Stikkord: Baghdatis

Skulle ikke vi to bli gamle sammen?

Roger Federer (Wikimedia Commons).

Ute? For resten av sesongen? Det var ikke sånn jeg hadde sett for meg de nært forestående runde og halvrunde bursdagene til meg og Roger Federer. Vi skulle spilt tennis, masse tennis resten av året. Han verden rundt, jeg stort sett i Stavanger.

Han blir 35 år den 8. august. Samme dag blir jeg 40, og jeg føler meg, bank i nettet, lett og fin i kroppen. Det gjør ikke Federer.

Sveitseren har en nesten skadefri karriere bak seg, men i år har han spilt lite, etter skader i rygg og kne. Naivt nok trodde jeg at Federer ville bli den første tennisspilleren på sitt nivå til å spille godt inn i siste halvdel av 30-årene uten å la seg merke av det. Som Tom Cruise sier i Vanilla sky: «Isn’t that what being young is about, believing secretly that you would be the one person in the history of man that would live forever?»

Federers karriere kommer ikke til å vare evig, som 2016 har vært en konstant påminnelse om. Alle større nyhetsredaksjoner har nekrologer for gamle celebriteter og samfunnsstøtter liggende på katalog klar til bruk den dagen de trengs. Jo eldre tennisspillere blir, desto oftere trekkes alderen inn i artiklene om dem – som naturlig er. Når Federer etter en skadeplaget sesong melder at han ikke skal spille mer i 2016, er det fristende å skrive den store oppsummeringen av karrieren hans og takke for alle minnene.

Vi kommer neppe til å se Federer prøve å spille en full sesong på touren igjen. Han er blitt mer og mer selektiv i spilleplanen sin de siste sesongene. Når  – ikke hvis, det har han selv sagt! – Federer kommer tilbake i 2017, tipper jeg han vil satse alt på noen få turneringer. Wimbledon er den eneste av Grand Slam-turneringene han har en realistisk sjanse til å vinne, slik jeg ser det. Andre grunner til å holde det gående tror jeg ikke han egentlig har. Fordelen med det er at han kan forlenge karrieren ved å belaste kroppen mindre. Men det å prikke inn formen til noen få turneringer er enklere sagt enn gjort, for Federer vil miste viktig konkurransetrening. Serena Williams kan komme «kald» inn og vinne turneringer på WTA-touren, men Federer kan ikke det på herresiden. Federers ranking kommer til å falle kraftig, noe som betyr tøff motstand tidlig i turneringene han velger å spille.

Livet slutter ikke ved 35, heller ikke for profesjonelle tennisspillere. Jeg fortsetter. Roger fortsetter. I 2017.

Andre Agassi, 36 år gammel mot Marcos Baghdatis:

Og selvsagt, 39 (!) år gamle Jimmy Connors:

Under: Björn Borg (20) mot et av Federers forbilder, Rod Laver (38).

Kjappe inntrykk fra US Open, andre dag

Marcos Baghdatis har vært på radaren etter godt spill i oppvarmingsturneringene til US Open. I går forsvant han i fem sett mot gamle Arnaud Clement. I kampen mellom to tidligere Australian Open-finalister (du er tennisnerd hvis du husker årstallene), var det Clement som var piggest mot slutten.

Fortsett å lese Kjappe inntrykk fra US Open, andre dag

Høstlige oppmuntringer for to bra menn

ATPMikhail Youzhny og Marcos Baghdatis har begge kjent vekten av forventning på skuldrene sine i løpet av karrieren. Baghdatis spilte en god finale mot Roger Federer i Australian Open 2006, uten at han klarte å etablere seg som en stabil toppspiller tiden etter. Youzhny har en av ATP-tourens lekreste backhander, og ble nasjonalhelt da han vant den femte og avgjørende kampen for Russland i Davis Cup-finalen, så langt tilbake som 2002.

