Stikkordarkiv: Halep

Jelena Ostapenko

Jelena Ostapenkos kanonade knekte Halep

Tennis på tv:
Jelena Ostapenko – Simona Halep 4-6, 6-4, 6-3
Finale, French Open 2017

Simona Halep har en rik tradisjon for å svikte i store kamper. Mot useedede Jelena Ostapenko mistet hun det første servegamet etter en kanonade fra Ostapenko, og ting kunne gått virkelig ille.

Det gjorde ikke det. Ostapenko mistet serven til sin 1-1, og spillerne fulgte hverandre til slutten av settet. Halep trengte bare én settball for å ta ledelsen 6-4. Les videre

Madison Keys, Simona Halep og Eugenie Bouchard – hva skjer videre?

Serena Williams vant sin 19. Grand Slam-tittel i Australian Open og Maria Sharapova viste at hun er en klar nummer to. Hvordan går det med den neste generasjonen, den som en dag skal overta for dem? Sånn passelig bra.

Jeg så noen sett av Madison Keys, Simona Halep og Eugenie Bouchard på Australia-sendingene:

Madison Keys (Wikimedia).

Madison Keys (opp til 20 på rankingen nå) ble plutselig et navn alle snakket om, takket være semifinaleplass og godt spill mot Petra Kvitova og Venus Williams. Hun gjorde en hederlig innsats mot Serena i semifinalen, om jeg kan bruke et sånt uttrykk om idrett på dette nivået. Alle eksperter vil være de første som ser store ting i horisonten. Tilfellet Madison Keys er ikke noe unntak. På Eurosport var Mats Wilander i fyr og flamme over hennes videre karriere, det samme var Serena Williams. Jeg ble ikke helt solgt da jeg så henne spille. Kraften har hun, og det var godt gjort å slå Venus i et tredjesett hvor Keys hadde problemer. Men en framtidig verdensener? Jeg er ikke helt der ennå. Hun har spilt én god Grand Slam-turnering. Vi kan snakkes etter Wimbledon.

Simona Halep (Wikimedia).

Simona Halep (nummer 3 i verden) er en merkelig spiller. På sitt beste legger hun konstant press på motstanderen, ligger tett på grunnlinjen og styrer spillet. Derfor er det så rart at hun har kamper hvor hun fullstendig klapper sammen, gjerne mot dårligere motstandere. Det skjedde i US Open i fjor, hvor hun tapte mot gamle Mirjana Lucic Baroni. Kjekt for alle nostalgikere, men det er sånne kamper Simona Halep skal vinne hvis hun skal ta det siste steget opp. Noe lignende skjedde i Australian Open 2015. Ekaterina Makarova er en mye bedre spiller enn Lucic Baroni, men Halep skal ikke tape en kvartfinale i Grand Slam mot henne med 4-6, 0-6. Jeg har lest intervjuene med Halep etter tapene i US Open i fjor og Australia i år, og finner ikke noen gode forklaringer på de elendige resultatene, bare floskler. Jeg ønsker meg en Halep som finner måter å vinne på selv på dårlige dager, slik Serena og Sharapova er blitt eksperter på.

Eugenie Bouchard (Wikimedia).

Eugenie Bouchards (7 i verden) tap mot Maria Sharapova var ikke overraskende, men skuffende klart (3-6, 2-6). Bouchard har tapt alle de fire kampene mot Sharapova, og bare vunnet ett av settene. Ingen skammelig statistikk, men det blir interessant å se hvordan hun utvikler spillet sitt i 2015.

US Open, fredagskveld foran tv-en

Denne saken handler om US OpenSkalvise…kone på teater, barn i seng, US Open på skjermen. Her er det som skjedde sett fra en grå stol i Stavanger:

Simona Halep mot Mirjana Lucic-Baroni: Wimbledon-turneringen i 1999 vil alltid være spesiell for meg. Det var Steffi Grafs siste Grand Slam-turnering, det var da Pete Sampras slo Andre Agassi i finalen og der var året med et par tenårsingskometer i kvinneklassens semfinaler: Alexandra Stevenson og Mirjana Lucic.

