dette sa hun etter kampen:

I can only compliment Ana. She played extraordinarily well.