Årets nykommer, uten tvil

Denne saken handler om herretennisMarcos Baghdatis var helt ukjent for meg da han kom til finalen i Australian Open. Han tapte den kampen mot Federer, etter å ha rystet Federer i de to første settene.

Baghdatis tok sin første tittel da han slo Mario Ancic i Kina på søndag. Det er ikke så mange som kaller ham Super Mario lenger, selv om Ancic er godt plassert på rankingen. Ancic har stagnert litt i mine øyne.

Jeg lurer på hva som skjer videre med Baghdatis. Han har hatt mange fine resultater i år. Neste år er han en mann som alle vil slå. Det som skiller toppen fra nesten toppen, er evnen til å takle sånt press.

Gjør klar for Roddick-Agassi

Denne saken handler om US OpenJeg var stor i kjeften og slo fast før turneringen at Marcos Baghdatis kom til å gjøre slutt på Andre Agassis karriere i andre runde av US Open. Det skjedde ikke.

Agassi vant den kampen, og møter Benjamin Becker i tredje runde. (Svaret på det obligatoriske spørsmålet om Becker er nei.) Becker hadde spilt 6 ATP-kamper før turneringen. Mot Agassi og 13 000 amerikanere har han ingen sjanse.

Derfor tror jeg Agassis eventyrferd kommer til å fortsette enda en kamp. I fjerde runde venter (sannsynligvis) Andy Roddick, i en kamp som jeg gjerne skulle sett. Vinneren av Roddick-Agassi møter Hewitt/Djokovic/Gasquet, og samme hvem av amerikanerne som vinner, kommer hver av de tre til å gi plenty motstand.

Vinneren av det rotteracet kommer trolig til å spille mot Nadal i semifinalen. Nadal har ikke imponert meg i sine to kamper så langt. Men han har en silkefin trekning.

Kulthelt: Julien Benneteau

Denne saken handler om herretennisVåre helter er dem som ligner litt på oss selv, eller i det minste slik vi ønsker å være. Jeg tror i alle fall at det er grunnen til at jeg har fått sansen for Julien Benneteau.

Jeg hadde verken sett eller hørt om franskmannen før jeg så ham i en forblåst kamp mot Marcos Baghdatis under årets French Open. Det er en av de sureste dagene jeg har opplevd på Roland Garros, vind og regn og et langt avbrudd i spillet. Benneteau var lang, ikke særlig elegant og ikke særlig publikumsvennlig.

Men mot den flashy Baghdatis, finalist i årets Australian Open, nektet Benneteau å gi seg. Oppildnet av hjemmepublikum på den fantastiske Court 1 trykket han Baghdatis skikkelig ned i grusen. Jeg tenker oftere tilbake på den kampen, enn noen andre jeg så på årets French Open. Bildet under er fra et av de få solfylte øyeblikkene i den kampen.

Julien Benneteau

Benneteau slo Baghdatis på hardcourt også i sommer, og jeg håper han gjør det skarpt i US Open, som begynner neste mandag. Ei uke igjen, altså. Hoorray!

En blaut, lang torsdag

Tennis LIVE:
Julien Benneteau – Marcos Baghdatis 3-6, 6-4, 6-3, 6-7, 6-4
2.runde, French Open
Court 1, Roland Garros

Denne saken handler om French OpenParis blir kalt The city of light, men denne formiddagen var det mer The city of våt ullsokk. Byen var pakket inn i skyer, som slapp fra seg vann hele dagen. I to timer ble det ikke spilt et poeng tennis, for da regnet det uten stans.

Dette var den første dagen min på Roland Garros, og jeg hadde billetter, ærlig kjøpt og betalt gjennom offisielle kanaler. Selv om det var 12 grader og drittvær, ble det en spennende formiddag. Kampen mellom Benneteau og Baghdatis ble en av de mest spennende jeg så på mine fire dager. Lange, sugende dueller på et dekke hvor ballen aldri skjøt fart.

