Stikkordarkiv: Edberg

Folk jeg gjerne skulle sett i trenerboksen, og tips om en god podcast

ATP - herretennisÅ vaske badet står langt nede på listen over foretrukne aktiviteter. Plagen blir mindre med noe fornuftig å høre på. Mine badeskrubbinger blir vanligvis utført med The Tennis Podcast strømmende ut av en liten høyttaler.

The Tennis Podcast ledes av den britiske kommentatoren David Law. De publiseres ikke så ofte, men er vel verdt å vente på. Podcasten har et visst britisk preg. Det betyr i klartekst at de er himla opptatt av Andy Murray, siden landets tenniselite består av bare denne ene mannen.

I vinter ble det kjent at Ivan Lendl slutter som Murrays trener. Det åpner for en ny runde av den velkjente gjette-/synseleken «Hvem blir spiller X sin neste trener?». I podcasten slenges det fram flere (kjedelige) navn, mange av dem etablerte trenere, for eksempel Darren Cahill og Larry Stefanki.

Marat Safin i French Open 2001. Mats Wilander var trener hans da, og sto noen meter unna.

Marat Safin i French Open 2001. Mats Wilander var treneren hans da, og sto noen meter unna.

Med Lendl som Murrays forrige trener blir det fristende å peke på andre kjente navn:

Stefan Edberg er del av Roger Federers trenerteam nå, og jeg kan ikke se hva som skal friste ham bort derfra.

Mats Wilander er en skarp fyr med et spilletalent som minner om Murrays: Hold ballen i spill og hiv inn noen overraskelser her og der. Wilander har dessuten trent toppspillere før (Marat Safin).

John McEnroe dukker selvsagt opp i podcastens spekulasjoner. McEnroe har en tendens til  dukke opp i de fleste tennisdiskusjoner, 30 år etter sin siste Grand Slam-tittel. Jeg kan ikke tenke meg hvorfor Murray skulle ønske seg McEnroe som trener. Personlighetene (i den grad man kan uttale seg om slikt etter bare å ha sett folk på tv og lest om dem) er motpoler. Grubleren Murray sammen med oppmerksomhetskåte McEnroe? Murrays metodiske spill under veiledning fra den improviserende nettspesialisten McEnroe? Njet.

Lleyton Hewitt i French Open 2001.

Lleyton Hewitt i French Open 2001.

Når vi snakker om eks-spillere, faller ikke Lleyton Hewitt i den kategorien helt ennå. Australieren synger på siste verset (spiller på siste settet?), og har allerede prøvd seg som tv-kommentator i Australia. Der er han visstnok fabelaktig. Hewitt har skapt en karriere av å lese andre spillere, og ved hjelp av en enkel og effektiv spillestil og fire gigatonn vilje. Tenk deg Hewitts analystiske evner overført til en elev med større naturlig talent. Kombinasjonen måtte blitt knall. Hewitts vinnerinstinkt er så ekstremt at det ville smittet lett over på eleven. Jeg tipper Hewitt gir seg om noen få år, tar litt pause og vender tilbake til ATP-touren i stråleglans som trener. (Mer om den unge Hewitt her.)

Når vi snakker om eks-spillere som hadde blitt kanontrenere, er det umulig å komme utenom Andre Agassi. Han var det råe talentet som med Brad Gilberts hjelp ble tennisens fremste prosentspiller, altså at han tok de smarte valgene i hver situasjon. Agassi har også hatt gjesteopptredener som kommentator, og er ifølge rapportene helt sjef der. Familie og skoleprosjekter tar det meste av Agassis tid nå. Når barna er større og duften av sagmugg blir et savn, håper jeg Agassi prøver seg som trener.

DET hadde blitt greier.

Det aller beste tennistipset, del II

For ganske nøyaktig siden skrev jeg en skråsikker artikkel med overskriften Det aller beste tennistipset.

