Semifinalister for fotografene

Pressefotografene i Madrid er nok fornøyde med at Maria Sharapova og Ana Ivanovic er klare for semifinale i WTA-sluttspillet. Begge har vunnet sine to første kamper i gruppespillet, og møter hverandre i siste kamp for å bestemme gruppevinneren. Begge vil vinne det oppgjøret, for taperen møter Henin i semifinale.

Maria SharapovaI den andre gruppen er Henin og Chakvetadze klar for semifinale. Serena Williams trakk seg etter å ha skadet seg i første kamp mot Chakvetadze, og dermed kom reserven Marion Bartoli inn i stedet. Hennes første kamp: Mot Justine Henin. Årets sureste tap, og desidert største bombe, var da Bartoli slo Henin i Wimbledon.

Denne gang var det juling i to samfulle sett fra Henin: 6-0, 6-0 forteller alt om revansjelysten. Henin går til semifinale med tre seire og seks strake sett. Hvem kan slå henne? Ingen, sier jeg.

Ellers må det sies at WTA-sluttspillet er en stor skuffelse for Jelena Jankovic. Hun er ranket nummer tre i verden, men tapte sine to første kamper og er ute av turneringen. Hun har mer rutine enn Chakvetadze, men klarte likevel ikke å vinne oppgjøret mellom dem. Jeg regner med at Jankovic spiller mindre neste år. Hun har vært overalt i år –

(Bildet: Maria Sharapova mot Dinara Safina i French Open 2006, fotografert fra tribunen av undertegnede.)

Som forventet

Fredagens kamper kommer til å bli stående som den store beholdningen fra et vått Wimbledon, særlig Gasquet og Bartoli sine overraskende seire.

Begge tapte igjen i dag, som forventet. Bartoli ble ikke det slaktet noen hadde spåd mot Venus Williams, men det ble en damefinale med lite nerve. Gasquet hadde ingenting å stille opp mot Federer, som var på autopilot i den enkle tresetteren. Novak Djokovic kunne aldri i livet kommet seg gjennom en semifinale mot Nadal med suksess, etter å ha spilt så lange kamper på så få dager.

Federer-Nadal i morgen, for fjerde gang i en Grand Slam-finale. Det er det som etter hvert kan kalles et klassisk oppgjør. (Til sammenligning møttes Sampras og Agassi fem ganger i GS-finaler. Jeg tror Federer og Nadal kommer til å overgå det). Hvis det er sol og fine forhold, tror jeg Federer tar det. Hvis det er mye vind, som på fredag, er Nadal mest komfortabel. Jeg sier 60/40 i fordel Federer, men Nadal har imponert.

Franske fornøyelser

Tennis på tv:
Marion Bartoli – Justine Henin 1-6, 7-5, 6-1
Semifinale Wimbledon

Richard Gasquet – Andy Roddick 4-6, 4-6, 7-6, 7-6, 8-6
Kvartfinale Wimbledon

De største gledene kommer ofte når man ikke er forberedt. Da jeg skrev ferdig inntrykkene fra Federer-Ferrero (en temmelig kjedelig kamp), ledet Roddick 2-0 i sett, og hadde et break i tredje. Med andre ord: Straka vegen til semifinale.

Jeg kom inn i Bartoli sin kamp midtveis i andre sett. Henin så ut til å vente på at den franske jenta skulle knekke sammen under presset, men i stedet skjedde det motsatte. Bartoli minner meg om Monica Seles: Lavt tyngdepunkt, noen kilo for mye, to hender på forehand og backhand. Harde, flate og godt kamuflerte slag som Henin aldri klarte å stanse.

Jeg ventet på at Henin skulle finne på noe for å få Bartoli ut av rytmen, et toalettbesøk eller et skifte i taktikk. Men Henin virker like sjokkert som resten av stadion. Har Bartoli en sjanse mot Venus Williams? Neppe. Men det er bra at andre enn Amelie Mauresmo bærer fanen for franskmennene.

Og så, etter den ene franske oppturen, svitsjet de tilbake til Roddick-Gasquet, og jeg klødde meg i det lille jeg har igjen av hår. Spilte de fortsatt? De gjorde det. Det sto 2-2 i sett, og Gasquet var den klart sprekeste i tredje sett. Gasquets enhåndsbackhand er et helt utrolig slag. Settballene i tredje og fjerde sett ble vist i NRKs kveldssending, to drepende flate backhander. Gasquet møter en uthvilt Roger Federer i morgen. Dersom de hadde stilt med likt fysisk utgangspunkt, tror jeg Gasquet kunne vunnet, men fem sett seint på dagen må ha tappet ham for krefter.