Jeg lurer fortsatt på om årets Australian Open-finalist Baghdatis er en permanent storspiller, eller årets Rainer Schüttler (se: døgnflue). Oppgjøret mot Benneteau ga hint i begge retninger. Det første settet dro Baghdatis i land selv med middels spill. I stedet for å gire opp, tok Benneteau umiddelbart kommandoen igjen. Franskmannen feide gjennom sett 2 og 3 uten problemer.

I fjerde sett så Baghdatis igjen ut som en liten konge. Han var stort sett på hæla, men ga seg ikke. Så gjorde han noe som indikerer kvalitet: Han reddet to matchballer, og presset fram et tie-break. Ikke med noe storspill, men besluttsom opptreden på de viktige ballene reddet skinnet hans, og i tie-breaket hadde han full kontroll.

Det sto 2-2 i sett, og Baghdatis så definitivt sprekest ut. Men igjen: Han klarte ikke å beholde flyten over til neste sett. Begge spilte stor tennis, og det var Benneteau som klarte å få det ene nødvendige servebruddet. Mot slutten av kampen klovnet Baghdatis litt (med blant annet en busefant!). Men mer enn publikums latter tror jeg nok han ville hatt en seier, men den tilfalt den hardtarbeidende franskmannen.

Baghdatis er kommet for å bli

I alle fall denne sesongen. Kyprioten hadde Roger Federer i kne i finalen av Australian Open, og har etter det vist at finaleplassen ikke var et blaff.

Baghdatis henger fortsatt med i Indian Wells, hvor han slo Tomas Berdych uten problemer. Berdych slo Hewitt i runden før. Så kommer en kamp som jeg gjerne skulle sett: Baghdatis mot Nadal. De to ungguttene har alle muligheter til å prege tennisen de neste årene. Jeg tror Nadal vinner i to sett. Han er som Baghdatis, bare en vektklasse over.

Apropos Nadal, Peter Bodo har en god analyse av hans enestående spillestil som du absolutt bør lese.

Nedturen fortsetter

Andy Roddick ser mindre og mindre ut som en topp 10-spiller. I år har han tapt for Baghdatis, Andrew Murray og nå sist Julien Benneteau. Baghdatis var i kanonform da han kom til finalen i Australia i januar. Murray er på vei opp, men Benneteau er en spiller Roddick skal feie av banen. At tapet kommer på hardcourt i USA, Roddicks tradisjonelt beste underlag, understreker poenget.

Til sammen blir dette et stygt regnestykke for Roddick. De andre er vant til kraften hans nå. Jeg husker da Roddick slo gjennom for fem år siden, og servet Pete Sampras av banen. Akkurat som for Williams-søstrene, får Roddick erfare at et begrenset spill vil bli avslørt etter en stund. Roddick sin forehand er ikke like drepende som før, og backhanden og fotarbeidet har ikke blitt nevneverdig bedre de siste årene.

Noen mener at Roddick sin nedtur skyldes at han bare tenker på Federer, som han aldri slår. Så lenge Federer kommer til finaler og Roddick taper lenge før den tid, møtes de nesten aldri mer.

Likevel: Roddick har tross alt spilt to Wimbledon-finaler de siste årene, og hadde vunnet turneringen dersom ikke Federer hadde eksistert. Det er en trøst, og Roddick kan bli farlig hvis Federer mot formodning snubler der.

Akkurat godt nok

Tennis på tv:
Roger Federer – Marcos Baghdatis 5-7, 7-5, 6-0, 6-2
Finale, Australian Open

Tenniskamper snur på et knips. Marcos Baghdatis kommer til å tenke på det andre settet av finalen når han sovner i natt. Og i noen dager til.

I det første settet hadde han drevet Federer fra side til side, han servet fantastisk og slo vinnere fra alle vinkler. Baghdatis ledet 2-0 i andre sett, og hadde to breakballer til å ta en 3-0-ledelse. Det hadde etter all sannsynlighet betydd en 2-0-ledelse i sett, og da hadde Federer vært ille ute. Federer klarte å bryte tilbake, men det var kyprioten som styrte showet. Han holdt sine egne game enkelt.