Sistnevnte heter nå Lucic-Baroni. Hun ble aldri en stabil toppspiller, men holder på fortsatt. (Hvor er Alexandra Stevenson? Gudene vet.) Lucic i 2014 spiller på små marginer, som blir hennes triumf og tap. Hun har 4-3 i første setts tie-break og egen serve, taper det første på en enkel feil, men vinner det neste til ledelse 5-4. Hun får settball på en serveretur som treffer baksiden av Haleps grunnlinje, men følger opp med en feil. Settball nummer to: Lucic-Baroni slår en ny backhand rett i nettet, og det står 6-6. Halep klarer ikke å skape noe selv, og Lucic-Baroni får enda en settball etter frisk satsing. Verdenstoer Simona Halep gir henne settet med en andreserve som så vidt når fram til nettet. Party like it´s 1999!

(Men burde vi ikke fått se Venus Williams mot Sara Errani i stedet? Den går ikke på Eurosport 2, slik kommentatoren på 1 sier.)

Jeg sjekker tilstanden i barneavdelingen, rydder litt halvhjertet og kommer tilbake til en kamp hvor LUCIC LEDER 2-1 I ANDRE SETT MED EGEN SERVE! Leder det gamet 40-0, før Halep før 40-15, men Lucic server godt til ledelse 3-1. Simona Halep ser ikke ut som en verdenstoer, men som ett nummer for liten for Lucic.

Lucic øker til 4-2 ved å drive Halep langt ut på sidene. Dette må vel holde helt inn? Halep virker tom for ideer. Halep kaster for sikkerhets skyld inn enda en dobbeltfeil, og Lucic leder 5-2. (Må sjekke trekningen for å se hvilke hull et tap for Halep medfører. Bare sette på en klesmaskin først.) Oh yes, Lucic vinner dette, og Halep går på årets verste tap.

Rett over på Arthur Ashe-banen, hvor Sara Errani vinner mot Venus Williams i tredje setts tie-break. Får vi se Venus igjen i US Open noen gang? Jeg bare spør. Denne replikkvekslingen var kul, trenerne Brad Gilbert og Darren Cahill ga Errani mikroskopiske sjanser før kampen:

Mats Wilander og Barbara Schett nå, alltid trivelig, de forteller at Angelique Kerber er ute. Høh? Kerber og Halep er spillere som skal kverne i stykker middelmådigheter som Lucic i Grand Slam-sammenheng. For ikke å snakke om Belinda Bencic (17 år), som slo ut Kerber i strake sett.

Nå: Tomas Berdych mot Martin Klizan, en kamp som subber langt nede på karismaskalaen. Berdych kan være fryktelig god på sitt beste, når lave grunnslag treffer linjene i en sammenhengende kanonade. Bare han ikke har sin egen kleskolleksjon på seg. Jo, han har den oransjestripete på seg i dag.

Det er populært å snakke om hvor endimensjonale dagens spillere er, at de ikke skjønner seg på volleyspill. Tomas Berdych liker seg best bak i banen, men på 15-30 i egen serve plukker han opp en ekkel ball rett mot kroppen, i ingenmannsland på banen. Berdych setter en skrudd backhandvolley ned i Klizans forehandhjørne.

Klizan har enormt lange slagbevegelser, ser det ut for meg. Det kan ikke være særlig lurt på raske dekker? Ser ikke for meg at Berdych taper denne kampen. Maks fire sett, sier jeg. Berdych bryter til 5-3, tar første sett 6-3. (Nå må vel Eurosport 2 være ferdig med Bundesliga snart?)

Thiem mot Gulbis: Aldri sett Thiem før, bare hørt mye bra om ham. Gulbis er umulig å forutse, har i det minste mye mer rutine i slike sammenhenger og har vunnet de to første settene. I det første gamet er det Thiem som løper, Gulbis som styrer. (Alle disse som sender inn spørsmål til Eurosport om hvem spillerne skal møte, har de ikke smarttelefon og kan finne det ut selv?).

Gulbis kaster ballen temmelig høyt på serven. Lurer på om det finnes noen statistikk som viser sammenheng mellom høyde på oppkast og antall dobbeltfeil osv.

Thiem holder til 3-2 i fjerde sett. En av ballvekslingene viser hvor enkelt det er å sette fart på ballen i dag: Thiem løper skrått bakover i banen for å hente opp en forehand, som han uten problemer kyler ned i Gulbis´ backhandhjørne, og vinner til slutt poenget. Tennis anno 2014: Det er ikke tvingende nødvendig å spille seg til gode muligheter, det er alltid mulig å trekke av. Selv om et godt gjennomarbeidet poeng alltid gir størst sjanse for suksess.

