Stikkordarkiv: Berrer

Nadal som sentimental favoritt

Tennis på tv:
Michael Berrer – Rafael Nadal 1-6, 6-3, 6-4
1. runde, Doha 2015

Rafael Nadal fyller 29 år til sommeren. I Qatar gjorde han comeback etter langvarig skade, og jeg så det siste settet. En tanke vokste utover settet: Er Rafael i ferd med å bli en publikumsfavoritt på sine voksne dager?

Michael Berrer (Wikimedia).

For her sto Michael Berrer, 34 år og med ranking solid på feil side av 100-tallet, og skulle serve kampen hjem. Han brøt i første game av tredje sett. Selv en rusten Nadal skal vende en slik situasjon. Berrer er keivhendt og spiller med enhåndsbackhand, og Nadal har god statistikk mot den slags folk. (Google statistikken den som gidder.) Berrer har en hengslete forehand og en serve han kunne plassere hvor han ville. Backhanden, alltid et ømt punkt mot Nadal, så temmelig middelmådig ut for meg, men Berrer havnet ikke i dype hengemyrer av den grunn.

Berrer klamret seg til ledelsen (som tabloidene ville sagt det) gjennom tredje sett, skjønt det ble ikke dramatisk før det siste gamet. Der slo han to dobbeltfeil, til publikums store glede. En underdog holder på å slå ut den store Nadal, og så prøver publikum å bue ham ut av stilen? Det hadde ikke forundret meg om de hadde prøvd å løfte f.eks Federer eller Djokovic gjennom på den måten, men Nadal? Til tross for alle triumfer har jeg inntrykk av at han blir ganske kjølig mottatt kloden rundt, selvsagt med unntak av Spania. Kanskje er det i ferd med å snu seg, slik det gjerne gjør når publikum innser at ingen karrierer varig evig, og at man må sette pris på geniene mens de fortsatt opptrer blant oss.

En mer kamptrent Nadal ville tatt dette, men Ferrer reddet seg inn i siste game. Australian Open-trekningen blir interessant for Nadal. Og ikke minst om han vil prøve å få mer matchtrening før den tid.

Halvrusten Djokovic

Jeg fikk sett slutten av første sett og begynnelsen av andre sett da Djokovic slo Berrer. Djokovic virket anspent. Han klarte sjelden å få tunge Berrer ut av spill. Berrer slo noen avgjørende ess, godt hjulpet av det raske dekket. Wimbledon-graset har blitt atskillig tregere de siste årene, men før det blir skikkelig oppharvet er det mulig å slå mange ess. Om to uker spretter ballene nesten til skulderhøyde, perfekt for Nadal. Hvis han kommer så langt.

Sendingen hoppet videre til Stakhovsky-Ferrer. Sistnevnte spilte sin vanlige kvernetennis, og Stakhovsky var for ustabil til å henge med fra grunnlinjen. Jeg duppet faktisk av noen sekunder.

Fikk ikke sett noe av Federer-Hrbaty. Sveitseren vant selvsagt (3-2-2), for Hrbaty er en skygge av den spilleren han var for 4-5 år siden, og kommer nok til å legge oppå snart. Ved siste sidebytte satte han seg ved siden av sin gode venn Roger på pausestolen. Les saken på Daily Telegraph, som hadde en treffende kommentar til hendelsen: «It was also the closest that Hrbaty got to Federer all afternoon, as the Swiss beat his former doubles partner with ease.»

Apropos aviser, så er Wimbledon en høytid. Britiske aviser er kanongode på Wimbledon, selv om de bare er passelig interessert i resten av sesongen. Les for eksempel Daily Telegraph sin kåring av de ti beste finalene for menn og kvinner. Jeg har store problemer med at Federer-Nadal fra 2007 havner bare på åttende plass.