Stikkordarkiv: Gimelstob

Gode punchingbager for Roddick

Andy Roddick er spådd å møte Federer i kvartfinalen, og slik trekningen er nå, bør begge være fornøyd med utviklingen. Federer får trolig prøvd seg mot servefenomenet John Isner i tredje runde, og elegante, men tannløse Richard Gasquet i åttendelsfinalen.

Roddick kommer til å slå Gimelstob som han gjorde det i Wimbledon, før han møter en argentinsk grusspesialist og så gamlingene Clement eller Johansson. Berdych i fjerde runde bør bli en skikkelig testosteron-fest. Ivo Karlovic tapte mot Clement, og jeg synes det er på tide å droppe de faste spekulasjonene om Karlovic som en outsider i Grand Slam-sammenheng. Etter at han servet Hewitt av banen i Wimbledon 2003, har det vært en del oppmerksomhet om kroaten. Men i de 12 siste Grand Slam-turneringene har han ikke kommet lenger enn andre runde.

En ustø analyse

Jeg pleier å lenke til Justin Gimelstob sin blogg med mine varmeste anbefalinger. Men det siste innlegget hans synes jeg er temmelig tullete.

Det dreier seg, som så ofte i tennisverden, om Roger Federer. Han har ingen trener, og Gimelstob mener, som så mange andre, at Federer trenger det. Gimelstob begrunner det med at Federer må gjøre endringer i spillet sitt som følge av at Novak Djokovic og Rafael Nadal er blitt bedre. «The gap is undoubtedly closing», skriver han med gammeltestamentelig sikkerhet.

Roger FedererTja. Djokovic har spilt fem ganger mot Federer det siste halvannet året. Djokovic vant den siste av dem. De fire andre vant Federer. Da de møttes i Montreal, vant Djokovic to tie-breaks (7-6, 2-6, 7-6), etter at Federer hadde settballer i egen serve i første sett. Betyr det at gapet mellom dem blir mindre, eller bare at Federer kommer til å tape kamper som alle andre? Jeg tror det siste.

Nadal tok Federer til fem sett i Wimbledon, men han vant ikke. Nadal vinner som regel når de møtes på grus, og Federer på de andre dekkene. Er det noen endring i styrkeforholdet mellom dem? Ikke som jeg kan se. Nadal spilte sin livs graskamp i Wimbledon og tapte. Federer spilte sin livs gruskamp mot Nadal i Roma i fjor, og tapte.

Men ok, la oss si at Djokovic og Nadal er blitt bedre, og at Federer må gjøre noe. Gimelstobs svar er at Federer må komme mer til nettet og avgjøre poengene der, noe han må gjøre før eller senere uansett, mener Gimelstob. Sampras ble en mer serve og volley-spiller mot slutten av karrieren. Men han hadde en bedre serve enn Federer, og grunnslagene hans ble mindre pålitelige mot slutten av karrieren. Kanskje kommer Federer også til å stole mer på serven sin i siste halvdel av karrieren. Men at han skal vinne sine framtidige Grand Slam-titler ved å pile til nettet ved alle anledninger, tror jeg ikke er svaret.

Gimelstob er en gal mann

Denne saken handler om herretennisDet er ikke lenge til Australian Open, men jeg må bare kommentere en artikkel som Justin Gimelstob har skrevet for CNN/Sports Illustrated. Du finner den her.

Gimelstob hevder i fult alvor at Pete Sampras – tennispensjonist siden september 2002 – er den nest beste spilleren i verden akkurat nå. Dette baserer han på noen oppvisningskamper hvor Sampras har gjort det skarpt. Resonnementet er ikke spesielt godt begrunnet, i et avsnitt skriver han at Sampras neppe kunne holdt i en femsetter. 20 linjer under skriver han at Sampras ville vært den største trusselen mot Federer i Wimbledon. Sist jeg sjekket, spilte de femsettskamper i Wimbledon.

Jeg er en stor fan av Sampras, og synes ikke nivået på topp 10 er spesielt bra i dag. Men likevel, Sampras ville vært sjanseløs i en virkelig kamp mot Roddick, Federer, Nalbandian eller Ljubicic i dag. Ingenting kan erstatte kamptreningen som verdens beste spillere får uke etter uke. Sampras kunne nok servet seg til en jevn kamp, men tiden hans er ute for lengst.

Gimelstob gleder seg også

Denne saken handler om French OpenDet gjelder å finne sine favoritter blant nettets tennisskribenter. Når det nærmer seg French Open, kan jeg varmt anbefale tre amerikanere: Peter Bodo, Jon Wertheim (CNN/Sports Illustrated) og ikke minst Justin Gimelstob. Sistnevnte spiller selv i turneringen, og forteller om oppladningen i sin siste artikkel. Et klipp derfra:

The beautifully maintained red clay courts, which the grounds crew meticulously waters and sweeps with unmatched efficiency, and the lush grounds, filled with flowers in perfect bloom and statues of former tennis greats, are part of what give the French Open its artistic identity.

Og hvem skal dit om fire – 4! – dager? Moi.