Hva det var, dette tipset? Å se på ballen helt til den har forlatt racketen. Før hver ballveksling går det en frenetisk indre monolog, omtrent som dette: «Okei, nå har du betalt en del penger for denne tennistimen, dere har funnet et tidspunkt som passer for begge, det kan bli ei stund til neste gang, kondisen er okei og kroppen er fortsatt i grei form – SÅ HOLD NÅ ØYNENE PÅ DEN JÆKLA BALLEN!!!». 

Se på ballen-doktrinen gjelder fortsatt, men jeg føler behov for å sette et annet tennistips på førsteplass sammen med den.

Marion Bartoli (Wikimedia).

Det meste av det verdens beste tennisspillere gjør, er uoppnåelig for en selvlært tennisspiller med 40-årsdag i horisonten. Å serve brukbart. Å slå fem gode grunnslag på rad. Å få tennisutstyr slengt etter seg fra verdens sportstøyprodusenter.

Andre proffting lar seg kopiere. En ting jeg alltid har flirt litt av, er spillernes frenetiske tripping før de skal ta imot en serve eller et grunnslag. Man kan si mye bra om beina mine (de har løpt to maraton), men tripping har de drevet lite med. Det er greit å være forberedt på at ballen skal komme over nettet, men hvorfor må det trippes så mye, proffspillere?

Wimbledon-vinner Marion Bartoli var dronningen av småhopping ved serveretur. På herresiden kan ingen av dagens spillere måle seg med Stefan Edberg. Hvis du ser klipp fra kampene hans, kan du ikke unngå å legge merke til Edberg-dansen før hver retur. Sjekk hvordan Edberg spretter rundt før Thomas Muster sine server i denne kampen, helt konsentrert og klar til oppgaven som venter:

Det var tid for en ny tennisøkt. Hvis verdens beste spillere spretter ustanselig mellom poengene, var det kanskje en idé å teste dette ut, etter 20 års trass? Virkningen var umiddelbar. Den kan best beskrives som lyn av oppmerksomhet, fra tærne og oppover kroppen. Hodet kan tenke at kroppen skal flytte seg, men det skjer ikke alltid noe. Da er det bedre å begynne med litt småhopping, for den forplanter seg til hjernens senter for oppmerksomhet, og ut i armene.

Det ser kanskje ikke så kult ut, men det virker. På et visst tidspunkt i livet bryr man seg mer om funksjon enn form, og jeg er definitivt der nå. Og 40-årsdagen er tross alt to og et halvt år unna.

Federer tester ut Stefan Edberg og en større racket

ATP - herretennisAndy Murray har for lengst fått Ivan Lendl som trener. Rett før jul ble det klart at Boris Becker skal trene verdenstoer Novak Djokovic. Dette fikk meg til å spørre om hvor lang tid det ville ta før Pete Sampras dukket opp i Roger Federers leir.

Det tok ikke mange dagene før trenerskiftet i Camp Federer ble annonsert. Ikke med Pete Sampras som nytt navn, men Stefan Edberg. Du husker Edberg? Blond svenske med hockeysveis, vakre volleyer, kickserve, fin backhand og temmelig ordinær forehand. Seks Grand Slam-titler, finalist i alle fire GS-turneringer.

Stefan Edberg (Wikimedia).

Hans mest kjente kamper er Wimbledon-finalene mot Boris Becker 1988-90. Edberg vant to av disse, noe som må sies å være god uttelling i forhold til Beckers dominans i kampene mellom dem sett under ett. Disse tre finalene gjør at Becker og Edberg ofte sammenlignes, og karrierene deres er temmelig like. Begge vant seks Grand Slam-turneringer. Begge ble nummer én i verden, men ikke for lange perioder. Begge var blant verdens beste servere, og begge var best på raske dekker.

På nyåret møtes de igjen, på tribunene i Australian Open. Becker og Edberg vant den turneringen to ganger hver. Det samme gjorde Ivan Lendl, som trener Andy Murray nå. Den australske tennispressen må være såre i hendene av alle high fives som er utdelt i det siste. Med både Lendl, Edberg og Becker ringside, står vinklingene i kø.

