Stikkordarkiv: Del Potro

Hva er verdens beste tennisnasjon for herrer?

Det korte svaret: Argentina. De vant nasjonsturneringen Davis Cup i 2016, og kan kalle seg verdensmester om de vil. Det vil de sikkert. Argentina har siklet på denne pokalen i årtier, og har fire tapte finaler bak seg. I november slo de Kroatia på bortebane i finalen, etter å ha ligget under 2–1 i kamper før de to siste. Her er klipp fra den avgjørende kampen mellom Delbonis og Karlovic. Plutselig så Karlovic veldig gammal ut:

https://www.youtube.com/watch?v=wLfeVdEhjrI

Men. En ting er å vinne Davis Cup. Det trenger ikke bety at det står en stor og sterk tennisnasjon bak seieren. Sveits? Roger Federer og Stan Wawrinka. Storbritannia? Murray-brødrene. Uten disse enerne er ikke landene supermakter, selv om de vant Davis Cup i 2014 og 2015.

Det teller minst like mye i tennis å ta Grand Slam-titler. Argentina har ikke vunnet en Grand Slam-tittel siden 2009 (Del Potro i US Open). Kollektivets seier i Davis Cup-formatet betyr mye, men hvis ingen av landets spillere klarer å vinne de største turneringene resten av året, falmer glansen noe.

Det må gå an å lage en formel som tar disse faktorene opp i seg for å utpeke en nasjon som verdens beste. Den må ta hensyn til a) Davis Cup-prestasjoner b) Bredde (antall spillere i topp 100, vektet i forhold til plassering) c) Prestasjoner i Grand Slam-turneringer.

I 2016 består topp 10 av spillere fra ti forskjellige nasjoner. Hvordan er tyngdefordelingen i topp 100 ved årets slutt i 2016? Her er landene og hvem de har i topp 100:

Frankrike 12: Monfils, Tsonga, Pouille, Gasquet, Simon, Mahut, Paire, Robert, Mannarino, Mathieu, Chardy, Herbert
Spania 10: Nadal, Bautista Agut, Ferrer, Ramos-Vinolas, Lopez, Carreno Busta, Granollers, Verdasco, Almagro, Garcia-Lopez
Argentina 9: Del Potro, Delbonis, Schwartzman, Bagnis, Monaco, Zeballos, Pella, Olivo, Bellocq
USA 7: Isner, Sock, Querrey, Johnson, Fritz, Young, Harrison
Tyskland 6: Zverev, Kohlschreiber, Mayer, Zverev, Struff, Brown
Russland 5: Kuznetsov, Khachanov, Youzhny, Kravchuk, Medvedev
Australia 4: Kyrgios, Tomic, Millman, Thompson
Tsjekkia 3: Berdych, Vesely, Pavlasek
Storbritannia 3: Murray, Edmund, Evans
Serbia 3: Djokovic, Troicki, Lajovic
Kroatia 3: Cilic, Karlovic, Coric
Italia 3: Lorenzi, Fognini, Seppi
Brasil 3: Dutra Silva, Bellucci, Monteiro
Østerrike 2: Thiem, Melzer
Ukraina 2: Dolgopolov, Marchenko
Sveits 2: Wawrinka, Federer
Portugal 2: Sousa, Elias
Japan 2: Nishikori, Nishioki
Belgia 2: Goffin, Darcis
Uruguay 1: Cuevas
Tunisia 1: Malek
Taiwan 1: Lu
Sør-Afrika 1: Anderson
Slovakia 1: Klizan
Nederland 1: Haase
Moldova 1: Albot
Luxembourg 1: Muller
Litauen 1: Berankis
Kypros 1: Bagdhatis
Kashakstan 1: Kukushkin
Israel 1: Sela
Georgia 1: Basilashvili
Colombia 1: Giraldo
Canada 1: Raonic
Bulgaria 1: Dimitrov
Bosnia-Hercegovina 1: Dzumhur

Tallene over viser igjen at det ikke er noen nødvendig sammenheng mellom topp og bredde.

  • Sveits har to aktive Grand Slam-vinnere (Federer og Wawrinka), begge i topp 20, men bak dem er det langt ned til nestemann (129).
  • Frankrike har som vanlig bredde som ingen andre, men ingen på høyde med Djokovic og Murray — som er soleklare enere for Serbia og Storbritannia. (Den siste franskmann som nådde så mye som en Grand Slam-finale var Tsonga for nesten ni år siden.)
  • Nadal er den eneste i den mannsterke spanske kontingenten som har vunnet Grand Slam-titler.
  • Argentina vant Davis Cup, men har ingen spillere i topp 30.