Tilbake til Berdych-Klizan: For mange år siden skreiv jeg en artikkel om Tomas Berdychs forehand. Den er fortsatt en nytelse å se på. Jeg liker spesielt den lille rykningen i det racketen er helt i opptrekksfasen, et lite flikk med toppen av rammen før den raser mot ballen. Klizan holder til 4-3 i andre sett takket være nesten hasardiøs satsing. Han må spille sånn for å vinne denne kampen, så solid som Berdych er.

Men så! Berdych spiller et elendig siste game, og ser plutselig uflyttbar og stiv ut. Klizan presser en dårlig andreserve fra Berdych, og slipper ut et brøl i det han vinner gamet 6-4. Ett sett til hver nå.

Berdych tar det tredje settet enkelt, 6-2. klizan kan neppe snu dette, og jeg står ved min spådom om fire sett.

Over til Wozniacki mot Petkovic, to festlige jenter som spiller temmelig sjelløs tennis. Ups, der sa Eurosport-Francke at det hadde vært en veldig god kamp så langt. La oss håpe det fortsetter sånn. Wozniacki tar første sett. Danmark!

Wozniacki opp til 3-0 i andre sett.

Kjapt over til den andre kanalen for å se Berdych ta hånd om kampen mot Klizan…som server for det fjerde settet! Berdych kan ikke vikle seg inn i en femsetter allerede i andre runde. Kommer seg til 30-30 på stillingen 5-3 for Klizan, men Berdych sender en forehand fem meter utenfor – det er settball. Klizan blir overivrig og slår en forehand ut, og det er deuce igjen. En god førsteserve gir Klizan settball nummer to. En ny forehand fra Klizan slås ut, og det er deuce igjen. Han følger opp med et ess, og settball nummer tre. Dette er spennende, tross alt. Klizan bommer på enda et grunnslag. Enda en enkel feil fra slovaken, og det er breakball for Berdych. Klizan redder den med en god serve, og vi har deuce igjen. (Er ikke tennis en herlig sport?) Ny god serve, og Klizan får en FJERDE settball. Berdych dunker en forehand noen centimeter ut, og kampen går til et femte sett.

Er det fortsatt noen som tviler på at Nadal kommer til å passere Federer?

French Open14 Grand Slam-titler. Pete Sampras ble historisk da han passerte Roy Emersons antall (12) i 2000, og vant nummer 14 to år senere. Uslåelig, ikke sant? Her er vi 12 år senere, og Roger Federer har vunnet 17 GS-titler.

Likevel tror jeg det bare er et tidsspørsmål før Rafael Nadal tar ham igjen. Nadal vant sin 14. GS-tittel da han slo Novak Djokovic i finalen av French Open 2014, og fylte akkurat 28. Finalen i French Open er gammelt nytt nå, så jeg skal ikke si så mye om den. Djokovic tapte den i strekket fra 5-5 i andre sett til 0-3 i tredje, hvor Nadal tok fem game på rad. Da sto det 1-1 i sett, og Nadal hadde i praksis tatt det tredje. Djokovic hadde fått det store tomme blikket, det som Roger Federer pleier å få i kamper mot Nadal. Jeg synes det sa mye om Djokovics resignerte spill i siste del av kampen at han gikk med tommelen i været mot nettet etter matchballen. Tommelen i været? Du har tapt en Grand Slam-finale, mann! (Det var visst en sarkastisk gest, ifølge rapportene. Jaja.)

Nadal vant US Open i fjor, han spilte finale i Australian Open i vinter og han vant denne kampen. Mannen er en trussel på alle underlag, og jeg tviler på at Federers rekord på 17 Grand Slam-turneringer overlever Nadals karriere.

Nadal 2010 Madrid 01.jpg
«Nadal 2010 Madrid 01» by PictFactory – originally posted to Flickr as Revés. Licensed under CC BY 2.0 via Wikimedia Commons.

Nadal er en tennisspiller som strider mot all fornuft. Nadal spiller tennis utenfor alle skjønnhetskriterier. Han er høyrehendt, men ble overtalt til å spille med venstre. Det ekstraordinære med Nadal er slagene hans. Selv om han er verdensener, tviler jeg på om trenere drar fram Nadal når de skal instruere nye spillere. Nadals teknikk er ekstrem, han holder racketen i et western-grep (ser det ut  for meg) med strak arm, noe som i seg selv krever voldsom styrke og presisjon for å fungere. Mange av forehandene hans slås kun på forehandsiden av kroppen, hvor armen går i en nesten vertikal bevegelse fra skolissene og opp over hodet. Nadal kaster alle forestillinger om «vakker» tennis ut vinduet, dette er idrett hinsides slike tåpelige parametre.