I slutten av andre sett klarte Federer såvidt å holde serven sin til 6-5. Baghdatis viste ingen nerver da han skulle serve for å holde seg i settet. Han tok de tre første poengene uten problemer. 40-0 og dermed var tie-break bare et poeng unna. Der ville Baghdatis sin sterke serve blitt et godt kort. I stedet klarte Federer å fiske tilbake de to første servene, og avgjorde på overraskende nettangrep. Han fikk to poeng til på Baghdatis sin lille nervøsitet som kom krypende. Den eneste settballen Federer trengte, slo Baghdatis ut.

Ut? Ja, hoveddommeren overdømte avgjørelsen, og Baghdatis tapte settet ganske kontroversielt. Mange hadde gått i vranglås og skjelt ut dommeren, men Baghdatis så mer ut som en sammensunket sufflé. Det var som han automatisk tenkte at kampen hadde snudd, selv om Federers spill så langt ikke hadde vært imponerende.

Som etter manus vant Federer det tredje settet 6-0, og da var det aldri tvil om seieren. Baghdatis var tydelig preget av mange lange kamper, og kampen ble aldri spennende igjen. Federer traff med returene, og sørget for å la den krampe-plagede Baghdatis løpe mye.

Denne AO-tittelen kommer ikke til å gå inn i rekken av Federers beste turneringer. Til det spilte han for rustent gjennom alle de sju kampene. Likevel er det bare å beundre en fyr som klarer å kjempe seg gjennom kamper hvor han er langt unna toppformen.

Det er dette som kjennetegner toppspillerne: De vet at en motstander som treffer på alt, neppe vil gjøre det gjennom en hel kamp. Selv spillere som Agassi, Sampras og McEnroe hadde bare 2-3 kamper hver hvor alt var perfekt fra A til Å. Baghdatis spilte sannsynligvis sine beste to sett noen gang i begynnelsen av denne finalen. Men Federer klarte å henge passelig med, og når kyprioten hadde fyrt av sitt tyngste skyts, snek Federer seg inn i kampen og filleristet Baghdatis.

Likevel, det var ingen spesielt imponerende kamp av verdenseneren. Jeg tipper Ivan Ljubicic og David Nalbandian skulle likt å spilt i stedet for Baghdatis (som slo ut begge). De er mer rutinerte, og jeg tror begge ville slått Federer i den formen han viste i finalen. Federer fikk bare inn 53% av førsteservene, og hadde 48 upressede feil mot 50 vinnerslag.

Federer har nå sju Grand Slam-titler. Han har passert Edberg og Becker sine seks, og er bare en tittel bak Agassi og Ivan Lendl. Han kommer til å passere begge, kanskje til og med i år.

Alt å tape

Roger Federer spiller sin semifinale mot Nicolas Kiefer fredag morgen. Federer er nå i en vanskelig posisjon. Han har alt å tape, mot to motstandere som har alt å vinne.

Dette er nytt for Federer. I sine tidligere Grand Slam-triumfer har han spilt mot kremfolk mot slutten. Listen over Federers motstandere i GS-finalene er imponerende: Han har spilt mot Roddick, Safin, Hewitt og Agassi. Nå er Federer en kjempefavoritt til å vinne Australian Open, et stempel som bare har blitt sterkere siden Nadal og Safin trakk seg.

Kiefer har tapt de siste seks kampene mot Federer. Likevel, han tok sett fra Federer i både Wimbledon og US Open i fjor. Kiefer får mange baller tilbake, og server bra selv. Hvis Federer blir utålmodig, kan Kiefer ta et sett eller to. Jeg tviler på om han klarer kampen. Federer spilte fire og Kiefer fem lange sett i kvartfinalen.

Baghdatis har jeg sett spille i glimt. Han virker solid og kreativ, og er tidligere verdensener for junior. Han er bare 20 år gammel. Marat Safin var bare 20 da han spilte mot Pete Sampras i finalen av US Open i 2000, hvor Safin presterte det som mange mener er tidenes beste oppvisning i tennis. (Safin har selv sagt senere at den kampen ble en forbannelse for ham – samme hvor godt han spilte, var det ikke som i kampen mot Sampras.)

Baghdatis kan ta en Safin mot Federer i finalen, men fornuften sier seier til Federer.