En kåring av verdens beste nasjon i 2016 vil, som alt annet innen herretennis, bli sterkt farget av at sporten er særdeles topptung. De største titlene har blitt delt mellom Nadal, Federer, Murray og Djokovic de siste årene, de andre har tatt for seg av restene.

I 2016 sluttet Andy Murray som nummer én, han vant Wimbledon og OL. Novak Djokovic vant to Grand Slam-titler og dominerte første halvdel av sesongen. Da Storbritannia møtte Serbia i Davis Cup i sommer, hvor verken Murray eller Djokovic spilte, vant britene — på bortebane.

Andy Murray

Andy Murray (Wikimedia Commons).

Storbritannia, verdens beste nasjon for menn? Ikke etter alle målestokker, men etter noen. De var én kamp unna en ny finale i Davis Cup. De har verdenseneren i single, Andy Murray. De har halvparten av verdens høyest rankede double-lag, Jamie Murray. Andy Murray vant OL i single og Wimbledon. De har tre spillere i topp 100.

Gleder meg til Australian Open i januar! Må bare få unna jula først. Den turneringen vil vise hvordan tilstanden i Camp Djokovic er. Han virket mentalt utkjørt de siste månedene av 2016-sesongen. Australia har vært springbrettet hans gjennom hele karrieren. Andy Murray har aldri vunnet der.

Hvor mye betyr en racket?

ATP - herretennisTennis.com melder at Juan Martin Del Potro bare har to racketer igjen. Han bruker en gammel modell som Wilson har sluttet å produsere (Wilson KFactor). For sin egen del bør argentineren unngå raseriutbrudd når Australian Open spilles om to uker. (Bare spør Goran Ivanisevic.)

Et spørsmål melder seg: Hvorfor lager ikke Wilson flere til ham? Prototypen har de vel liggende, så hvorfor ikke produsere 50-100 racketer for argentineren? Hadde jeg vært JMDP, ville jeg gneldret forsiktig i Wilsons retning. Elementær markedsforståelse sier at Del Potro er en viktig mann for Wilson. Han er Sør-Amerikas beste spiller, og jeg vil tro Wilson selger ganske mye der på hans popularitet. Da bør de klare å holde mannen med racketer nok.

For noen år siden leste jeg en artikkel om Andre Agassis forhold til racketer. Han kunne kjenne selv den minste forandring i strengestramheten, for racketer var nærmest en forlengelse av armen hans. Det er en grunn til at spillerne er konservative når det gjelder å ta i bruk nye modeller. Et skifte av modell kan gi fordeler, men den kan også ta tid å spille inn, med sviktende resultater som mulig konsekvens.

For noen uker siden fikk jeg tilbake en racket som har vært på legd i noen måneder. Det er en Wilson 5.3 som jeg kjøpte for noen år tilbake. I teorien er den mye bedre enn racketen jeg har spilt med i mellomtiden, en Gamma-racket som sikkert er fra Gammas nederste hylle. Den vant jeg i en quiz for 15 år siden, og den har vært en backup-racket siden da. Det vil si, helt til Wilson ble lånt bort. Og nå? Det siste året har jeg spilt så mye tennis at racketene har byttet plass. Jeg elsker Gammaens tyngde og tjukkere skaft, og synes Wilsonen er for hammeraktig, med tynt skaft og pappaktig lyd i trefføyeblikket.

Skulle Gammaen knekke, er ikke krisen like stor som den vil være i Juan Martin Del Potros tilfelle. Likevel føles det på et nivå tilfredsstillende å lese nyheten om Del Potros racketproblemer, og legge ansiktet i alvorlige folder og si med myk stemme: «Juan Martin, jeg vet akkurat hvordan du har det.»

Her er klipp fra bedre dager. Del Potro slo Federer i finalen av US Open 2009, hvor Federer var tittelforsvarer og ubeseiret siden 2003:

Glimt av Del Potro og Djokovic

Ah, disse små lommene av lykke som kommer vår vei ganske uventet og lyser opp tilværelsen. Som i dag: Eldste datter, NRK Super-slavinnen, var på besøk, kona på jobb og jeg hjemme med den yngste dattera vår, hun som stadig spør hvor tennisballen hennes er. Ettermiddagens program: Del Potro, Djokovic, hjemmelagd pizza og sofa. Les videre