Det aller mest imponerende med Nadal er opphentingene hans. Selv når han er utspilt og så vidt klarer å få en racket på ballen, lemper han den den tilbake langt nede i hjørnene, med en overskru som ikke er sann. Det har aldri vært en spiller som Nadal, og det vil aldri komme en kloning, til det er Nadal for særegen i alt i han gjør.

Nadal kommer aldri til å bli min favoritt, men som ordtaket sier; man kan ikke diskutere med suksess. Og ingen har hatt mer av den i Roland Garros enn Rafael Nadal. NI titler. Man skal aldri si aldri, men jeg kan vanskelig se at noen klarer å toppe denne rekorden.

To ord om Maria Sharapovas seier over Simona Halep: Sharapova var imponerende i det første halvannet settet, før hun fikk litt nerver og Halep hevet seg. All ære til Sharapova for å dra det i land. Linken mellom henne og Nadal er ikke så klar, men få konkurrerer bedre enn årets vinnere i Roland Garros.

Oppdatert oversikt over Grand Slam-vinnere kommer i løpet av noen dager.

Jakten på særpreget (og hatten av for Maria Sharapova)

Tennis på tv:
Maria Sharapova – Eugenie Bouchard 4-6, 7-5, 6-2
Simona Halep – Andrea Petkovic 6-2, 7-6
Semifinaler, French Open 2014

French OpenDet siste året har jeg skrevet mindre og mindre om dametennis. I et likestillingsperspektiv er det selvsagt forkastelig. Det har trolig aldri vært et høyere gjennomsnittsnivå på topp 100 på WTA-touren enn det er nå. Likevel blir jeg stadig sittende og se på kampene deres med en lite tilfreds følelse. Hvis jeg skulle prøvd å formulere min surmuling i form av et spørsmål, må det bli noe sånt: Hvorfor er det ikke flere av dem som skiller seg ut?

Eugenie Bouchard og Simona Halep har vært to av buzz-navnene i 2014. Begge har klatret oppover rankingen, og vi kommer til å se og høre mye til begge de neste årene. Alle sporter trenger fornyelse, for det er tross alt grenser for hvor lenge selv Serena Williams kommer til å fortsette. Det betyr ikke at Halep og Bouchard er spesielt interessante. For at jeg skal bli interessert i en spiller, må de ha noe spesielt. En eller annen signatur som skiller dem fra resten. Du vet hva jeg snakker om: Nadals forehand, Federers, vel, magi, Murrays backhand, Djokovics bevegelser, Serenas server, Agassi sine returer, Sampras sin serve og forehand, Mauresmo og Henin sine backhander… Det finnes tusener av tennisspillere som spiller fornuftig prosent-tennis (altså å velge det smarteste slaget i hver ballveksling). Av toppene forventer jeg noe mer.

Har Halep og Bouchard noe mer? Jeg klarte ikke å se hva det skulle være i semifinalene. Begge beveger seg godt. Begge slår og satser stort, Bouchard med litt mer risiko. Bouchard hadde 29 vinnerslag og 48 upressede feil,  mot Sharapova, på tre sett. Halep var mer edruelig mot Petkovic, med 25 vinnere og 20 upressede feil. Men særpreg i spillet? Jeg klarte ikke å se hva det skulle være. Okei, Bouchard setter seg ned på knærne når hun slår mange av slagene sine, men jeg får ikke gåsehud av det.

Min beundring for Maria Sharapova vokser år for år. Hun er klodens best betalte idrettskvinne, mest på grunn av reklamekronene hun drar inn. Det stilige med Sharapova er at tennisspilleren Sharapova ligger så langt fra den glansa versjonen hun fremstilles som i reklamene. På banen er det null glamour og «vakre» slag, bare en altoppslukende vilje til å vinne, og effektive, harde grunnslag, som gjør at jeg alltid liker å se henne i aksjon. Sharapova er kvinnetennisens svar på David Ferrer: Ingen har fått mer ut av karrieren i forhold til naturtalentet.

Sharapova etter kampen:

You put so much effort, you and your team, to get to this position. If some things are not working out, I don’t just want to quit in the middle. Because when you lose the first set or a few games or you’re down a break, that’s not the end of the match. That’s the type of philosophy that I play with.

Heng de ordene på veggen, all verdens unge tennisspillere.

Jeg kan ikke se for meg at hun taper finalen mot Simona Halep. WTA har en fin trivia-artikkel som du kan lese før finalen.