Stikkordarkiv: Ferrero

Kongen er tilbake

Du trodde kanskje dette handler om Nadal som søndag vant sin første ATP-tittel siden oktober? Denne bloggposten handler om en annen spanjol og overskriften er nok litt misvisende. Mer riktig ville vært ‘Mannen som kunne ha blitt kongen er tilbake’. Denne uka spiller Juan Carlos Ferrero i Barcelona etter å ha vært ute med skade siden US Open. Les videre

ATP-året 2010: Bredden og toppen kommer fra Spania

Desember ser alltid så forlokkende tom ut. Jeg har store planer om det ene og det andre på tennisbloggen. Dessverre koker det ned til det aller nødvendigste i år også. Vi tar en julepakke på forskudd her: Oversikten over 2010 på ATP-touren. Stikkord: Spania.

Les videre

Spanskebølgen

Spania i grustennis er som Sovjet under andre verdenskrig: Der andre nasjoner sliter med rekrutteringen til kampene, har landet utømmelige menneskelige ressurser. De kommer igjen og igjen, i en ustoppelig bølge. Flere profilerte spanjoler har gitt seg de siste årene (Costa, Corretja) og andre gamle storheter har falmet (Moya), men det gjør visst ingenting: I Monte Carlo er fem av åtte kvartfinalister spanske. Les videre

2009-kometene brenner fortsatt


Fernando Verdasco og Robin Söderling var to av overraskelsene på ATP-touren i 2009.

Verdasco hadde ligget i vannskorpa i flere år da han ledet Spania til en ganske sensasjonell Davis Cup-triumf i 2008, og selvtilliten derfra strakte seg inn i 2009-sesongen. Verdasco spilte (og tapte) den kanskje beste kampen i fjor, semifinalen mot Rafael Nadal i Australian Open. Söderling slo ut samme Nadal fra French Open i fjor. Både Söderling og Verdasco nådde ATP-sluttspillet i 2009, for første gang i karrieren.

Spillere får gjerne en reaksjon etter slike gode sesonger. Söderling sleit med en vond arm i siste del av sesongen i fjor, og tapte i første runde av Australian Open. Derfor er det gledelig at han er tilbake for fullt: I helga vant han turneringen i Rotterdam. Svensken slo blant annet Benneteau, Davydenko og i finalen måtte Youzhny gi seg tidlig i andre sett.

Mer overraskende var det at Fernando Verdasco slo Roddick i finalen av San Jose-turneringen. Verdasco hadde ikke slått Roddick på nesten fem år, og San Jose er det nærmeste Roddick kommer hjemmebane: Han har vunnet turneringen tre ganger før. Meget imponerende av Verdasco.

Mer spansk suksess: Juan Carlos Ferrero sparket rumpe på grus tidlig på 2000-tallet. Forrige uke var ikke motstanden all verden i brasilianske Costa do Sauipe, men Ferrero tapte bare ett sett på fem kamper, og bare 12 games på de tre siste kampene til sammen. Hatten av for den prestasjonen, og kanskje er Ferrero tilbake i topp 20 snart. Det er noen år siden Ferreros forehand og forsvar var blant de ypperste i sporten, men jeg har alltid likt Ferreros fornuftige, men likevel ikke sjelløse tennis.

Tilbake til Verdasco. Se på dette bildet. Noen ganger blir vi så fokusert på Grand Slam-turneringene at vi glemmer at selv «små» titler betyr mye for de nest beste spillerne.

[picappgallerysingle id=»7936594″]

Melbourne i fare for Ferrero, Nalbandian ute

Juan Carlos Ferrero opplevde en ny skuffelse i dag, da han skadet ankelen i turneringen i Auckland. Kanskje mister han Australian Open også.

Fra før er David Nalbandian ute av Australian Open på grunn av skade.

Jeg lurer på hvor lenge disse to kommer til å holde på. Ferrero er en skygge av det han var for åtte-ti år siden, og det begynner også å bli en stund siden Nalbandian gjorde noe stort.

Ett uspennende og ett spennende oppgjør

ATPLagene i helgens semifinaler har offentliggjort uttaket til kampene. Spania møter Israel hjemme, og det er en formalitet av en semifinale. Selv uten sine to beste spillere (Nadal og Verdasco) er Spania overlegent bedre enn Israel. Spania har 12 spillere i topp 100 i verden, deriblant fem i topp 25.

Tomas Berdych er brukbar på grus, og kan skape problemer for Kroatia denne helga. Bildet er fra French Open 2006.

Tomas Berdych er brukbar på grus, og kan skape problemer for Kroatia denne helga. Bildet er fra French Open 2006. (Ballen er såvidt synlig til venstre for 1-tallet på reklamen.)

Litt overraskende er Ferrero blitt valgt i single i stedet for Robredo – Robredo er ranket over Ferrero på ATP-listen. Trener Albert Costa må mene at Ferrero er i bedre form, hvis Robredo da ikke er skadet.