Med andre ord: To solide spillere med klare kvaliteter, som neppe ville blitt gjenkjent på gata av andre enn de mest tennisinteresserte. Men når de aller beste forsvinner fra rampelyset om høsten, dukker folk som Youzhny og Baghdatis opp, klare til å vinne en turnering eller to, og en grei pengepremie.

Denne helga vant både Baggy og Yozzy (eller hva de kalles i garderoben) titler igjen; Baghdatis i Stockholm og Youzhny i Moskva. Ingen av disse turneringene står høyt i kurs på ATP-touren, for de er innendørsturneringer på slutten av året. Men likevel, de aller fleste profesjonelle tennisspillere i verden går gjennom livet uten å se snurten av et ATP-trofé av noe slag. Selv veteraner som Baghdatis og Youzhny vinner ikke titler hver dag: Dette var Baghdatis´ tredje tittel i karrieren, og Youzhnys femte.

Vel blåst, gutter!

Bildet: Youzhny smeller av en forehand.

[picapp src=»4/b/7/0/20th_International_Tennis_fa1e.JPG?adImageId=6628909&imageId=6856501″ width=»500″ height=»336″ /]

Finalspillere for den harde kjernen av tennisfans, få andre

Jeg håper arrangørene i Stockholm og Moskva har solgt unna finalebillettene på forhånd denne helga. Finalespillerne er ingen publikumsmagneter, for å si det mildt. I Stockholm spiller Baghdatis (noen som husker han?) mot Olivier Rochus. I WTA-turneringen i Moskva skal Schiavone møte hjemmespilleren Govortsova. Nei, jeg har heller aldri sett henne i aksjon.

To halvgamle veteraner

Er Lleyton Hewitt tidenes kjedeligste verdensener på herresiden? Jeg kan ikke komme på noen som er i nærheten av australierens gråhet. Hewitt var faktisk verdensener ved årsslutt i 2001 og 2002. Han henger fortsatt med i Australian Open, etter seier over Baghdatis.

Kampens beste poeng kom på 1-5 i fjerde sett, hvor Baghdatis var to poeng unna tap (0-30 i gamet). Han måtte løpe som en gal til backhanden sin, og slo den faktisk med en hånd ned langs linjen. Ikke verst for en som vanligvis bruker to. Hadde han bommet, ville han fått tre matchballer mot seg.

I stedet tok Baghdatis fire game på rad, og tok settet i tiebrak. Hewitt klarte å ta seg sammen, og tok det femte settet på sin femte matchball, 6-3. Neste kamp (åttendelsfinale) er mot Djokovic, og jeg tror Hewitt kommer til å få stygg juling.

Juan Carlos Ferrero nådde også verdenstoppen i de kaotiske årene etter Sampras og før Federer. Han møter David Ferrer i sin åttendelsfinale. Ferrer gjør mye av det samme som Ferrero (springer fort og lenge, og gjør få feil), men han gjør det bedre enn Ferrero. Ferrer i strake sett. Blir en festlig tungegymnastikkøvelse for kommentatorene: «Ferrer setter sin førsteserve til Ferreros forehand, Ferrero finter ut Ferrer med en frekk forehand».

Nytt år, nye nykommere

Hvem er Robin Haase? Han innledet året med å slå Marcos Baghdatis 6-3, 6-4 i Chennai i India. ATP sine sider forteller at Haase er nederlandsk og ranket 114 i verden. 19 år, 190 høy og 71 kilo tung.

En lang servemann, tipper jeg. Ved nærmere ettersyn ser jeg at jeg nok burde ha kjent til ham, for i fjor slo han blant annet Calleri og Berdych i ATP-turneringer, og spilte semifinale i Amersfoort.

Vi setter ham i avdelingen for unge og lovende.

Spanske favoritter

Denne saken handler om French OpenMorgendagens store kamp er uten tvil Rafael Nadal mot Lleyton Hewitt. Nadal slo Hewitt i tre tøffe sett i Hamburg for to uker siden. Han bør være uthvilt nå, og har i motsetning til Hewitt ennå ikke tapt noen sett.

