Tre irrelevante tennisklipp som likevel er verdt å se

Siden dette er en blogg og ikke en nettavis med nyhetsforpliktelser, kommer her tre Youtube-klipp som har omtrent null relevans til det som skjer i tennisverden akkurat nå. Men som er kule likevel.

Sampras-Kafelnikov, finale ATP-sluttspillet 1997: Sampras på toppen av sin karriere, på et raskt innendørsdekke. Noen av backhandene hans ville nok blitt hardere straffet i dag, men forehandene er fortsatt en nytelse.

Nadal-Federer, Roma 2006: Antakelig den beste kampen de har spilt mot hverandre (kanskje med unntak av Wimbledon 2008).

Hingis-Pierce, French Open 2000: Martina Hingis tapte finalen i 1999, og ville antakelig vunnet i 2000. Eneste hinder var Mary Pierce i semifinalen, som Hingis hadde slått de sju (!) siste kampene. Se hvorfor hun ikke klarte det.

Doubles like it´s 1999

Verken Martina Hingis eller Anna Kournikova har bikket 30 ennå, men det forhindrer dem ikke i å delta i gamlis-klassen i årets Wimbledon-turnering. Eller Legends, som det heter. De spilte en del double på slutten av 90-tallet, og møttes også i semifinalen i 1997. Det var vel der mediefenomenet Kournikova ble skapt.

Hingis gjør som Seles

wtaMonica Seles var med på den amerikanske versjonen av Skal vi danse i fjor, og nå skal Martina Hingis være med på noe lignende på britisk TV – Strictly come dancing. Basert på deres spillestil på tennisbanen, vil jeg anta at Hingis er et større talent på dansegolvet.

Programmet begynner 18.september på BBC. Deltakerlisten inneholder stort sett ukjente navn for meg, men det forteller kanskje mer om min mangelfulle kjennskap til britiske kjendiser.

På bildet er Hingis sammen med dansepartneren Matthew Cutler.

Snart Australian Open

Det nærmer seg jul, og dermed også ny sesong. Første store post på programmet er Australian Open i slutten av januar. Her er noen klipp som oppvarming:

Martina Hingis spilte i finalene 1997-02. Hun vant de tre første, og tapte de tre neste. Den siste, mot Capriati i 2002, skulle hun vunnet. Her er noen høydepunkter:

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=ELtf9iTQr48]

Stefan Edberg knuste Jim Courier i finalen av US Open i 1991. I Australian Open vinteren etter fikk Courier sin revansje. Legg merke til matchballen, en rein backhandvinner på servereturen. Her er avslutningen av kampen:

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=uw3CBUTrpZI]

Boris Becker vant to ganger i Australia, 1991 og 1996. Seieren i ’96 var hans siste Grand Slam-tittel, hvor han slo Michael Chang i finalen. Her er noen høydepunkter:

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=M-pgDrjE-0w]

Dokic prøver på nytt i Australia

Husker du noe fra 1999? Det gjør du helt sikkert. Millenniumsangsten, Y2K, Britney Spears og Christina Aguileras gjennombrudd, Solskjærs vinnermål i Champions League.

1999 ble et turbulent år i kvinnetennisen. Steffi Graf vant sin siste Grand Slam-tittel, og Amelie Mauresmo og Kim Clijsters fikk sine gjennombrudd. Det ble også året hvor en del unge jenter presenterte seg som framtidige storspillere, for så å forsvinne nesten like kjapt. Alexandra Stevenson og Mirjana Lucic spilte semifinaler i Wimbledon. Jelena Dokic fikk sitt gjennombrudd i samme turnering da hun slo Martina Hingis, og hadde også noen fine resultater de neste årene.

Men Dokic hadde personlige problemer nok til et kobbel psykologer (det største: pappa Dokic), og har de siste årene vært helt ute av bildet. Nå skal hun kjempe om en av gratisbillettene til Australian Open, som forresten har fått fine nye nettsider.

ATP-tourens største sjarmør

Hvem sa at tennisferien er kjedelig? Den begynte med at Tommy Haas mente at han var blitt forgiftet i et Davis Cup-oppgjør, før den fortsatte med at Greg Norman og Chris Evert forlovet seg. Men ingenting topper nyheten om at Radek Stepanek og Nicole Vaidisova skal gifte seg.

Våkne sjeler husker kanskje at Stepanek inntil nylig var forlovet med Martina Hingis. Hun har en lang liste over tennisspillende eks-kjærester, så det er ikke overraskende at det forholdet sprakk. Mer imponerende (skremmende) er det at Stepanek går rett fra hjerteknus med Hingis for fire måneder siden til ny romanse med Vaidisova.

Stepanek er intet syn for evigheten, så han må åpenbart være en sjarmør av de helt store. Men jeg lurer på om det blir noe ekteskap. Vaidisova bare er 18 år gammel. Lett underholdning i tennisferien er det uansett.

Hingis – et kokainhode?

Jeg fikk hakeslepp da jeg leste at Martina Hingis er innblandet i en mulig kokainsak, etter en test tatt i årets Wimbledon-turnering. Hingis er den siste jeg ville lenket til bruk av kokain. WTA sier de ikke kjenner til saken, så alt er litt uklart akkurat nå.

Hun har alltid virket et hakk smartere enn resten av jentene på WTA-touren, og hun har ikke lagt skjul på at hun mener det selv også. Så kokain? Det er for partyfolket, hipsterne og de mindre glupe. Hingis har vært det motsatte gjennom hele karrieren. Kontroversene hun har vært innblandet i, har kommet som følge av enkelte idiotiske handlinger på banen, og Hingis sin store kjeft.

Så jeg har litt vanskelig for å se for meg Martina Hingis med nesa i en stripe kokain. Nå legger hun opp for andre gang, og denne gang kommer hun ikke tilbake. Dette er hva hun selv sa torsdag:

«They say that cocaine increases self-confidence and creates a type of euphoria,» she said in a statement. «I don’t know. I only know that if I were to try to hit the ball while in any state of euphoria, it simply wouldn’t work.

«I would think that it would be impossible for anyone to maintain the coordination required to play top class tennis while under the influence of drugs. And I know one other thing — I would personally be terrified of taking drugs.»

Skyldig eller ikke, så er dette en trist slutt på en fin tenniskarriere. Hingis var bare 17 år da hun vant tre av sine fem Grand Slam-titler. Alle spådde store ting. Så kom kraftspillerne (Davenport, Williams) for fullt, og Hingis ble for lett. Comebacket for to år siden var et kjærkomment pust av nytt liv for Hingis og dametennisen, uten at Hingis klarte å vinne flere Grand Slam-titler.

Jeg så Hingis spille live to ganger, French Open 2000 og 2006. Begge ganger var det en fornøyelse. Få andre ser ut til å elske selve spillet så mye som Hingis når de er på banen.