Hvis trenerkabalen forvirrer deg, får du en kortversjon, i vaskeekte HTML-format, her:

Ivan Lendl Boris Becker Stefan Edberg
Trener for Andy Murray Novak Djokovic Roger Federer
Antall uker som verdensener 270  12  72
Grand Slam-titler  8 (2 AO, 3 FO, 3 USO) 6 (2 AO, 3W, 1USO) 6 (2 AO, 2W, 2USO)
Mest kjent for Arbeidsmoralen Serven Gentlemanskapet
Sitatet «A haircut and a forehand» (om den unge Andre Agassi)  «In the fifth set it is not anymore about tennis. It is about nerves.»  «You lose some, you win some. Nothing wrong with that at all.»

Stefan Edberg har holdt seg unna tennis etter at han la opp på midten av 90-tallet. Der landsmann Mats Wilander har vært overalt, har Edberg dyrket familien. Edberg og Federer virker umiddelbart som en bedre match enn Djokovic og Federer. Svensken og sveitseren er like i temperament på banen, og må åpenbart ha funnet tonen utenfor også. Som Boris Becker har heller ikke Edberg noe særlig trenererfaring, men på dette nivået handler det mer om personlige relasjoner. Det Edberg derimot har lite erfaring med, er å vinne store turneringer sent i karrieren. Han var 26 da han vant sin siste, US Open i 1992. Federer blir 33 i år.

I sommer prøvde Federer seg med en større racket i et par grusturneringer etter Wimbledon. Det var ingen braksuksess. Derfor ble jeg overrasket da nyheten kom om at Federer kommer til å spille med større racket (altså større rackethode enn før) i 2014. At det gikk dårlig ved siste forsøk, skyldtes ifølge Federer at han var dårlig i ryggen. Denne racketmanøveren viser noe av Federers stahet. Han er ikke like rask som før, og kommer seg ikke så lett i posisjon som for 5-10 år siden. Da trenger han en racket som kan kamuflere svakhetene.

Større racket betyr at det ikke er nødvendig å treffe så nøyaktig på ballen, men til gjengjeld blir det mer masse å flytte rundt på. Federers nye racket blir 98 kvadratfot stor (vi snakker fortsatt om rackethodet). Det er fortsatt mindre enn Djokovic og Nadal (begge med 100).

Roger Federer begynner sesongen i Brisbane, Australia. Hans første motstander blir trolig finske Jarkko Nieminen. Bare to uker med januar nå, så er det pigede Australian Open. Herlig!

[polldaddy poll=7679315]

Litt retro før alvoret i New York

Australian OpenI Steve Flinks fine bok The greatest tennis matches of the Twentieth Century, er oppgjøret Stefan Edberg – Ivan Lendl fra Australian Open 1985 omtalt. I går så jeg endelig levende bilder fra den kampen, og det levde opp til forventningene.

1985: Lendl pløyer ned det som finnes av motstand, og har to Grand Slam-titler. Edberg er 19 år og har ingen GS-titler, men har med sin spillestil bedre forutsetninger på graset i Melbourne. Det stemmer: Australian Open ble spilt på gras fram til 1988.

Banen er såpass humpete at begge spillerne går ofte til nettet. Selv Lendl, som var langt dårligere på volley. Det er lett å se at mye har endret seg siden 1985. Selv Lendl, som gikk for å være klodens mest gjennomtrente spiller, ser hengslete ut i overkroppen i forhold til dagens beste. Edberg har litt babyfett i ansiktet og innadvendt kroppsspråk, men virker ellers ferdig utviklet som spiller.

Sjekk minuttet som begynner fra 3:00. Et par nydelige passeringer fra Lendl. Og selv hedersmannen Edberg kaster racketen i frustrasjon. Det er imponerende hvor god og presis tennis de spiller, med et utstyr som er mye dårligere enn det som brukes i dag.

Australian Open hadde mange rare vinnere fra midten av 70-tallet til tidlig 80-tall. Wilander, Edberg og Lendl skal ha mye av æren for at turneringen fra midten av 80-tallet fikk en renessanse.

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=nU9cGGIGUXY]