Tilbake igjen

French OpenDer. Ferdig med ei hektisk uke, nyss hjemkommen fra bryllup i Haugeund. Viktigere ting står for døra: French Open. Jeg fikk med meg siste sett av Mauresmos årlige hjemmefiasko, mot en utrent A.L.Grönefeld fra Tyskland. Dameklassen er åpen i år.

Mer i morgen fra meg.

Første kikk på Grönefeld

Tennis på tv:
Elena Dementieva – Anna-Lena Grönefeld
7-5, 3-6, 6-1
3.runde, Italia Masters

Denne saken handler om dametennisGrönefeld har sneket seg oppover rankingen uten at jeg har sett henne spille. Grus er neppe hennes beste underlag, selv om hun ga Dementieva hard kamp i to og et halvt sett. Grönefeld lever på en god serve og et høyrisikospill.

Noen ganger klaffer alt, som i det andre settet. Andre ganger ser hun bare maskinaktig ut, og hun kan ikke tillate seg for lange slik perioder i hver kamp dersom hun har tenkt å klatre mer på rankingen.

Grönefeld sin serve minner meg om Patrick Rafter. Skikkelig bevegelse med hele kroppen. Men jeg synes hun kaster ballen for langt bak seg, slik at hun må bak og hente den før hun slår den framover. Det kan ikke være bra for kroppen på lang sikt. Rafter kunne nok holdt et par år til, hadde det ikke vært for den krevende spillestilen hans.

Dementieva? Det vanlige: svak serving (hun tørrtrente flere ganger mellom poengene), gode grunnslag og kjemping om hver ball. Hun så ikke akkurat ut som en French Open-vinner. Det er det bare Nadia Petrova som gjør for øyeblikket.