Kroatia har valgt å spille semifinalen mot Tsjekkia på grus. Jeg skjønner ikke helt logikken bak. Kroatene stoler på Cilic og Karlovic, som etter min mening er best på raske hardcourtdekker. Cilic har for eksempel statistikken 22 seire og 20 tap på grus i karrieren. Karlovic er enda dårligere: 29 grusseire, 37 tap.

Tsjekkerne har Berdych og Stepanek, som også er best på hardcourt, men Berdych er på papiret den beste grusspillerne av alle i dette oppgjøret: 3 titler på grus, og statistikken 65-44 i gruskamper. Hvor smart var det av kroatene å velge grus til dette oppgjøret?

I stedet for en skikkelig shoot-out på raskt dekke, får vi en haug spillere som egentlig ikke liker å spille på grus. Det blir uansett spennende, og jeg tviler på om det er avgjort etter tre kamper. Interessant å se om Cilic har beholdt formen fra US Open.

PS: Sveits møter Italia i forsøket på å kvalifisere seg til spill på øverste nivå neste år. Roger Federer er med, og skal etter planen spille tre kamper. Jeg regner med at han slipper å spille søndagen dersom Sveits har en 3-0-ledelse på det tidspunktet.

Unge skuffelser i 2009

ATPI natt ble Gael Monfils (22) slått i Montreal av Juan Carlos Ferrero (29). Monfils har ingen titler hittil i år, med finaletap i Acapulco som beste resultat.

Den største skuffelsen av de unge på ATP-touren er Ernests Gulbis (20) fra Latvia. For ett år siden var han nummer 38 i verden (hans beste ranking). Nå er han 101, og har i 2009 en statistikk på 13 seire og 20 tap. Gulbis har ikke kommer lenger enn andre runde i noen turnering så langt i år, og er i karrieremessig fritt fall.

Marin Cilic har vunnet to små titler i 2009. Hans beste prestasjon er de to seirene mot USA i Davis Cup for Kroatia. I Grand Slam-turneringene har han tapt for Del Potro, Murray og Haas. Det er ingenting å skamme seg over, men Cilic venter fortsatt på et gjennombrudd i de største turneringene.

Monfils og Cilic har på ingen måte dårlige sesonger, de mangler bare det gjennombruddet. Er de gode nok til å vinne kamper i de store turneringene mot Federer, Nadal, Djokovic og Murray, som har mange gode år foran seg på tennisbanen? Dersom Cilic, Monfils og Gulbis har planer om å etablere seg i toppen, må de få ut fingeren. Av de tre mener jeg Cilic har best sjanse i US Open som begynner 31.august.

Av kjærlighet til spillet

Lleyton Hewitt

Lleyton Hewitt, French Open 2000.

ATPTida flyr. Er det virkelig ti år siden jeg så Juan Carlos Ferrero og Lleyton Hewitt for første gang?

Den gang var de i slutten av tenårene, og klare for å erobre verden. Det gjorde de også, for en kort periode: Hewitt vant US Open i 2001 og Wimbledon 2002, mens Ferrero vant French Open i 2003. Hewitt var rask, med gode returer, få feilslag og presiese passeringsslag. Jeg tror det var i Queen´s-turneringen 1999 at jeg så Hewitt første gang, da han spilte mot Sampras og tapte knepent i semifinalen.

Ferrero så jeg første gang høsten 1999. Jeg mener det var en grusturnering på Mallorca, på en tyrefekter-arena omgjort til tennisbaner for anledningen. Ferrero spilte mot Alex Corretja i finalen, og det var lett å se at Ferrero var en kommende grusstorhet. Ferrero hadde en kjempegod forehand, med mindre overskru enn de fleste av sine landsmenn. Lett til beins var han også.

Nå har Ferrero og Hewitt sine beste år bak seg. Likevel fortsetter begge to på ATP-touren. De trenger ikke pengene, jeg tipper de er leie av reisinga (særlig Hewitt som har familie) og det må gnage på stoltheten at de stadig taper mot spillere som er yngre og bedre. Sponsorkontraktene deres er neppe like gullkantede som de var for noen år siden.

At de likevel fortsetter, kan jeg ikke tro skyldes annet enn en djup kjærlighet til tennisen. Det å slå ballen fram og tilbake, prøve å finne en strategi som funker og kjenne adrenalinet.

Tirsdag møttes de igjen, i første runde i Montreal Masters (eller Rogers Cup som er det offisielle navnet). Ferrero vant denne gangen, 6-1, 6-4. Ferrero spilte to kvalifiseringskamper for å bli med i turneringen.

Her er Ferrero etter kampen. Han høres ikke ut som en mann på terskelen til å legge opp:

I’m playing very good tennis right now, and I’m feeling very good in the court with a lot of motivation right now. I think after I won Casablanca, I gave up my stress that I had. I wanted to win a tournament again, and after I started to enjoy more playing very well in the court. I’m 100 per cent so I don’t have the injuries that I had the past couple of years, so it helps a lot to feel comfortable in the court.