Nadal er ikke tidenes beste på grus ennå

Den offisielle nettsiden har en omfattende, men litt tåpelig analyse i forkant. Nadal er god på grus, men å si at «Few would now disagree that Nadal is the greatest clay court player of all time», er latterlig. Bjørn Borg har seks titler fra French Open. Nadal har så langt to, som er mindre enn både Lendl, Wilander og Kuerten (tre titler). Nadal kan utmerket godt bli tidenes grusspiller, men han er det ikke ennå.

Hewitt spilte fem mot Gaudio og i forrige kamp fire mot Nieminen. Han er ikke så kvikk som før, og jeg tror Nadal kommer til å vinne i tre eller fire sett. Men Hewitt kommer garantert ikke til å legge seg.

Gamle Jonas Björkman

Nadals kvartfinalemotstander blir trolig Carlos Moya. Det er naturstridig at 35 år gamle Jonas Björkman er i fjerde runde av French Open. Svensken er best på raske dekker, og var i semifinalen av Wimbledon i fjor. Moya har ikke de sterkeste nervene i verden. Blir presset for stort, i en kamp alle sier at han kommer til å vinne enkelt? Jeg tror ikke det, tre sett for Moya, er min spådom.

Den andre kvartfinalen av nederste del av trekningen går mellom vinneren av kampene Djokovic-Verdasco og Andreev-Baghdatis. Djokovic bør være bankers, til tross for fire og fem sett i de to siste kampene. Verdasco er med i double også. Han må vel bli trøt av et sånt dobbeltløp? Sterkt å slå Ferrer i forrige runde. Andreev og Baghdatis er jevne, jeg tror Andreev forehander Baghdatis av banen og møter Djokovic i kvartfinalen.

Topper og bunner i 2006

Beste spillere: Amelie Mauresmo (under tvil) og Roger Federer (ingen tvil).

Beste kamp (på tv): Federer mot Baghdatis, finale i Australian Open. Federer fikk juling i de to første settene. Hadde ikke Baghdatis vært så kjørt før kampen, kunne verdenseneren fått bank.

Beste kamp (live): Safina mot Sharapova, åttendelsfinale French Open. Underskru, volleyer eller intrikat poengmakeri? Ha! Drit i det, gi meg heller dette: To jenter fast bestemt på å denge til hver ball så hardt de kunne, og aldri aldri aldri gi seg. Safina vant etter å ha kommet grusomt tilbake i tredje sett. Tungvektstennis for det neste tiåret. Hederlig omtale: James Blake sin oppvisning mot grusspesialisten Nicolas Almagro, på et seigt grusdekke.

Tall som bør huskes:
0. Antall gruskamper Rafael Nadal tapte i 2006.
1. Antall kamper Roger Federer tapte i Grand Slam-sammenheng i 2006.
2. Antall spillere Roger Federer tapte for i 2006.

Årets comeback: Martina Hingis fortsatte akkurat der hun slapp; som en av verdens ti beste spillere. Hun vinner neppe en Grand Slam igjen, men kjekt å ha henne på plass som en sportens grand old lady nå som Davenport har lagt opp.

Årets mest veltalende: Federer er høflig og Hingis er spydig, men ingenting slår Andy Roddick sine pressekonferanser. Reflektert, morsom og med mye selvironi.

God kondis

Denne saken handler om herretennisSesongen går mot slutten, og mange er slitne. Det pleier å være gjennomgangsmelodien, men i år er det litt annerledes. Sist uke vant James Blake, Nikolay Davydenko og Ivan Ljubicic hver sin turnering. Alle har gode sjanser til å kvalifisere seg til ATP-sluttspillet i Shanghai, og alle har spilt masse turneringer i år.

Baghdatis ligger på niende plass, rett bak Nalbandian. Jeg har mye mer lyst å se kyprioten i sluttspillet. Han får nok spille uansett, for de siste årene har det vært mange forfall til ATP-sluttspillet.